Økologiske kyllinger på Tjerne gård

Stor gård med lang historie

Anne Cathrine Blakstad driver Tjerne gård, som er på i alt 3 800 daa, hvorav ca. 1 500 daa er dyrka mark. Mesteparten av dette brukes til konvensjonell kornproduksjon, men rundt 300 daa brukes til dyrking av økologisk korn, erter og gras. - Jeg kan tenke meg å legge om resten av kornarealet til økologisk, men per nå handler det om næringsbalanse og tilgang på husdyrmøkk. Foreløpig er jeg fornøyd med det som er lagt om og trenger mer erfaring med økologisk drift før vi eventuelt kan utvide mer etter hvert, sier Anne Cathrine.

Gården er trolig fra 1300-tallet, og Anne Cathrines familie har vært her siden oldefaren kjøpte den i 1924. Flere store, gamle driftsbygninger står fremdeles, men er ikke lenger i bruk. Det var tidligere opp mot 20 hester på gården, men da Anne Cathrines far var liten var det bare 4-5 igjen, før de sluttet helt med hest. Bestefaren drev med melkeproduksjon frem til midten av 70-tallet og etter det var det oppfôring av okser. Faren tok over gården i 1983, og drev med okser frem til 1995.

Økologisk produksjon

Økologisk kyllingproduksjon er forskjellig fra konvensjonell på flere områder, som fôr, flokkstørrelse, arealkrav og tilgang til uteområde. Mens økologiske kyllingflokker er begrenset til 4 800 kyllinger, er konvensjonelle flokker gjerne på rundt 20 000. Økologiske kyllinger har også større plass per individ, med et innendørs arealkrav på maks 21 kg kylling per m², mot 36 kg i konvensjonell drift. Anne Cathrine har 11 000 kyllinger fordelt på tre flokker med ca. 3 700 per flokk. På årsbasis produserer hun rundt 50 000 økologiske kyllinger.

Økologisk kyllingproduksjon er mer arbeidskrevende enn konvensjonell produksjon. Kyllingene er mer aktive og trenger mer stimuli, noe som krever mer tilsyn. - Jeg liker produksjonen og synes det er en mye mer ålreit måte å drive med kylling på, og det føles bedre for meg som bonde, forteller Anne Cathrine. - Trivselen for meg er bedre i det nye fjøset kontra det gamle, og det tror jeg gjelder for kyllingene også. Jeg ville nok selv heller vært en økologisk kylling enn en konvensjonell. Samtidig har jeg mange venner som er konvensjonelle produsenter, og jeg vet at de gjør det de mener er best for sine dyr til enhver tid. Alle kan ikke drive sånn som jeg gjør, og vi trenger begge deler.

Gode omsetningskanaler viktig

Hovelsrud gård ved Mjøsa startet med økologisk kylling i 2017. I 2018 takket Anne Cathrine ja til en forespørsel fra Marianne på Hovelsrud gård om å bli en del av «Hovelsrud kylling», som ville ha med en ny produsent for å kunne utvide produksjonen. I Norge er det svært lite økologisk kyllingproduksjon – bare 0,8 % av kyllingene vi spiser er økologiske.

Anne Cathrine mener at Reko-ringer og Bondens marked er gode initiativer, men at det trengs større volum med økologisk kylling inn i dagligvarebutikkene for å nå flere forbrukere. Hovelsrud kylling har bla. avtale med NorgesGruppen om omsetning og salg. - En utfordring er at det er mye dyrere å bygge og å drive med økologisk kylling enn konvensjonell, noe som gjør at prisen på kyllingen blir mye høyere. I tillegg er det en mye høyere markedsrisiko ved å drive med økologisk kylling. Bevisste forbrukere kjenner til forskjellene, men ikke alle. Siden mange vet lite om norsk landbruk, tar vi gjerne imot besøkende hvor å vise hvordan vi driver her, forklarer hun.

Hovelsrud kylling bestemmer selv antall kyllinger de produserer. I tillegg til Hovelsrud og Tjerne gård er også Kobberstad gård på Toten med i samarbeidet. Ved hvert innsett slaktes det i to omganger: hanekyllingene ved 70 dager og hønekyllingene ved 77 dager. Når Anne Cathrine og Stian på Kobberstad har tre flokker hver, mens Marianne har seks, kan de ukentlig levere fersk kylling til Kiwi. Slakting og pakking av «Hovelsrud kylling» foregår hos Gårdsand på Revetal i Vestfold. Etter slakting distribueres kjøttet til Kiwi-butikker og restauranter. -Teamet på Hovelsrud gjør en enorm jobb med salg. Marianne er kjempeflink til å følge opp restaurantene og har stadig kokker på besøk hjemme hos seg, forteller Anne Cathrine .

