Hundreåring med livskraft: Landbrukskurset fra 1924

Kursserie i Polen

Utgangspunktet for biologisk-dynamisk landbruk er en serie med åtte foredrag som Rudolf Steiner holdt i Breslau i Polen for 100 år siden. I pinsa, fra 7. til 16.6.1924 var godset «Koberwitz» i nærheten av Breslau (nå Wrocław) møtested for mer enn 100 gartnere, bønder og andre interesserte. En liste over deltakerne ble nylig publisert (Paull 2020, se lenker).

Landbrukskurset la et grunnlag for biodynamisk eller biologisk-dynamisk landbruk. Som vanlig ved Steiners mange kurs rundt omkring i Europa - han holdt også flere foredragsserier i Oslo – ble foredragene stenografert, og de foreligger både på originalspråket tysk og i oversettelser til mange språk, bla. til norsk. Landbrukskurset ble et av de siste kursene Steiner holdt. Han døde 30.3.1925, etter å ha vært sengeliggende siden høsten 1924.

Begrepet biodynamisk

Begrepet biologisk-dynamisk landbruk ble ikke brukt i foredragene. Ordet «dynamisk» er brukt to ganger, og ordet «biologisk» tre ganger i Landbrukskurset. Biologisk er første gang brukt i forbindelse med planten ryllik, som brukes til å framstille et preparat som tilsettes kompost. Setningen omhandler at ryllik må bringes «inn i det biologiske» på riktig måte. Deretter er ordet brukt to ganger i forbindelse med «Det biologiske institutt». Her henvises det til et arbeid med potensering og bildedannende metoder («stigebilder») som ble utviklet av Lili Kolisko, og som Steiner var begeistret for. Her kan man observere «indre krefter» i det materialet som undersøkes, og måle andre typer kvalitet enn det som kan analyseres med kjemiske metoder.

Ordet «dynamisk» er første gang brukt i forbindelse med fordøyelsesprosessen hos husdyr, hvor fôret brytes ned og kommer ut som gjødsel. Næringsstoffene har ført til at «kraftvirkning oppstår dynamisk i organismen». Gjennom fordøyelsen har fôret blitt gjennomtrengt av eteriske og astrale krefter, ifølge Steiner. Hva slike krefter er vil det føre for langt å ta opp her, men kort og enkelt kan vi si at eteriske krefter er det som gir liv til planter, dyr og mennesker, mens astralkreftene er det som gir følelser og sjeleliv. Herfra er det for noen kort vei til latterliggjøring: «Har gjødsel sjeleliv!? Nei, sånt tull vil vi ikke høre noe mer om».

Den siste gangen brukes ordet i forbindelse med at Steiner svarer på et spørsmål om hvorvidt det kan hemme effekten av et preparat som lages av kugjødsel, hvis det siles før det helles i sprøyta man skal bruke til å fordele det godt omrørte og homeopatisk fortynnede humuspreparatet på jordet. Steiner svarer da at eventuelle rester av gjødsel ikke vil gjøre noen skade, de har ikke sterkere virkning enn selv preparatvæsken. Det er ikke selve substansen (kugjødsel), men den «dynamiske strålingen» som virker. Igjen vil mange stille seg tvilende til dette, og lure på hva som er vitsen med å bruke tid på å dusje nesten reint vann på jordene?

Begrepet biologisk-dynamisk landbruk ble utviklet som et kompromiss mellom Erhard Bartsch og Ernst Stegemann i 1929. Mens Bartsch foreslo «biologisk» som betegnelse for det antroposofiske landbruket, var Stegemann tilhenger av «dynamisk».

