Skimakern, Budeia og de økologiske geitene deres

Mangfoldig bakgrunn

Kathrin og Thomas er ikke oppvokst på gård, men Thomas tilbrakte somrene på onkelens gård i oppveksten. Kathrin er utdannet naturforvalter og jobbet tidligere som miljøvernleder i Rauma og naturoppsyn på kysten. Thomas har bakgrunn som redningsmann og veileder i friluftsliv. Etter friluftslivsstudiet, har han jobbet med restaurering av gamle bygg og fordypet seg i skimaking. I Rauma hadde de seks villsau, og Kathrin arbeidet med ull og skinn på fritida.

Da de bodde i Rauma, hadde søsteren til Thomas flyttet til en geitegård Øystre Slidre. Hun tipset dem om at Nørrestogo gård, bare 5 km unna, var til salgs. Kathrin og Thomas hadde liten erfaring med gårdsdrift eller geiter, bare de få sauene, samt høner og kaniner tidligere i livet. Men da de kjøpte gården i 2006, som også omfatter Olestølen seter, fikk de ei geit i gave. Med god hjelp og støtte fra søsteren og svogeren til Thomas startet de med geit, og nå består flokken av 46 melkegeiter og to mohairgeiter. Til sammenligning har en norsk melkegeit-besetning i gjennomsnitt 135 årsgeiter. Gården ligger i Heggenes, ca. 600 moh., mens setra ligger i Skammestein, ca. 1000 meter over havet, omtrent 18 km unna.

Melking en gang per dag

De driver en av svært få norske gårder med økologiske melkegeiter. De har ingen melkekvote og foredler all melka selv til ulike produkter. I motsetning til hva som er vanlig, med to melkinger daglig, melker de sine geiter kun én gang om dagen.

 - Driftsformen har vi utviklet selv. Vi har prøvd dette over mange år, og vi har avlet frem geiter med små jur. I tillegg til at vi ønsker melking en gang daglig er det også for å forhindre skader på jura når geitene går i terrenget. Vi er ute etter osteutbyttet. Våre geiter melker litt mindre enn andre, men til gjengjeld får vi en litt mer konsentrert melk. At vi bare melker én gang om dagen, handler også mye om tid. Vi skal gjøre slåtten på gården samtidig med at geitene er på setra, og melkinga på setra er tungvint og tar tid. Melkestallen der har bare åtte plasser, mens det på gården er 16 plasser, forteller Kathrin, som også kaller seg Budeia.

Økologi i praksis

De har utviklet en årssyklus for geiteholdet som passer både gården og stølen. Geitene kjeer i mars-april, litt senere enn det som er vanlig. Kjeene får gå med geitene lenger enn det som er vanlig. De dier mora i 6-8 uker før de avvennes. Melkinga av geitene starter i mai, etter at kjeene er avvent, og avsluttes 1.oktober. 

- Geitene melkes i totalt syv måneder i stedet for de ti månedene som er vanlig. Geitene får da fem måneder fri fra melking. Fem av måneder med melking og ysting skjer i grassesongen, hvor vi får den beste melka. Vi vil ikke bare kalle det for «økologisk», men tenke helhetlig over bruk av ressursene. Målet vårt er ikke å produsere mest mulig melk og ost, men å balansere energiinnsatsen med uttaket. Geitemelka er et fantastisk råstoff, fra dyr som har gått på utmarksbeite og kan velge fritt på øverste hylle hva de spiser. Vi bruker kraftfôr kun som lokkemiddel og ikke som fôrressurs. Hvis det er dårlig med grovfôr om våren, kan det hende vi kompenserer litt med fiberrikt kraftfôr, men det er veldig viktig å ha et godt grovfôr. Vi kunne brukt mye kraftfôr for å øke produksjonen, men vi vil heller gjøre det på en mer økologisk og ressursvennlig måte. Likevel foredler vi over ett tonn med ost og andre melkeprodukter per år, forteller Kathrin.

- Det er vanlig å fôre opp kje på tørrmelk og kraftfôr etter de har blitt tatt fra mora innen de første dagene etter fødsel. Det ønsker ikke vi, og det gir ikke det samme gode kjøttet som når de fôres på morsmelk! Etter avvenning får geitekjeene myse fra osteproduksjonen. Geitekjeene som skal bli melkegeiter, beiter på et eget område på gården. De har et kjempestort beite med variert vegetasjon og terreng. De blir ikke med på setra siden de ville fortsatt med å die mødrene sine, sier hun.

Verken kjeene eller geitene fôres med kraftfôr, dermed kan man si at de er grasfôret. Kraftfôr brukes kun litt som lokkemiddel på beite.

