Stor gård, mange hender og nye muligheter

Nye drivere på gården

Heiner Hansen møter oss på tunet en tidlig mandags morgen. Han har akkurat avsluttet den tredje vekstsesongen som bonde på Fokhol. Sammen med kona Lea var han praktikant på gården fra 2014 til 2016, men de dro etter hvert tilbake til hjemlandet Tyskland. Da de fikk høre at det trengtes nye folk på gården, satte de kursen nordover igjen. Nå bor familien på fire i sidebygningen nærmest Gjestehuset. Her finner vi også Luis, med ansvar for hesteholdet. Tre andre faste medarbeidere holder til i andre hus, og i øverste etasje i Gjestehuset bor tre praktikanter. Det er mange mennesker på Fokhol, og det er mye å finne ut av når en så stor gård skal drives i fellesskap. Hver dag starter med morgenmøte klokka 8, og klokka 14 er det et nytt kjapt møte for å sjekke hvordan det ligger an med de mange arbeidsoppgavene. I tillegg er det ukentlige møter for å planlegge neste uke, og søndagsmøter for å utvikle samarbeidet.

Biodynamisk drift siden 1990

Fokhol er en stor gård, som ble drevet av Stange kommune fram til 1990. Det store Gjestehuset var da et aldershjem. Rundt 1985 ble det klart at gården skulle selges, og en gruppe mennesker i nærområdet så på dette som en god mulighet til å styrke det biodynamiske jordbruket. Flere av dem hadde i flere år arbeidet på nabogården Alm Østre, som på den tiden var blitt et kraftsenter for biodynamisk landbruk i Norge. I 1990 ble kontakten mellom kommunen og Stiftelsen Fokhol Gård undertegnet, og det første forpakterlaget på Fokhol ble etablert. Det ble bygget opp en besetning med 30 NRF-kyr for melkeproduksjon, og ellers en allsidig produksjon av mest mulig matvekster i tillegg til fôrdyrkingen, både korn og grønnsaker.

Gårdsdrifta har vært biodynamisk siden starten. Gjestehuset har også vært et viktig element. Her kan opptil 22 mennesker overnatte på enkelt- eller dobbeltrom, og glede seg over veldig god og hovedsakelig vegetarisk mat basert på gårdens egne ressurser. I dette huset har svært mange mennesker fått sitt første møte med biodynamisk landbruk gjennom årene, som deltakere på ulike møter eller kurs, eller på praksisopphold for Steinerskoleelever. I dag er Gjestehuset tilknyttet et nettverk av overnattingssteder for pilgrimsvandrere.

Økologisk kretsløpsjordbruk

Gården har deltatt i flere forskningsprosjekt, blant annet en studie av næringsbalanse på gårdsnivå og analyser av registreringer gjort i gårdsdrifta i årene 2014-2017, inspirert av BERAS-prosjektene (2003-2006 og 2010-2014). Studien viste at i et økologisk kretsløpsjordbruk kan man redusere utslipp av både næringsstoff og klimagasser sammenliknet med nasjonale tall. Den viste også at Fokhol gård kan forsyne om lag 600 mennesker med mat. BERAS-prosjektene (Building Ecological Regenerative Agriculture and Society) var inspirert av den alvorlige forurensningssituasjonen i Østersjøen, som jordbruket må ta sin del av ansvaret for. Gjennom undersøkelser på 48 gårder i Sverige og andre land rundt Østersjøen ble det vist at det kan være mulig å være selvforsynt med mat i Baltikum, samtidig som forurensningen fra landbruket blir redusert.

Nytt fjøs til 30 kyr

I slutten av oktober 2024 er det byggingen av nytt fjøs på nordsida av den store låven som krever oppmerksomhet på Fokhol. Det er gravd et stort hull i bakken for å få plass til en landkum på 400 m³. I nyfjøset skal kyrne gå på halmtalle, men landkummen vil få tilførsel fra et skrapeareal, og fra melkestallen. I dag melkes fortsatt 30 kyr i hver sin bås med rørmelkingsanlegg, så det å få samlet seks kyr av gangen i god arbeidshøyde i en melkestall blir en stor framgang. Til forskjell fra mange andre bønder har de klart den bragden å få støtte fra Innovasjon Norge til det nye fjøset uten å måtte utvide produksjonen.

Åpen for besøk

Heiner tar oss med på en vandring rundt tunet, og med den størrelsen som er på bygningene her så blir det en god spasertur. To steder er det nå gravd og lagt til rette for dammer i fordypninger i landskapet der vannet pleide å samle seg. Her kan det bli et større biologisk mangfold med besøk av fugler, det kan bli badstubad, og kanskje skøyteis hvis værgudene er nådige. Et hyggelig lekehus med sklie og benker inviterer forbipasserende til å ta en pause. 