Landbrukskurset som inspirasjonskilde

Å nærme seg det biodynamiske krever ikke at man legger alle motforestillinger til side, men teksten i Landbrukskurset er preget av at foredragsholderen henvendte seg til mennesker som var innforstått med begreper som «eterlegeme» og «kosmiske krefter». Hvis man klarer å unngå å bli provosert, kan det være mye å hente i Landbrukskurset også i dag. Men man trenger ikke nødvendigvis gå til denne kilden for å drive biodynamisk landbruk. På linje med hvordan annet økologisk landbruk har utviklet seg, er det utarbeidet egne organisasjoner, egne forskningsinstitutt, egne utdanningsløp og et eget regelverk, og en rikholdig litteratur som er både praksisorientert og lettfattelig.

Harde kår under nazismen

Den nevnte Bartsch var en av initiativtakerne til Landbrukskurset, og han arbeidet et år på Koberwitz-godset som praktikant mens kurset fant sted. Han fikk senere overta gården «Marienhöhe» i Brandenburg, og her ble foreningen «Reichsverband für biologisch-dynamische Wirtschaftsweise» stiftet i 1933. Forbundet ble oppløst i 1941, da antroposofiske organisasjoner ble forbudt i nazi-Tyskland. Stegemann eide godset «Marienstein» ved Göttingen, og var bekymret for hvordan mineralsk nitrogengjødsel, den gangen en ny innovasjon, ville påvirke jorda og da særlig det mangfoldige jordlivet. Allerede i 1920 diskuterte han dette med sin gode venn Rudolf Steiner, og Stegemann holdt en åpningstale på Koberwitz i 1924.

Mellomkrigstiden var dramatisk i Mellom-Europa. På Koberwitz var det streng inngangskontroll ved døra hver dag, fordi man fryktet at noen skulle ta seg inn og skade foredragsholderen. Dette var det gode grunner til. To år tidligere, i mai 1922, ble Steiner angrepet av nazister i München i etterkant av et foredrag, men fikk berget seg unna ved snarrådig innsats fra modige tilhørere. Han fortsatte den planlagte turneen, men flere steder, blant annet i Hamburg, ble foredragene avbrutt.

Varemerket Demeter

Hundreårsdagen er markert internasjonalt blant annet i regi av Demeter-forbundet. Demeter er et varemerke som kan brukes på mat, tekstiler og annet som er produsert etter egne regler, som på flere områder er strengere enn det vanlige økologiregelverket. I Norge er det Debio som står for felles sertifisering av økologiske og biodynamiske produkter. De viktigste reglene som skiller biodynamisk landbruk fra annen økologisk produksjon, er at hele gården skal være omlagt, at det skal være et dyrehold, fortrinnsvis basert på drøvtyggere og gjerne storfe, at det ikke skal brukes hybridsorter, men planter som bonden selv kan høste nye frø fra, og at det skal brukes kompost- og sprøytepreparater minst en gang i året.

Landbruksindividualitet

Begrepet «landbruksindividualitet» er noe av det viktigste som Steiner lanserte i Landbrukskurset. Kanskje skulle biodynamisk landbruk heller hatt navnet gårdsindividuelt landbruk? Begrepet «individualitet» ble brukt 13 ganger, første gang i andre foredrag hvor Steiner innleder med at «et landbruk oppfyller sitt vesen i den beste betydningen av ordet når det kan oppfattes som en slags individualitet for seg». Deretter fortsetter han med å vektlegge at hvert landbruk må være en «in sich geschlossene Individualität». Med det mener han at alt som trengs for å opprettholde gårdsdrifta skal framstilles på gården, og at det som tilføres utenfra av gjødsel eller liknende må betraktes som en slags medisin, eller kosttilskudd («Heilmittel»). Først den femte gangen ordet brukes i Landbrukskurset, er det som «landwirtschaftliche Individualität», og dette begrepet brukes deretter flere ganger for å understreke det viktige i at hver gård blir som en egen enhet, med sin egen biografi. Dette begrepet har nok inspirert mange biodynamiske bønder vel så mye som obligatorisk preparatbruk. Men preparatene har overlevd, og brukes regelmessig på biodynamiske gårder i Norge hundre år etter at Steiner sa sine siste ord. En gruppe plantebaserte preparat tilsettes kompost, mens humus- og kiselpreparat sprøytes på jordene.

