Glyfosat i søkelyset

Omfattende bruk

Glyfosat har vært i bruk over hele verden i rundt 40 år og er i dag det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2023 ble det omsatt 290 tonn virksomt stoff av glyfosat i Norge, av i alt 503 tonn virksomt stoff av ugrasmidler. Foruten til bruk i jordbruket er flere av preparatene med glyfosat godkjent for bruk i hobbyhager. I 2017 ble lisensen i EU forlenget med 5 år, noe som anses som et kompromiss, da vanlig prosedyre er å godkjenne for 15 år av gangen. Ni land stemte mot fornyelsen, deriblant Frankrike og Italia. I november 2023 bestemte imidlertid EU-kommisjonen at glyfosat får fornyet godkjenning i 10 år, fram til 15. desember 2033. 

Uenighet om bivirkninger

Forskere, bønder og helsearbeidere har lenge satt spørsmålstegn ved om effektene på miljø og helse av glyfosat er så små som Monsanto og mange myndigheter mener. I 2015 konkluderte ekspertgruppa for forebygging og behandling av kreft, IARC, i Verdens helseorganisasjon (WHO), med at glyfosat trolig er kreftfremkallende. Imidlertid har FN’s matvareorganisasjon og EU’s organ for næringsmiddeltrygghet (EFSA) konkludert med at glyfosat ikke forårsaker kreft. Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) konkluderte i mai 2022 med at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende. De har har imidlertid konkludert med at stoffet kan føre til alvorlig øyeskade.

Forskning på miljø- og helseeffekter

En forskergruppe har gått gjennom forskning som er utført hittil mht. virkninger av glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA i jord, vann og levende organismer. Forskerne konkluderer med at det er behov for interdisiplinær forskning på effektene av vedvarende påvirkning av små doser med glyfosat. Deres arbeid ble presentert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet «Science of The Total Environment» i 2018.

Franske forskere har nylig påvist glyfosat i menneskelig sæd. Forskerne undersøkte 128 franske menn i ufrivillig barnløse par og fant glyfosat i sæden hos 73 av disse mennene. 72 av dem hadde glyfosat i blodet. Spesielt overraskende var det at innholdet av glyfosat i sæden var fire ganger høyere enn i blodet. Forskerne fant også at forekomsten av glyfosat hadde en sterk sammenheng med økt oksidativt stress. Oksidativt stress er en ubalanse mellom skadelige molekyler, frie radikaler, og kroppens evne til å nøytralisere dem. Dette kan medføre skader på celler og DNA. Forskerne påpeker at oksidativt stress sannsynligvis er en viktig mekanisme bak forekomsten av sykdommer som overvekt og kreft. De konkluderer med at resultatene i studiet tyder på at glyfosat har en negativ virkning menneskers reproduktive sunnhet - og muligens også for barna deres.

Van Bruggen m.fl. 2018. Review: Environmental and health effects of the herbicide glyphosate. Science of The Total Environment, Vol 616-617, s. 255-268

Vasseur, C. m.fl. 2024. Glyphosate presence in human sperm: First report and positive correlation with oxidative stress in an infertile French population. Ecotoxicology and Environmental Safety, Volume 278, 15 June 2024, 116410

Les mer

Kanissery, R. m.fl. 2019. Review: Glyphosate: Its Environmental Percsistence and Impact on Crop Health and Nutrition. Plants 2019 8(11), 499

Liu, M. m.fl. 2023. Maternal exposure to a glyphosate-based herbicide impairs placental development through endoplasmic reticulum stress in mice. Food and Chemical Toxicology, Volume 173, March 2023, 113640

Mattilsynet 2023. Spørsmål og svar om glyfosat. mattilsynet.no, 5.12.2023

Muola, A. m.fl. 2021. Risk in the circular food economy: Glyphosate-based herbicide residues in manure fertilizers decrease crop yield. Science of the Total Environment 750 (2021) 141422