Gårdsbutikk med selvbetjening

Den selvbetjente gårdsbutikken byr på et imponerende mangfold av grønnsaker fra gården. Biodynamisk helkorn og mel er også til salgs, malt på steinkvern på nabogården Alm. I gårdsbutikken finner vi både økologimerket og Demetermerket, og til og med gamle papirposer fra Helios. Helios var et andelslag som ble stiftet i 1969 for å få biodynamiske varer fram til norske forbrukere. I mange år var organisasjonen en viktig del av det biodynamiske miljøet i Norge, og det ble bygd opp flere Heliosbutikker blant annet i Oslo og Bergen, og et stort lager og ei mølle med steinkvern på Slemmestad sør for Oslo. Våren 2008 gikk Helios konkurs, men navnet er fortsatt i bruk som et varemerke for økologisk mat.

Hest som trekkraft

Med i alt 965 dekar fulldyrka jord er Fokhol en stor gård med allsidig mat- og fôrproduksjon. Dermed er det også behov for mange redskaper. Flere av dem er tilpasset arbeidshest som trekkraft, enten i to- eller firspann. Det er fire ardenner-hester på gården, og spesielt i grønnsaksdyrkinga kommer disse til sin rett. Tidligere sirkulerte de ulike grønnsakskulturene med korn og eng i et vekstskifte på hele arealet, men siden 2023 er alt av grønnsaker samlet på et eget skifte nær tunet, på ca. 60 dekar. Dette arealet har et eget vekstskifte, og her forsøker man å drive helt uten bruk av fossil energi.

Hvorfor biodynamisk drift?

I et av møterommene i Gjestehuset får vi en samtale med Heiner og Lea, som er ansvarlig for fjøset og melkekuene. Det er litt ekstra arbeid nå mens nyfjøset bygges, med tungvint tilgang til fôr og strø. Kuene blir derfor delvis fôret ute i luftegården, så her får vi håpe at det har regnet fra seg for en god stund.

Så, hvorfor vil to unge mennesker fra Tyskland slå seg til i Stange og drive biodynamisk landbruk? Det enkle svaret er at det er de nødt til, for det står jo i vedtektene for Stiftelsen Fokhol Gård. Gården skal drives biodynamisk, det må drives noe forskning, og det skal utdannes mennesker her. Det personlige svaret er at biodynamisk er en av de beste måtene å jobbe med dyr, jord og planter på. For eksempel er det viktig at kuer ikke skal avhornes. Det er en grunn til at de har horn, og dette tas på alvor i biodynamisk landbruk.

Med tanke på preparater, såtider og liknende særtrekk ved det biodynamiske, så er det ikke enkelt å forstå hva det egentlig er som virker. «Det er en tolkning i det å bruke preparatene», sier Heiner. En svært god hjelp er at de fikk støtte fra Berlefondet til å kjøpe en spesialbygd traktorsprøyte til kisel- og humuspreparat. Med tolv meters spredebredde er det mulig å sprøyte humuspreparat til og med på beitene. De lager preparatene selv på gården. En utfordring er å få horn og andre dyreorganer tilbake fra slakteriet. Riktignok kan kuhorn brukes i mange år, men det trengs mange horn til preparater på et så stort areal.

Eurytmi under fjøsbygginga

Et interessant eksempel på hva som kan skje i hverdagen på en biodynamisk gård, er da en gjest med utdannelse i dette fikk med seg alle på eurytmi i det nye fjøset, før betongdekket stivnet. Eurytmi, hva er nå det? For elever på Steinerskolen er dette et obligatorisk fag. En bevegelseskunst, noen vil kanskje si en dans, der man gir uttrykk for kvaliteter i ord og musikk gjennom bevegelse, gjerne med hjelp av fargerike slør og enkle drakter. Eurytmien ble utviklet i samarbeid med Rudolf Steiner, og det var særlig Lory Smits, og Steiners ektefelle Marie von Sivers som sto for dette. På Landbrukskurset i Koberwitz i 1924 ble pinsemorgen feiret med en stor eurytmiforestilling i byen Breslau (nå Wrocław), hvor de fleste av kursdeltakerne bodde. Kanskje blir det bedre betong av eurytmien i fjøset? Kanskje vil kuene trives enda bedre? I alle fall fikk de som var med, et minne for livet som knyttet dem sterkere til både Fokhol og fjøset.

Krevende arbeid

Medarbeiderne på Fokhol snakker godt norsk, men kommer fra Tyskland eller USA. Praktikantene kommer som regel fra Tyskland, Østerrike eller Nederland, eller fra den økologiske landbruksskolen Kalø på Jylland. Medarbeiderne på Fokhol har ikke noe enkelt svar på hvorfor så få norske ungdommer tiltrekkes av biodynamisk landbruk, men kanskje er det rett og slett for anstrengende? For det er ikke noen enkel vei de har gitt seg ut på. I fjøset starter arbeidsdagen 05:30 hver dag, året rundt. De faste medarbeiderne prøver å holde seg til en åtte timers arbeidsdag, og å få tid til møtene som trengs i arbeidstida, men det er ikke alltid mulig.

