Urter på friland

Enkelte urter er giftige og kan brukes for eksempel i plantevern. Urtene utgjør et mangfold av plantearter; ettfrøblada, tofrøblada, busker og trær. De kan være ettårige, toårige eller flerårige, kultiverte eller viltvoksende. Forskjellige plantedeler kan høstes, slik som blomst, blad, rot og frø.

Urter har vært brukt like lenge som mennesket har eksistert. Det fins flere eldre, skriftlige nedtegnelser som beskriver urter og bruken av dem. Noen av disse er mellom 2 000 og 4 000 år gamle og stammer blant annet fra India, Egypt, Kina og Hellas. Disse omtaler i hovedsak urter brukt som medisin. Med kristendommens utbredelse blei urtemedisin sett på som hekseri, men kunnskapen overlevde i klostrene gjennom hele Middelalderen. På den tida blei det innført ei rekke nye urteslag fra Sør- og Mellom-Europa til Norge. Etter hvert var det vanlig at apotekene anla egne urtehager. Universitetene etablerte botaniske hager, og mange urtebøker blei skrevet, bøker som omhandla urter i mat, drikke, til medisin og farging. Interessen for urter, både til te, krydder og ikke minst medisinske urter, er for tida sterkt økende.

Viktig å huske på i urteproduksjonen

• God planlegging.
• Velg rett art og sort i forhold til klima. Prøvedyrk gjerne flere slag.
• Al opp sjøl eller kjøp utplantingsplanter - det forlenger sesongen og gir urtene forsprang på ugraset.
• Vær nøye med oppalet.
• Etabler urtefeltet på et areal med god jord og godt klima.
• Plant hekk eller sett opp kunstig le om nødvendig, men unngå skygge.
• Legg opp til et fornuftig vekstskifte med belgvekster og ugrasregulerende vekster.
• Ta godt vare på jordstrukturen og mikroorganismene.
• Grunngjødsle jorda godt med fast husdyrgjødsel/kompost før etablering av flerårige felt.
• Legg opp til et rasjonelt dyrkingssystem tilpassa areal, ugrastrykk, tid, mekaniseringsgrad.
• Bruk et skånsomt vanningssystem.
• Dekk jorda mellom plantene for å unngå jordsprut.
• Høst tørre urter midt på dagen, helst i solskinn.
• Sorter bort misfarga og visna plantedeler, samt ugras.
• Pass på så ikke urtene kommer i kontakt med jord eller gjødsel.
• Legg urtene på tørka innen 1,5 time etter høsting.
• Tørk urtene ved maks 35-40 ºC.
• La ikke urtene ligge lenger enn nødvendig på tørka.
• Ikke knus/knekk de tørre urtene mer enn det normal håndtering fører til.
• Pakk de tørre urtene i papirsekker med tett plastsekk utenpå og merk dem skikkelig.
• Lagre tørka urter ved romtemperatur (20 ºC) og lav luftfuktighet (maks 70 % RH).
• Dekk lite herdige urter med fiberduk fra høst til vår eventuelt fra ettervinteren til tidlig vår.

Klima

Flere av urtene som dyrkes i Norge stammer frå Middelhavslanda og trives best i et solrikt, varmt klima. Noen har sin opprinnelse i Asia og er særdeles varmekrevende. Urter fra Nord-Europa og Nord-Amerika er mer herdige.

Mange av artene er flerårige. Ei god overvintring betyr mye for lønnsomheten ved dyrking av urter. Andre viktige faktorer er lengde på vekstsesongen, daglengde, antall døgngrader, temperaturvariasjoner, nedbørsmengde, snøforhold og frostfare i vekstsesongen.

Det er ikke utvikla et fullstendig klimasonekart for urter, men i Hageselskapets sortsliste finnes ei klimasoneliste for utvalgte urter (se H-angivelser i tabellen nedenfor). Dette er ei rettledning som ikke gjelder absolutt. Man må uansett bygge på egne erfaringer. Det er svært nyttig at urtedyrkere i et område noterer ned data som tid for planting, blomstring og høsting, samt avling og overvintringsresultat. Ikke alle urter kan dyrkes overalt, men i hver landsdel kan noen urter gi gode og årssikre avlinger.

Overvintring

Nær kysten på Sørlandet kan man dyrke de fleste arter på friland. Der er det vanligvis ikke problemer med overvintring for urteslag som anisisop, fransk estragon, gresk oregano, sitronmelisse, salvie, timian og lavendel. Flerårige urteslag som stort sett overvintrer greit over det meste av landet er løpstikke, grasløk, peppermynte, isop, bergmynte, kvann, kryptimian, purpursolhatt og russisk estragon.

Lokalklima

Lokalklima avgjør om lite herdige urteslag klarer overvintringa. Lune, solrike hellinger gir god vekst, gode overvintringsforhold og aromatiske planter. Kald luft samler seg på de laveste stedene i terrenget. Dyrking i søkk og på vindutsatte steder gir derfor dårlig vekst og usikker overvintring. Lehekker/-skjermer kan bedre mikroklimaet, men for mye skygge er heller ikke bra.

Vinterdvale

Flerårige planter må modne av før vinterdvalen, ikke høstes for seint og ikke skjæres for langt ned. Det trengs ei viss mengde bladverk for at røttene skal få nok opplagsnæring.

Frost og snø

Snøforholda har ofte større betydning for overvintringa enn temperaturen. Stabilt snødekke sørger for at jordtemperaturen holder seg nær 0 ºC. Barfrost fører til lavere jordtemperatur og tele. Veksling mellom mildvær og barfrost er verst og kan føre til skader på røtter og knopper.

