Tjønnås Økogard – med himmelen som nærmeste nabo
Høyt over havet, med utsikt mot Blefjell, ligger gården Tjønnås. Her driver Torild Møinichen og Gunleik Skårdal økoturisme og tar imot tilreisende fra hele verden.
Fra mjølkeproduksjon til mangesysleri
Det var interessen for folkemusikk som førte dem sammen. Som ung jente kom agronomen Torild – med utdanning innen musikk, for å jobbe på gård i Gransherad. Der møtte hun odelsgutten og felespilleren Gunleik. Allerede som 12 åring hadde Torild bestemt seg for at hun ville bli bonde. Da hun traff en kjekk odelsgutt som i tillegg var interessert i musikk var den beskjedne bondesønnen sjanseløs mot den livlige jenta fra Kolbotn.
Nå er det snart 40 år siden Torild og Gunleik overtok drifta på Tjønnås i Hjartdal kommune i Telemark. Den gang var det kyr på båsen. De fortsatte å produsere melk i nesten 20 år før de ga seg i 2003. I likhet med mange gårder i Norge er det mangesysleri på Tjønnås. Gunleik er pensjonert snekker, mens Torild er ansatt som organist i Hjartdal i 50 % stilling. I tillegg har hun elever på kulturskolen, og er kordirigent.
Satser på økoturisme
Omfanget av den tradisjonelle gårdsdrifta – som drives økologisk, er tona litt ned til fordel for satsing på turisme, med sertifisering fra Norsk Økoturisme. Det betyr at de tilbyr natur- og kulturopplevelser med lokal forankring og ekte møter med mennesker og natur. Både naturen og lokalbefolkninga skal nyte godt av turistene, og aktiviteter som tilbys skal ikke føre til noen negative konsekvenser, hverken for natur eller kultur.
Hun har ideer, han bygger
Torild legger ikke skjul på at hun er en energisk dame med mange ideer. At mannen er snekker, har vist seg å være en meget vellykka kombinasjon. De samarbeider godt og får satt ideene ut i livet. Vedfyrt bakerovn, gårdsbutikk og gjestehus er noe av det paret har bygd opp, sammen med sine to sønner. Et brennende ønske om å ta vare på gamle tradisjoner og bygninger står sentralt i hele prosjektet på Tjønnås. En del av konseptet med økoturisme er at gjestene får delta i gårdsarbeid hvis de ønsker det. Praktisk arbeid begynner å bli fjernt for mange, i tillegg bidrar det til å øke forståelsen for hvor maten kommer fra, og hvor mye innsats og omtanke som kreves. Et par vegetarianere som var på besøk sa at de godt kunne spise kjøtt hvis de visste at husdyrene hadde det så fritt og godt som på Tjønnås.
Selve gårdsdrifta består av en besetning med sauer av rasen Grå Trønder (30 vinterfôra), 25 høner, 80 daa bratt og tungdrevet jord, Norges minste økologiske godkjente eplehage (3 trær) og et par bikuber.
For Torild er det viktig å opprettholde den lange tradisjonen med drift på gården.
- Vi vil ikke bare bo her – det skal drives. Vi gir oss aldri, og nå er neste generasjon klar for å overta, forteller hun.
Lokal mat og opplevlser
Maten som serveres til turistene produseres i stor grad på gården. Brødet bakes i den vedfyrte bakerovnen, i tillegg lages det flatbrød og kling. Fenalår og spekeskinke tørkes på stabburet. De har egen eplemost, honning, poteter og egg, og bær fra skogen blir til syltetøy.
Ferske lammelår og intet mindre enn himmelske sauepølser laga fra egne dyr og frittgående gris fra Bø, står på menyen for gjester som bestiller frokost eller middag. Det meste finnes også i gårdsbutikken.
Omgivelsene, gjestehuset, den ekte maten, dyra og mulighetene til friluftsliv både sommer og vinter er noe av det gjestene kan oppleve. I tillegg er fortellinger om gårdens historie, gamle spøkelser og musikalske innslag med hardingfele og andre instrument fra vertskapet på programmet. Gjestene har ulike behov. Noen er aktive, mens andre bare vil være i fred med ei god bok. - Her kan du høre dine egne tanker, sier Torild, som synes det er veldig spennende å få besøk fra hele verden.
De fleste gjestene finner fram til Tjønnås via booking.com. For to som liker praktisk arbeid bedre enn timer foran datamaskina, har det å nå ut til kundene vært en utfordring. Det gjelder også alt papirarbeidet som følger med å ha en sertifisering for økoturisme. Torild uttrykker frustrasjon over at det er mange som skal ha en bit av den økonomiske kaka når man har en bedrift, uavhengig av om man er stor eller liten.
Lang historie
Den første bosettinga på Tjønnås kan spores tilbake til 700 år e.Kr. Under svartedauden ble gården lagt øde, og etter det ble den brukt som seter i 200 år. På 1600-tallet var det stort behov for saktevokst furu til seilskuter, men mye gikk også til å bygge opp igjen London etter storbrannen i 1666. Dette var ei storhetstid, fram til 1900, for Tjønnås som da var en betydelig gård med 12 000 daa skog. I 1905 ble gården kjøpt av en prest, og i hans tid ble det sagt at det var spøkelser i våningshuset. Den historien fortelles til gjester som nyter "Afternoon tea" i Uppstugu, som var prestens residens. Huset er nå eksteriørmessig restaurert tilbake til det opprinnelige for 115 år siden. I 1942 fikk besteforeldrene til Gunleik kjøpe gården. De bygde verksted, smie og nytt fjøs, hadde gårdsdrift med flere dyreslag, og tok imot påsketurister.
Verden trenger Tjønnås
Mange lever i en konstant «rushtid», fjernt fra jorda og naturen vi lever av. Torild er overbevist om at økoturisme har en framtid. Det er mange som har behov for å komme seg vekk fra hverdagen og koble helt av i fredelige omgivelser. På Tjønnås kan de oppleve å bli slitne av fysisk arbeid, spise kortreist og naturlig mat, studere stjernehimmelen, kanskje få oppleve nordlyset, gå på “kjærlighetsstien”, og bare være sammen.
Den ene sønnen på gården står klar til å drive prosjektet videre og energiske foreldre står klare til å bidra så mye de kan i fortsettelsen.
Les mer
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no