Fugler skyr ensretta landbruksdrift

Utviklingen av fuglebestander i mange europeiske land viser negative trender for flertallet av fuglearter knyttet til jordbrukslandskapet. NIBIO har utarbeidet en rapport som tar for seg bestandsutviklingen blant og utbredelse av fuglearter som hekket i det norske jordbrukslandskapet i perioden 2000-2017. I rapporten presenteres resultater fra overvåkingen av fugler på 130 overvåkingsflater der hver flate er på 1 km² og flatene er fordelt i jordbrukslandskap over hele landet. Resultatene som presenteres omfatter syv av artene som er karakterisert som såkalte kulturlandskapsarter — arter med mer enn 50 prosent av bestanden knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Fem av de sju artene viste en tydelig bestandsnedgang. Forskerne konkludereer med at dette er en klar indikasjon på at tilstanden i leveområdsene er ikke er god. De foreslå mange tiltak for å opprettholde det biologiske mangfoldet. For artene buskskvett, gulspurv, låvesvale, sanglerke, stær og vipe er det viktig å begrense bruken av kjemiske sprøytemidler.

Intensitet gir bestandsnedgang

I Sverige er det også registrert nedgang i antall fuglearter i jordbrukslandskapet, som lerker, stær og gråspurv. Det svenske Jordbruksverket forsøker å gjøre noe med problemene og har en egen strategi for å styrke det biologiske mangfoldet også på flatbygdene. Denne omfatter mange konkrete tiltak knyttet til gardsdrift, blant annet tilskudd til beite og ekstensiv engdyrking, og bevaring av våtmarksområder og andre landskapselementer.

Tidligere undersøkelser viste tydelig sammenheng mellom bestandsnedgang og ulike mål på intensitet i det svenske jordbruket. Blant de viktigste årsakene til nedgang i antall fugler er:

• korn blir sådd og høstet tidligere enn før
• mer ensidig drift
• overgang fra høy til silo
• fjerning av grøfter, åkerholmer og steingarder
• drenering av våtmarker
• laver beitetrykk
• økt bruk av kjemiske sprøytemidler

Kjemiske sprøytemidler påvirker fugler indirekte ved at tilgangen på føde i form av ugrasfrø, edderkopper og insekter, reduseres.

Fugler i det fri - velger økologi...

Ved sammenligning av arts- og individantall på økologiske og konvensjonelle gårder, viser mange undersøkelser et større antall fugler på økologiske gårder.

I Norge er det gjort slike sammenligninger i jordbrukslandskapet i Hedmark. Det var flere hekkende bokfink- og grønnfinkpar regnet per arealenhet og større individtetthet av sanglerke, gråspurv og gulspurv på det økologiske arealet enn det konvensjonelle arealet.

En gjennomgang av europeiske studier viste at økologiske gardsbruk i snitt kom bedre ut enn konvensjonelle, blant annet med:

• 25 % flere fugler i åkerkanten
• 44 % flere fugler i åkeren vinterstid
• flere rugende lerker

Forskjellen mellom antall arter og individer mellom økologiske og konvensjonelle arealer er størst i områder med intensivt jordbruk. 

Les mer

• Pedersen, C. 2020. Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse. Perioden 2000‐2017. NIBIO Rapport nr. 40, 2020
• Kirk, D.A. m.fl. 2020. Organic farming benefits birds most in regions with more intensive agriculture, 57(6), s.1043-1055
• Lindström, Å. 2012. Fåglarna i odlingslantskapet. I dag og i morgon. Rapport 2012:3, Jordbruksverket
• Mckenzie, A. & M.E. Wittingham 2009. Why are birds more abundant on organic farms. Journal of Food Agriculture and Environment 77(2), s. 807-814
• Rial, S. m.fl. 2023. Farmland practices are driving bird population decline across Europe. PNAS May 15, 2023120 (21) e2216573120
• Stanton, R.L. m.fl. 2018. Analysis of trends and agricultural drivers of farmland bird declines in North America: A review. Agriculture, Ecosystems & Environment, Volume 254, s. 244-254
• Wilcox, J.C. mf.l. 2014. Farmland Birds and Arable Farming, a Meta-Analysis. I: Lichtfouse, E. (eds.). Sustainable Agriculture Reviews. Vol 13, s. 35-63. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-319-00915-5_3