Vinterdekke

Både overvintring og avling bedres ved å dekke med fiberduk fra høsten til våren. Dette er spesielt gunstig mot vårfrosten. Det er forska lite på rett tidspunkt for dekking og avdekking.

Erfaringer tyder på at dyrking på jordbærplast fører til dårligere overvintring enn dyrking uten plast. En årsak til dette kan være at røttene blir grunne.

Vinterherdigheten til de mest aktuelle urteslaga 

* Skalaen går fra H2 til H8. Plantene er mer herdige jo høgere tallstørrelsen er. Kilde: Sandnes (1997) og Hageselskapets Sortsliste

Vekstskifte

Det dyrkes både ett- og flerårige urter for salg. De flerårige artene har normalt to til fire høsteår i tillegg til planteåret.

Belgvekster er helt nødvendig i vekstskiftet på gårder med liten eller ingen tilgang på husdyrgjødsel. Belgvekstene bidrar med næring gjennom nitrogenfiksering, bedrer jordstrukturen, øker humusinnholdet og bedrer dermed vannhusholdninga, og hemmer rotugraset.

Belgvekstene kan slåes en til flere ganger og brukes til fôr, komposteres på overflata eller i haug, eller moldes direkte ned om høsten eller neste vår. Ei ettårig belgvekstblanding er aktuell før såing/planting av ettårige urter.

Ei toårig, kløverrik eng er aktuell i et vekstskifte med flerårig urter, fordi den samler mer nitrogen og holder godt på næringsstoffene. For å unngå at kvitkløver og gras blir et ugrasproblem, bør det dyrkes potet eller andre radkulturer året før etablering av urtefeltet.

Korn er en dårlig forkultur på grunn av at kveke og andre typer rotugras lett oppformeres. Andre negative forkulturer er urter med utløpere (for eksempel peppermynte og brennesle) og urter som formerer seg med frø på vokseplassen (for eksempel kamille og agurkurt).

Samdyrking

Det er lite kunnskap om hvilke urter som trives sammen (samdyrking), og hvilke som ikke må stå i nærheten av hverandre. I litteraturen er det nevnt at salvie trives sammen med rosmarin og at peppermynte liker kamille og brennesle.

Vekstrekkefølge

Det er forska lite på sjukdommer og skadedyr som angriper urter, og hva dette kan ha å si for vekstskifterekkefølgen.

Jord og jordbehandling

Lett, opplendt jord, gjerne sørvendt og i le er best til urter. Moldholdig sandjord, eller morenejord med lite stein, passer fint til de aller fleste artene. Det vil sjølsagt variere mellom de ulike urteslaga hvor tørr, fuktig, tung, eller lett jord de liker.

Timian og bergmynte trives godt på noe skarp jord, mens kvann, persille og løpstikke gjerne kan vokse på organisk jord (myr). Stiv leire er for tett, og lite omsatt myrjord er for kald og næringsfattig til urtedyrking.

Det er viktig at jorda er i god hevd før etablering, spesielt av flerårige felt. Jorda bør være mest mulig rein for rotugras. God drenering og god jordstruktur er viktig. Jorda bør arbeides så den blir laus og grei å håndtere. Bruk av plog og rotorharv gir et godt så- og plantebed.

Gjødsling og kalking

Urtefeltet bør ha pH rundt 6. Det er ingen forsøk som viser hvilke urter som må ha høy pH og hvilke som klarer seg på surere jord. Målet med gjødslinga er å få ei god avling som er rik på aroma.

Forsøk viser at mye nitrogen kan redusere innholdet av eteriske oljer i urtene, øke nitratinnholdet i bladene og gjøre plantene mer utsatt for soppsjukdommer. Frøurter er i tillegg fosforkrevende, mens store bladurter har større behov for kalium.

Husdyrgjødsel og kompost

Et urtefelt bør gjødsles godt med fast husdyrgjødsel (2 til 4 tonn per dekar) eller kompost før etablering. Ei optimal gjødselhåndtering med minst mulig tap av næringsstoffer er viktig.

I tillegg betyr belgvekstblandinga i vekstskiftet mye for tilgangen på næringsstoffer. Den kan frigjøre 5-10 kg nitrogen per dekar.

Tilleggsgjødsling

Eldre felt kan ha behov for tilleggsgjødsling. Man kan da gjødsle tidlig om våren med en form for fastgjødsel, kompost, pelletert hønsegjødsel eller lupingjødsel (økologisk).

Tilførsel av konvensjonell husdyrgjødsel og husholdningskompost er omtalt i Debio-regelverket.

Gjødselvann

Enkelte dyrkere eksperimenterer med å tilføre filtrert gjødselvann gjennom vanningssystemet. Dette passer best der urtene dyrkes på plast. Da kan det også gjødsles i vekstsesongen.

Les mer

Børtnes, G. & R. Mordal 2010. Avling og kvalitet av karve (Carum carvi) samla inn frå heile landet. Bioforsk TEMA nr. 8, 2010 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Glattladpersille (Petroselinum crispum var. neapolitanum). Prøvedyrking 2006. Bioforsk TEMA nr. 12, 2009 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Prøving av kamille (Matreicaria recutita). Bioforsk TEMA nr. 10, 2009 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Dill (Anethum graveolens). Resultat frå prøvedyrking i tre år.Bioforsk TEMA nr. 9, 2009