Økologisk landbruk som spydspiss

En viktig rolle økologisk landbruk har, er å vise vei til mer miljøvennlig og bærekraftig drift for alt landbruk. Det er mange eksempler på tiltak og teknikker, utviklet i økologisk landbruk, som seinere har blitt tatt i bruk av ikke-økologiske produsenter.

Jordhelse

I økologisk landbruk har det alltid vært lagt vekt på å legge til rette for best mulig jordfruktbarhet og god jordhelse, gjennom tilførsel av organisk materiale, minimal jordpakking, levende plantedekke og allsidig vekstskifte. Tunge maskiner og ensidig drift har medført at mange konvensjonelle bønder de siste åra har tatt i bruk mange av metodene som lenge har vært i økologisk drift, f.eks. bruk av fang- og dekkvekster, mindre jordarbeiding og andre tiltak for å bedre jordhelsa på egen gård.

Resirkulering av organisk materiale

Organisk materiale i form av bla. husdyrgjødsel, plantekompost, grønngjødsel, jorddekke, tang, avlingsrester mm. er nødvendige kilder til plantenæring i økologisk landbruk. Metoder for bevaring og resirkulering av mest mulig næringsstoffer er svært viktig i økologisk landbruk siden det i liten grad tilføres mineralgjødsel. Bla. er best mulig utnytting av husdyrgjødsla viktig, både i form av behandling, oppbevaring, transport og spredning. Da forskning og rådgivning innen økologisk landbruk kom i gang på 1980-tallet var det å gjøre husdyrgjødsel om fra «bondens tull» til «bondens gull» en viktig del av arbeidet. Bedre utnytting av husdyrgjødsla har blitt stadig viktigere også i konvensjonell drift, ikke minst pga. strengere lovgivning og økte priser på mineralgjødsel.

Vekstskifte – nabosamarbeid

I økologisk landbruk brukes betegnelsene nærende og tærende vekster, dvs. flerårig eng med belgvekster kontra ettårige kulturer, som korn, grønnsaker og potet. Et skifte av ulike vekster gir god jordstruktur og større biologisk mangfold og er et forebyggende tiltak mot ugras og mange skadegjørere. Belgvekster gir nitrogen til etterfølgende vekster og flerårig eng øker innholdet av organisk materiale i jorda. I økologisk landbruk er derfor vekstskifte nødvendig for et godt plantevern og gode avlinger. Noen økologiske bønder praktiserer nabosamarbeid, der husdyr- og planteprodusenter bruker hverandres jord i et felles samarbeid. Noen konvensjonelle bruk med spesialisert drift opplever problemer med jordstruktur og skadegjørere og ser nytten av et mer allsidig vekstskifte.

Biologisk mangfold

I økologisk landbruk er en avhengig av et stort biologisk mangfold for å at økosystemet i kulturlandskapet skal kunne fungere best mulig og slik bla. redusere angrep av skadegjørere. Eksempler på tiltak for å styrke det biologiske mangfoldet som praktiseres er bla. samplanting, allsidig vekstskifte, gamle husdyrraser, lavere nitrogengjødselnivå, fuglekasser, ingen bruk av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og bevaring av dammer, steingjerder og andre landskapselementer i kulturlandskapet. De siste årene har økt kunnskap om tapet av biologisk mangfold i kulturlandskapet medført at konvensjonelle produsenter også tar i bruk metoder som bidrar til å styrke det biologiske mangfoldet, bla. innsåing av blomsterstriper. Myndighetene gir støtte til flere slike tiltak, bla. bevaring av landskaps-elementer.

Korndyrking

Siden bruk av kjemiske midler til beising av såfrø ikke er tillatt i økologisk landbruk har det blitt utviklet alternative metoder i form av varmebehandling av såkorn mot frøoverførte sykdommer.

Vårhvetesorten Mirakel ble utviklet særlig med tanke på økologisk drift. Den er sterk mot sykdommer, har god proteinkvalitet og gir gode avlinger. Sorten har derfor blitt tatt i bruk også i konvensjonell drift.

