Allsidig markedshage i fjellbygda Oppdal
Livet i fjellbygda Oppdal byr på lys, stillhet og vakker natur. Like vakkert kan fjell-livet også gi ramme om en markedshage og stort lokalt engasjement. Hilde Rambøl de Gier, ektefellen Jan de Gier og sønnen Brage på snart åtte år har gode erfaringer og deler gjerne gode eksempler. De er ikke sertifisert økologisk ennå, men har et mål om å komme dit.
Gårdsbruk til fjells
Å starte opp en landbruksbedrift i Oppdal, som ligger på 560 moh, krever stå-på-vilje og kreativitet, kunnskap og lidenskap. For denne familien startet det med seks jordbærplanter som trivdes og kjapt vokste ut av pallekarmen sin. I 2021 startet de Aalbu Markedshage. Hilde er sosialantropolog og Jan er kunstner – ikke akkurat yrker som ofte forbindes med landbruk. Men dette har også det gitt næring til entreprenørskap og kreativitet under etableringen av markedshagen.
Gården ligger godt til for allsidig grønnsaks- og bærproduksjon. Lokalklimaet er godt, skjermet av skog og en høyderygg der det også er fint skiterreng. Et godt utgangspunkt for å leve av det som familien syns det er spennende å holde på med. Per i dag dyrker Hilde og Jan 40 ulike vekster i markedshagen. Alt fra vanlige grønnsaker som kålrot, gulrot og grønnkål til hvitløk, krydder og mikrogrønt. Allsidigheten av vekster gjør bruket robust, men satsingen er allsidig på flere måter.
Allsidig omsetning
Hilde og Jan leverer blant annet til hoteller og en barnehage og en ungdomsskole i Oppdal. De selger også fra salgsboder ved veien rett ved gården og i Oppdal sentrum. Etterspørselen er større enn produksjonen, så levering via REKO-ring har det ikke vært plass til hittil.
Det er mye arbeid med omsetning og kontakten til kundekretsen. Det betyr rosende tilbakemeldinger, hvor hotellkokkene føler at de gode råvarene løfter serveringen. Men også kritiske kommentarer hvis blomkålen ikke lever opp til forventningene. Veiledning til kunder som trenger oppskrifter og tips til bruk bruker de også tid på. Derfor må abonnementskasser planlegges, pakkes og utvelges med omhu. Det må balanseres slik at kundene føler seg ivaretatt med råvarer de er passe trygge eller utfordret på. Det gjelder å være lydhør og kvalitetsbevisst.
- Hilde er seg sitt ansvar bevisst, når hun plukker ut og pakker varer. Det må være rent, pent og delikat, forklarer Jan. Han legger til at hans bidrag er etablering, vedlikehold og bygging av gode fasiliteter til pakking og oppbevaring. Mens det er Hilde som har hovedansvaret for jordarbeiding, forkultivering, dyrking, høsting og pakking av grønnsakene.
Kreativitet i hele verdikjeden
Det jobbes kreativt med hjemmeside og sjølbygd salgsvogn, hvor varene holder seg friske og innbydende og kundene kan handle selv. Selve dyrkingen krever også elementer av kreativitet og eksperimentering. Blant annet prøver familien gjerne ut flere ulike redskaper og driftsmidler som gjør foretaket mer effektivt og ergonomisk riktig.
- Det kan bli noen bomkjøp iblant, vedgår Hilde. Men hun er stort sett fornøyd og viser frem de tre beste redskapene som har hjulpet dem til å komme frem til dagens resultater. For det første er det en brei gassbrenner som tar knekken på frøugraset før det rekker å bli noe problem, for det andre er det en batteridreven freser som forbereder det øverste jordsjiktet i bed til såing og sist, men ikke minst er det en breigaffel som løsner jorda dypere i bedene uten at det blir tungt å jobbe med. I tillegg nevner Hilde gode sakser som det kan skaffes reservedeler til. Innkjøpene gjøres dels i innland og på ferietur til Frankrike og Nederland, hvor Jan har vokst opp.
De har dessuten hentet inspirasjon fra markedshage-prosjekter, fra en «nabo-produsent» på Lesja, som dyrker like høyt til fjells som dem, og fra en kanadisk markedshagegartners bok og videoer. Verktøyene som brukes er ikke bare for manuell håndtering i felten, men også for mentale utfordringer ved skrivebord og i hverdagen, som planlegging og tidsforbruk.
Ta mulighetene i bruk!
Hilde og Jan fremhever at det er mange faktorer som spiller inn for å lykkes med markedshagen – ikke minst trengs det lokal tilpasning underveis.
- Det som varmer og gleder oss mest er at naboer og andre støtter oss ved å kjøpe lokalt. Det trengs bevisste valg av forbrukerne og ellers i samfunnet, sier de.
Salgsstatistikken for økologiske landbruksprodukter i 2023 konkluderte med at det er en svak økning i forbrukermarkedet, men at de store butikkjedene har vanskelig for å selge f.eks. økologisk frukt. Samtidig har enkelte økofruktprodusenter fortalt om svært godt direktesalg av økofrukt, større enn det totale salget hos dagligvarekjedene. Eggprodusenter kjenner seg heller ikke igjen i den salgsnedgangen som rapporteres. Statistikken kritiseres av lederen i Økologisk Norge, Markus Hustad, bla. for å utelate nettsalg og import av økologiske varer.
Hos familien på Oppdal går salget Aalbu Markedshage strykende. Kundene etterspør usprøytede råvarer. Fagkoordinator for økologisk landbruk i Norsk Landbruksrådgivning, Kjersti Berge, bekrefter at samme tendens gjør seg gjeldene generelt i næringen, hvor flere i større grad omstiller seg til plantevern etter økologiske prinsipper. Økologisk landbruksproduksjon er kommet for å bli og viser seg på mangfoldige, kreative og intelligente måter. Virkeligheten er mer mangfoldig enn hva den offisielle salgsstatistikken viser.
- Flere produsenter bør se på mulighetene for å kunne spille på flere «strenger» i produksjonen og tenke utafor den vanlige «boksen» - det er plass til flere, avslutter Hilde og Jan.
Artikkelen har tidligere stått i Bonde og Småbruker
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no