- Det går bra så lenge de får det de trenger av gress og urter, busker og lauv, og de får selvsagt saltstein og mineraltilskudd. Tolv geitekje sendes til turisthytta Gjendebu i Jotunheimen hver sommer, hvor de «jobber» som skjøtselsbrukere før de slaktes i september, forklarer Kathrin.

Hjemme på gården går geitene på halmtalle. De har fôrhekk både inne og ute. Dette fungerer bra, ifølge Thomas:

- Geiter har tørr avføring, og med fôrhekkene spres høyet som vrakes utover, så vi trenger ikke fylle på med halm om vinteren. Kanskje vi fyller på litt om våren når det blir flere kje og mer urin, men ellers holder det seg tørt og lettvint. Drømmen er å kunne bygge kombinert høytørke, fôrrom og husdyrrom, hvor geitene kan ete seg innover.

Geitene har fri tilgang til luftegård, både med og uten tak. I luftegården får geitene lauv og trær å gnage på.

- De liker godt å gnage barken av trærne og trives ute i luftegården om vinteren, kanskje rundt halve tiden. Men hvis det er kaldere enn -10 er de litt mer inne, forteller Thomas.

Det gode liv på setra

Geitene er på setra fra juni til september. Klimaet endrer seg, og dagen for flytting til seters kommer tidligere hvert år. 

- Da vi begynte for 15 år siden, flytta vi ikke før i slutten av juni, men nå i år kunne vi ha flytta i første uka i juni. Geitene går fritt, men vi har GPS-klaver på tre av dem for å kunne følge med hvor de er. Flokken holder sammen, og vanligvis kommer de av seg selv til melking. På slutten av beitesesongen, når det blir høst og sola står opp seint, ligger de gjerne på fjelltoppene og ser ingen grunn til å komme ned til melking før sola er kommet nede på stølen, smiler Kathrin.

På setra har de et mobilt mikroysteri i en tidligere matvogn. Geitene melker totalt rundt 100 liter per dag, og annenhver dag ystes det rundt 200 liter. En avløser hjelper til med ysting og melking. Mange ungdommer fra ulike land kommer for å lære om økologisk landbruk gjennom praktisk arbeid, særlig på setra. I år har de hjelp av ei fra New York og ei fra Tyskland, i tillegg til to franske studenter, som har praksis i åtte uker.

- Det krever en viss tilpasning å bo på setra med utedo og uten vann og strøm, så vi ønsker at de frivillige medhjelperne blir her i minst tre uker, sier Kathrin.

- På setra har vi åpent utsalg to dager i uka, hvor man også kan få kjøpt kaffe og kake. Det kommer mye folk hit om sommeren, vi kunne egentlig hatt åpent hver dag, men det har vi rett og slett ikke tid til, sukker Kathrin.

– Det skal melkes og ytres, og varer må pakkes og leveres til lokale utsalg og restauranter i nærområdet.

 Mange produkter fra geitene

Kathrin og Thomas selger det meste av produktene sine fra stølen og gården. Produktspekteret deres er imponerende bredt med tanke på den relativt lille produksjonen av geitemelk.

- Vi startet med tre geiter, og på 15 år har vi økt besetninga gradvis, samtidig som vi har bygd opp et solid kundegrunnlag. Vi har jo utsalg på stølen og en liten gårdsbutikk hjemme på gården. Bitibua på Beitostølen, et par gårdsutsalg og Fagernes landhandel selger produktene våre, vi selger til noen faste restauranter og vi arrangerer marked. Vi er også med i Reko-ring og det er mange hyttefolk som kjøper produktene våre. Min drivkraft er å vise at vi kan lage ost av høy kvalitet på utmarksbeite. Det er utrolig mye god mat man kan lage av geitemelk. Jeg har nettopp laget yoghurtis. Den er bare nydelig, sier Kathrin.

Kathrin er opptatt av å balansere tradisjon og innovasjon. Hun ønsker å bevare tradisjonene samtidig som hun utvikler nye produkter av melka. I tillegg til forskjellige oster, som hvit og brun geitost, blåmuggost, fetatype ost, kremost og modna kremost, lager hun også smør, rømme, yoghurt og syrnet geitemelk. Brunosten, eller brim som den heter i Valdres, lager de kun på setra, i en vedfyrt jerngryte. Kathrin har stor interessere for ost. Hun deltok i oppbyggingen av Norsk Gardsost og jobbet med foreningen i ti år. I dag er det over 130 småskala gårds- og stølsysterier i Norge.