Mangfold og skaperglede

Biodynamisk landbruk kom tidlig til Norge. Waldtraut Stockmeyer-Schöpflin var godt kjent med antroposofi og skulle ha deltatt på Landbrukskurset, men noe kom i veien. Hun var utdannet gartner men var også utøvende sanger, og en habil kunstmaler. Det var henne som malte bildet øverst i denne artikkelen. Hun fant veien til Norge i 1930, gjennom sitt nære samarbeid, og etter hvert ekteskap, med Karl Döbelin. Han var kjent i Norge etter at han arbeidet i flere år i ungdommen på gårdsbruk på Vestlandet, og gjennomførte en lærerutdannelse i Volda. Han var lærer ved den første Steinerskolen i Oslo i 1927, men savnet landbruket og dro til Tyskland for å lære om den nye driftsformen inspirert av Steiner. Han kom da til en liten gård i Malsch, nær Karlsruhe, i 1929. Gården var det Waldtraut som drev; hun hadde overtatt en liten eiendom etter sin far, og utvidet den ved å leie mer jord. Karl og Waldtraut ble invitert til å flytte til Norge i 1930 av en gruppe mennesker tilknyttet en folkehøyskole i Mysen i indre Østfold. Mot slutten av året kjøpte Waldtraut og Karl gården Nordre Sletner like ved Mysen, som ble den første gården i Norge med biodynamisk drift. Gjennom flere tiår fikk mange unge mennesker sitt første møte med alternativ jordbrukspraksis på dette stedet. Det er nylig publisert en fyldig artikkel om den første generasjonen med biodynamiske bønder på Sletner (Tutturen 2022).  Selv om det ikke lenger er en like aktiv jordbruksdrift på akkurat denne gården, er hundreåringen som sådan høyst oppegående. I jubileumsåret har Emil Mohr og Morten Ingvaldsen skrevet boka «Hundre år med biodynamisk landbruk», om driftsformens historie i Norge.

I oktober 2024 dro Agropub-redaksjonen på en rundreise til fire gårder og ett hagebruk med biologisk-dynamisk drift, i Innlandet. Vi besøkte også firmaet Solhatt, som selger økologiske og bio-dynamiske frø. I en serie artikler kan du lese hvordan de som i dag driver Aukrust i Lom, Fokhol og Alm Østre i Løten, Ommang Søndre og Solhagen i Løten praktiserer biodynamiske metoder, og hva som motiverer dem til denne jordbrukspraksisen.

Les mer

Johansson, U. 1985. En beretning om de skjebnetråder som førte den biologisk-dynamiske impuls til Norge 

Paull, J. 2020. The Koberwitzers: Those Who Attended Rudolf Steiner's Agriculture Course at Koberwitz in 1924, World's Foundational Organic Agriculture Course. International Journal of Environmental Planning and Management, Vol. 6, nr. 2, 2020, s. 47-54

Tutturen, T. 2022. Karl Døbelin og Waldtraut Stockmeyer på Nordre Sletner 

Santoni, M. m.fl. 2022. A review of scientific research on biodynamic agriculture. Organic Agriculture, Vol 12, s. 373-396

Boka "Landbrukskurset. Åtte foredrag om idegrunnlaget for biologisk-dynamisk landbruk" kan bestilles på Antropos fokhandel og forlag

Landbrukskurset på tysk: Geisteswissenschaftliche Grundlagen zum Gedeihen der Landwirtschaft

Wikipedia: Biodynamisk landbruk, på tysk: Biologisch-dynamische Landwirtschaft – Wikipedia

Om Ernst Stegemann: Ernst Stegemann - Forschungsstelle Kulturimpuls - Biographien Dokumentation