Karbonbalansen i svensk jordbruk kartlagt

Karbon er byggestein i alt liv. Gjennom plantenes fotosyntese omdannes karbondioksid i lufta til karbon og organisk materiale. Total årlig mengde av karbon som bindes inn i svensk jordbruk er beregnet til i overkant av 21 millioner tonn. Av dette føres rundt 6 mill. tonn bort gjennom produksjon av planter og animalske produkter. Dette kommer fram i en rapport fra Kunglia Skogs- och Lantbruksakademien (KSLA). Tall for karbonmengdene i eksport og import av landbruksprodukter ut og inn av Sverige er også beregnet, i tillegg til hva som tilbakeføres til landbruket fra storsamfunnet.

En slik samlet oversikt over karbonets kretsløp belyser mange viktige problemstillinger. Blant annet diskuteres arealbruk i husdyrholdet, som isolert sett kan oppfattes som ineffektivt mht. karbonkretsløp. Det er imidlertid viktig å utvide perspektivet til å omfatte husdyras betydning for jordas fruktbarhet i form av husdyrgjødsel, beiting og dyrking av flerårige vekster. Foruten at de kan nyttiggjøre seg av biprodukter og produkter som ikke er bra nok til menneskemat.

Parallelt med å beskrive karbonkretsløpet på nasjonalt nivå, har andre svenske forskere sett på karbonkretsløpet på gårdsnivå. De har utarbeidet en modell som beskriver den lokale karbonbalansen. Som forsøker å gi svar på hvor mye karbon som bindes i avling og avlingsrester, hvor mye går tapt og hvilket potensiale som finnes for å øke karbonlagringen i jorda. Begge disse arbeidene er utført i regi av KSLA. De ble presentert på et seminar som KSLA arrangerte 30.9.2021, se foredragene fra seminaret her.  

Det svenske forskningsrådet FORMAS har tatt initiativet til en kunnskapsinnhenting om vekstskiftets betydning for mengde karbon i jorda. I alt 125 vitenskapelige artikler inngikk i dette arbeidet. Mange av studiene bak artiklene stammet fra forsøk i Nord-Amerika, en del  fra europeiske land. Rapporten har funnet at flerårige vekster og belgvekster har positiv effekt på karbonmengden i jorda. Sammenlignet med ensidige vekstskifter har flere allsidige vekstskifter en positiv effekt på karboninnholdet. Rapporten omfatter også beregninger av samfunnsøkonomiske effekter av ulike typer vekstskifter.

Rundgren, G. 2021. Koll på kolet. Kolflödet i det svenska jordbruks- och livsmedelssystemet.Kunglia Skogs- och Lantbruksakademiens Tidsskrift nr. 2, 2021

Land, M. & H. Scharin 2021.Växtföljders påverkan på inlagring av organiskt kol i jordbruksmark. En systematisk översikt och samhällsekonomisk analys. FORMAS, Stockholm