Husdyrhelse og velferd

Trivsel og god helse har alltid vært viktig i økologisk landbruk, med vekt på forebyggende tiltak, som bedre plass per dyr ute og inne og redusert smittetrykk gjennom vekstskifte og sambeiting mot parasitter, noe som har hatt betydning for lovverk og praksis i hele landbruket. Koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff for å forebygge koksidiose var uaktuelt å bruke for økologiske fjørfeprodusenter lenge før resten av næringen sluttet med det. Som forebyggende tiltak har andre raser, allsidig fôr og godt miljø generelt blitt tatt i bruk. Flere økobønder praktiserer samvær mellom mjølkeku og kalv, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk husdyrhold. Forskning og utviklingsarbeid pågår nå for å utvikle praktiske løsninger som flere kan ta i bruk. 

Videreforedling

Bruk av tilsetningsstoffer er svært begrenset i økologiske produkter og omfatter stort sett naturlig forekommende stoffer. Per i dag er i underkant av 47 tilsetningsstoffer tillatt i økologisk mat, mot ca. 390 i vanlig mat. Dette har blant annet medført at produksjon av økologisk mat har drevet fram innovasjon i produksjon og i bearbeiding av mat, bla. alternativer til nitritt i kjøtt. Bruk av gamle kornsorter og -arter med mindre bakekraft i melet har gitt nye løsninger med lenger hevetid og mer bruk av surdeig. Bruk av spelt og surdeig har derfor bredt om seg de seneste årene (Grimsby 2024).

Nye omsetningsformer for mat

Økologisk landbruk har stor innovasjonskraft når det gjelder nye omsetningsformer for mat. Behovet for å kommunisere om produksjonsmåten direkte med forbrukerne og utvikle mer lokale verdikjeder er viktige drivkrefter når andelslandbruk, markedshager, gardsutsalg, REKO-ringer osv. utvikles. Økologiske bønder er overrepresentert på arenaer som småskala videreforedling, REKO-ringer og gardsutsalg ut fra omfanget av arealer og antall godkjente produsenter. Andelen økobønder på Bondens marked er rundt en fjerdedel, langt mer enn prosentandel økobønder av totalen skulle tilsi.

Offentlige innkjøp av økologisk mat/Kosthold

I Norge og andre land er det eksempler på at det offentlige kan få i gang viktige endringsprosesser med utgangspunkt i økologisk mat. Innføring av økologisk mat i kantiner på sykehus, sykehjem og skoler/barnehager har gitt sunnere kosthold og lavere kjøttforbruk. Offentlig innkjøp av mat med vekt på bærekraft, sjølforsyning og økologi førte til en stor andel økologisk mat i flere av forsvarets kantiner. I Sverige er 37 % av alle offentlige matinnkjøp økologiske. I offentlige kantiner har økologisk mat ført til mindre prosessert og mer vegetabilsk mat, noe som er i tråd med de offentlige kostholdsrådene.

Helhetstenkning

For å lykkes med å utvikle et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk er det nødvendig å tenke og handle mest mulig helhetlig. I økologisk landbruk har slik systemtenkning vært naturlig helt fra starten av. Denne helhetstankegangen har bla. medført at kjemiske sprøytemidler og mineralsk nitrogengjødsel ikke brukes i økologisk landbruk, på grunn av de negative effektene slike innsatsmidler kan ha. Nå tar stadig flere i bruk planleggingsverktøy og tiltak som i større grad tar utgangspunkt i å tenke system og helhet for å gjøre landbruket mer bærekraftig.

Litteratur

Grimsby, S. 2024. Økologisk mat driver innovasjon. Nationen, 27.3.2024

Nölting, B. (red.) 2010. Innovative Public Organic Food Procurement for Youth (iPOPY) Findings and recommendations. iPOPY project

Serikstad, G. L. 2024. Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder.NORSØK Rapport nr. 17, 2024  

Solemdal, L. & G.L. Serikstad 2015. Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. NIBIO Rapport nr. 87, 2015