Stiftelsen Fokhol Gård har ansvaret for drifta

Tidligere var det et forpakterlag som drev gården, men i dag er det stiftelsen som bærer hele det økonomiske ansvaret og som eier alt som gården består av. Dermed må medarbeiderne også være med på, sammen med stiftelsens styre, å fastsette sin egen lønn. De seks faste medarbeiderne er alle formelt sett daglig leder, med hver sine ansvarsområder. I praksis omtaler de seg selv og hverandre som ANSere (ansvarlige). I tillegg til de faste er det tre ansatte medarbeidere, og i gjennomsnitt fem praktikanter – flest i sommersesongen.

En kan ikke forvente at alle medarbeiderne vil bli på Fokhol et helt liv. Stiftelsen setter av penger på et fond som er øremerket økonomisk støtte til medarbeidere som vil avslutte engasjementet på Fokhol. Når det trengs nye, har man nå fått en god erfaring for at man kan høster fruktene av tidligere innsats. For eksempel kommer stadig unge mennesker tilbake som gratishjelp om sommeren, kanskje flere år etter at de opprinnelig var innom en gang som skoleelever på ukesopphold eller omvisning. Styret for stiftelsen har 6-8 medlemmer, to av disse er fra de faste medarbeiderne. Styrevervet blant dem går på omgang, med skifte hvert andre år.

Biodynamisk er også regenerativt

Landbrukskurset har fortsatt en betydning for driverne på gården. For Heiner er det viktig å vise at biodynamisk landbruk også er regenerativt. «Det er viktig å vise omverdenen at vi fortsatt er her og har holdt på med dette i nesten 100 år!» sier han. I Tyskland bruker man ikke så mye ordet biodynamisk om driftsmåten, men snakker i stedet om Demeter-jordbruk. Demeter-merket er bedre kjent i utlandet enn i Norge, der mange forbinder det med ekstra god kvalitet. Det koster penger å drive en egen merkeordning, og det er ressurskrevende å drive både regelverksutvikling og å kontrollere bruken av merker. For et internasjonalt merke som Demeter er det krevende å ha like regler i hele verden. Hva skal man gjøre når visse preparatplanter ikke fins i Sør-Amerika?

Det sosiale er viktig!

Heiner ser betydningen av organisasjonsarbeid, og deltar nå i styret i Biodynamisk forening. Han ser også fram til at det kan bli noen kvelder utover vinteren hvor biodynamiske bønder fra nærområdet kan møtes, studere noe sammen og utveksle erfaringer og ha det hyggelig. På Fokhol er det en god tradisjon med å holde fester for å samle venner og kjente, som faste kunder og naboer. De har god erfaring med å holde en plantesalgsfest om våren. Årets høstfest foregikk ute i låven, og de tenkte at det kanskje skulle bli litt stusslig med kaldt vær, mye klær og enkel standard, men det ga en nærhet til det daglige arbeidet og til dyra i fjøset. Etter en fin kveld ville mange ville være med og hilse på kuene da de kom inn igjen i fjøset etter en lang sommer på beite, og for barna var det veldig fint å få være med å melke og kjenne smaken av naturlig varm melk.

Stor gård med mange muligheter

Melkeforedling er et område det kan være aktuelt å gjøre noe med framover, når arbeidet i nyfjøset er blitt rutine. «Vi er i startfasen ennå, og har måttet lage nye visjoner mange ganger», sier Heiner. Et åpent spørsmål er om Fokhol i større grad kan bli et sted der flere kan oppleve en gårdsdrift. Kan man komme hit og ha ferie? De har forsøkt å holde Gjestehuset mest mulig åpent via booking.com, og det ble fullt hus gjennom en lang sommersesong. Dette bar seg økonomisk, men det er jo ikke hotelldrift de som driver gården har lyst til å holde på med. Gjestehuset er både en viktig ressurs og en stor utfordring.

En positiv erfaring er en blomsterhage som opprinnelig ble etablert for at folkene på gården skulle ha et vakkert sted å være, og tilgang til blomster. Da oppdaget de hvordan hagen tiltrakk insekter, og ikke minst forbipasserende som stoppet opp. Med en benk i midten ble folk invitert til å sette seg ned, og året etter ble det tilbud om selvplukk. Dette økte handelen i gårdsbutikken, særlig mot helg. Et høydepunkt var den dagen da en sjåfør fra Sirkula-bilen (lokal renovasjon) stanset og plukket en bukett før han kjørte videre!

Les mer

• Kjelsvik, M.N. 2024. Ny vår på Fokhol gård. Renmat.no, 14.10.2024
• Papenhagen, R. & R. Andersen 2022. Generasjonsskifte på Fokhol gård. cultura.no, 13.6.2022
• Matprisen 2024: Debioprisen til fire biodynamiske gårder
• Beras International, BERAS
• Fokhol gård. fokhol.no
• Helios Engros
• Eurytmi
• Støtt kuene på Fokhol! Bli med på en SPLEIS