Hovelsrud kylling er Debio-merket og er per 2024 den eneste kyllingen i Norge som har Dyrevernmerket fra Dyrevernalliansen. Det betyr at det kommer revisorer fra både Debio og Dyrevernalliansen for å kontrollere drifta. Dyrevernmerket har sitt eget sett med krav som i stor grad samsvarer med økologi-regelverket, men det er noen forskjeller. Blant annet er det strengere krav til luftkvalitet og dokumentasjon på utetid. - Den eneste tilpasningen vi trengte å gjøre for selve huset var ekstra CO₂-følere i de store rommene, forteller Anne Cathrine.  

Saktevoksende kyllingrase

Ross 308, en rasktvoksende kyllinghybrid, dominerer fortsatt i Norge, men det er økende interesse for saktevoksende hybrider. Norsk kylling (Rema 1000) gikk over til en noe saktere voksende hybrid i 2018 og Nortura jobber med en tilsvarende omlegging. I økologisk produksjon har en lenge brukt saktevoksende hybrider. Anne Cathrine startet med hybriden ranger classic, men har de siste fire årene brukt ranger gold. - De vokser enda litt saktere enn ranger classic. De har en passende vekst, er aktive og nysgjerrige, og jeg synes de passer godt til økologisk produksjon. De er også morsomme med alle de ulike fargene – fra helt hvit til brun, og noen er grå eller spraglete.

En vanlig rasktvoksende kylling i Norge lever rundt 34 dager, mens disse økologiske kyllingene kan ikke slaktes før de er minst 70 dager, fordi foreldredyra deres er konvensjonelle.
Homlagarden i Hardanger er den eneste norske produsenten med opprinnelig økologiske kyllinger, da de har egne økologiske foreldredyr.

Dødeligheten ligger på rundt 3 % for rasktvoksende og rundt 2 % for saktevoksende kylling i Norge. For de økologiske kyllingene på Tjerne gård er dødeligheten vanligvis rundt 3-3,5 %, omtrent som da de drev konvensjonelt. De økologiske kyllingene lever minst dobbelt så lenge som de konvensjonelle. - Hos oss kan dødeligheten være litt høyere om sommeren på grunn av angrep av hauk. Vi ser samtidig store fordeler med god plass, da dette reduserer smittepresset og holder strøet tørt. Kyllingene strøbader både i flis og torv inne, samt i jorda ute når været tillater det, forteller Anne Cathrine.

Viktig for kyllingene med miljøberikelser

På Tjerne gård kommer kyllingene når de er daggamle. De starter i «småbarnsavdelingen», hvor temperaturen er 33 grader når de kommer, og luftfuktigheten på minst 45 %. Fra første dag får kyllingene tilgang til vann og økologisk kraftfôr. De første dagene legges kraftfôr på papirstriper på gulvet. Miljøberikelser introduseres gradvis for å aktivisere kyllingene: fra dag fem får de kråsstein og grovfôr, og etter hvert får de hakkesteiner, halm, granbusker, blokker av sammenpresset torv og pallekarmer med løs torv til strøbading. Når de er rundt tre uker gamle, flyttes de til en større avdeling med tilgang til uteareal. Dit får kyllingene tilgang fra de er rundt fire uker gamle, om været tillater det.

Det er en kontinuerlig oppgave å etterfylle miljøberikelsene, ettersom kyllingene er så aktive. -En halmball lagt inn om morgenen kan være helt demontert om kvelden. Og hvis de får grangreiner med ferske skudd, er det så populært at de kan bli rensket på en time, forteller Anne Catrine.

Økologiske kyllinger skal også ha daglig tilgang på økologisk grovfôr. Derfor dyrkes det også økologisk gras på Tjerne gård. - Etter en dårlig avling i fjor måtte vi likevel kjøpe økologisk lusernehøy fra Nederland. Halmen de får regnes ikke som  et fôrmiddel og kan være konvensjonelt dyrket. Da bruker vi egenprodusert halm fra gårdens kornproduksjon, forklarer hun.

Naturlig lys og uteområder

En viktig forskjell mellom økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon er kravet om naturlig lys for økologiske fjørfe, som skal ha hus med vinduer. For konvensjonelle fjørfe har det derimot vært vanlig med hus uten vinduer, og kun kunstig lys som kan styres for å oppnå ønsket kraftfôrinntak og tilvekst hos kyllingene. Lyset kan da dempes for å redusere hakking, en unormal atferd som oppstår når kyllingene ikke får utøve tilstrekkelig naturlig atferd, spesielt knyttet til fôrsøk.  