Kathrin og Thomas selger ikke bare melkeprodukter. Alt geitekjøtt utnyttes, årlig lager de rundt 500 kg spekepølse, som lokalt kalles kurv, med ulike smaker. De har mottatt flere priser og diplomer, både for oster og for kurv. Alt kjøttet selges direkte til privatpersoner fra gården og setra. Bukkekjeene slaktes etter avvenning og Kathrin understreker at kjøttet fra disse er ekstra mørt og godt fordi dyra har levd på bare morsmelk.

Mangesysleri

Hvorfor kaller Thomas seg for Skimakern? I samme bygning som geitefjøset er det et rom med massevis av treski. Her holder Thomas kurs i å lage heltreski.

- Jeg er fascinert av å jobbe med tre og det å kunne lage akkurat de skiene man vil. Jeg holder rundt 7-8 kurs fra november til mars. Kursene varer fra torsdag til søndag, og hver deltager lager seg et par treski. Egentlig kunne jeg ha jobbet med slike kurs hele tiden hvis jeg ville. Mange er interessert i kursene, og det å jobbe med natur er viktig for meg, sier Thomas.

På fjøsveggen er det solfangere som lager varmtvann som brukes til oppvarming på gården. Thomas er interessert i solenergi.

- Livet handler om energi fra sola, f.eks. i form av planter – som kan bli mat, treski eller mye annet. I dag sliter folk generelt med å balansere produksjon og forbruk av energi, fortsetter han.

Ferdiggnagde trær og kvister fra geitenes luftegård sages opp. De største dimensjonene brukes i et lite fjernvarmeanlegg, mens det lages biokull av kvistene. Dette blandes inn i tallen fra fjøset og spres på jordene for å tilføre karbon.

-Da utnytter vi kvistene på to måter. Det blir ikke store mengder kull, men noe blir det, forteller Thomas.

På gården dyrker de rundt 30 ulike grønnsaker og urter, og er selvforsynt med grønnsaker det meste av året. På stølen er været tøft for grønnsaksdyrking, men de har litt potet og hvitløk der.

- Målet er ikke kortreist mat, men ureist! Det burde bli mer fokus på det begrepet også, mener Kathrin.

Kathrin og Thomas driver med alt dette fordi interessen for natur er stor.

- Før jobbet jeg som miljøvernleder og ga råd til andre om hvordan ta vare på biologisk mangfold. Jeg fant ut at jeg ikke bare ville snakke om det, men ville gjøre det selv, sier Kathrin.

- Vi lever i skjæringspunktet mellom kultur og landbruk. Det er viktig for oss å ta vare på tradisjoner, spesielt stølstradisjonen, og å nytte utmarka, og ikke utnytte den. Bruke, men ikke misbruke naturen. Dyrevelferd er også kjempeviktig for oss. Når dyra har det bra, har vi det bra. Det er også viktig å spre informasjon og kunnskap, og fortelle historiene.

Når det gjelder økologisk landbruk generelt i Norge, mener Kathrin at myndighetene må satse mer.

- De må sette mål for økologisk produksjon, og forstå målene. Det er mye større fokus på økologisk i f.eks. Danmark og Tyskland. Men det er viktig at man ikke setter økologisk opp mot konvensjonell produksjon. Vi er alle bønder og matprodusenter som ønsker å ta vare på dyra og jorda vår. Men det er ikke riktig at enkeltbonden skal dra lasset. Det motiverer når regjeringen sier at økologisk er viktig og har en klar målsetning.

- For oss var det ikke tvil om at vi ville drive økologisk. Vi er opptatt av naturen og økologi. Vi ønsker en helhetlig tilnærming hvor vi tenker økologi i alt vi gjør. At geitene melkes i sju måneder i stedet for ti handler om energi, hvordan vi forvalter den, og de ressursene vi har tilgjengelig. Nå har vi det antallet geiter som er mulig for dette bruket, uten bruk av masse kraftfôr. Det er ikke nødvendigvis best med stor produksjon. Økonomien på gården er grei, men vi har jobbet mye og brukt tid på å bygge opp dette. Nå er den økonomiske bærekraften på plass, og den sosiale bærekraften også. Vi har nå ansatt en avløser og medarbeider, for å avlaste oss i høysesongen, da det er for mye for oss to. Selv om det er mye jobb, gir det oss mye. Vi har stor interesse for dette, og det er meningsfylt for oss å drive på denne måten, avslutter Kathrin og Thomas.

På hjemmesida ( https://www.skimakernogbudeia.no/ ) er det flere tilbud til de som besøker Skimakern og Budeia: man kan bli med Budeia på «En smak av støl», delta i morgenstell på setra, gå på vandring med hest i fjellet, eller oppleve et stølseventyr med overnatting. Kathrin holder også kurs i ysting.