Hakking kan også forekomme hos Anne Cathrine. - Når kyllingene er et par uker gamle kan det være litt problemer med hakking hos noen. Vi justerer lyset litt og pøser på med mer miljøberikelser - da går det som regel raskt over. Når kyllingene skal sendes til slakt, slår vi av lyset så de legger seg og blir rolige før de plukkes, forklarer Anne Cathrine.

Forbrukere er i økende grad opptatt av dyrevelferd, særlig det som er naturlig for dyra, og ønsker at fjørfe skal ha tilgang til uteområder. Økologiske kyllinger får leve et mer naturlig liv enn konvensjonelle, men dette innebærer også noen utfordringer. - Det er større risiko ved å drive økologisk, siden kyllingene får gå ute. Selv om smittepresset kan være lavere med større plass per dyr, øker smitterisikoen både ved at de går ute og gjennom miljøberikelsene. Vi sjekker alltid at miljøberikelsene er frie for skit og annet som kan medføre smitterisiko. Vi tar smittevern alvorlig, og hittil har vi unngått problemer. Ved portforbud, som ved fare for fugleinfluensa, har kyllingene tilgang til verandaen, men ikke uteområdet, forteller Anne Cathrine. Hver kyllingflokk testes for salmonella ved 8 ukers alder. De siste par ukene før slakting kan de da ikke være ute. Anne Cathrine mener at dette passer godt med tanke på behovet for hviletid på uteområdet mellom bytte av flokker.

Uteareal til glede og bekymring

Endringer i økologiregelverket kan være utfordrende for produsentene når dette medfører at man må gjøre kostbare endringer. Det som kanskje er mest utfordrende i økologisk slaktekyllingproduksjon er kravet om utearealets størrelse, som er 4 m² per dyr. I praksis viser det seg at behovet for uteareal varierer. Kyllingene går gjerne mer og lenger ut jo eldre de blir, men bruken av uteområdet er individuelt og kan i tillegg variere mellom ulike innsett - noen er tøffere enn andre. - Jeg syns kravet om et så stort uteområde er  meningsløst, for kyllingene bruker uansett bare en brøkdel av det, sier Anne Cathrine. - Da vi bygde kyllinghuset, måtte vi planlegge hvor vi kunne gjerde inn hele 40 daa. Vi bestemte oss for et granfelt, plantet for 12 år siden. Dette var et område som ikke kunne brukes til så mye annet. Skogsområdet gir kyllingene naturlig vegetasjon. Der det er mest åpent, nærmere huset, har vi satt ut potetkasser og annet som gir ly.

Bruk av uteareal innebærer også risiko for rovdyr-angrep. - Med det store uteområdet er det ikke mulig å stenge hauken ute, og den tar kanskje et par kyllinger i uka, sukker Anne Cathrine. - Reven har vi heldigvis ikke problemer med. Vi har strømtråd utenfor gjerdet, og minst en gang i uka går vi en runde og sjekker gjerde og strøm, samt slår vegetasjonen ved behov.

I Norge gjør den kalde vinteren det vanskelig å ha kyllinger ute hele året, siden de stammer fra jungelhøns som trives best i varmen. På Tjerne gård åpnes det til uteområdet hver morgen utenom den kaldeste vintertida. Først åpnes det automatisk ut til verandaen, deretter manuelt ut til resten av arealet. Lukketidspunktet varierer mer. De lukker så sent som mulig, avhengig av vær og tid på året. På regnfulle dager lukker de tidlig, og mot slutten av oktober når det blir tidlig mørkt. - Om sommeren kan kyllingene være ute fram til kvelden, men inne-belysningen dempes fra kl. 21.30, så de bør inn før det. Da vil de slappe av og vagle seg. De trives best ute i litt overskyet vær – litt regn går fint, men de liker ikke sterk sol, forteller Anne Cathrine. - Om vinteren er kyllingene innendørs hele tida, ikke engang på verandaen. Når temperaturen faller under 5 grader, vil de ikke ut fordi det blir for kaldt. Er det åpent ut, slippes kulda inn, noe som heller ikke vil bedre dyrevelferden. Inne har de rundt 20 grader og trives med det. Men så fort det blir varmt nok ute vil de ut. Det er morsomt å se hvordan de trives ute, og det å slippe dem ut blir som dagens høydepunkt for meg, avslutter Anne Cathrine.