Frøblandinger for økt utnyttelse av arealer og ressurser

Havre og erter er viktige vekster i Norden, men økologisk dyrking kan gi lavere avlinger på grunn av redusert ressursbruk. For å forbedre avling og stabilitet undersøkes vekselbruk, samdyrking og blandingsdyrking. Dyrking av erter med havre kan øke nitrogeninnholdet i jorda og forbedre systemets produktivitet. Oljedodre (Camelina sativa) er en oljevekst med høy olje- og proteinandel, motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, og fremmer veksten av erter i blandinger.

Forsøk med erter, oljedodre og havre

Gjennom prosjektet DIVERSILIENCE har forskere og økologiske bønder i Europa samarbeidet for å utvikle og teste flerkulturelle blandinger av korn- og fôrvekster. Ved Universitetet i Helsinki ble det undersøkt hvordan økologisk dyrking av grønnfôrblandinger med erter, oljedodre og havre påvirker avlinger, ugraskontroll og klimagassutslipp. Forsøkene ble utført på en økologisk gård i Hyvinkää, Finland, i 2022 og 2023.

Det ble testet frøblandinger av erter ‘Astronaute’, oljedodre (ukjent sort) og havre ‘Matty’ med ulike blandingsforhold:

• 33 % av hver art (erter, oljedodre og havre)
• 50 % erter, 20 % havre og 30 % oljedodre i 2022
• 50 % av hver art (erter, oljedodre og havre) i 2023

Reinbestand av hver art fungerte som kontroll. Blandingsforholdene viser prosentandelen av såmengden i forhold til reinbestand (havre 37 kg/daa, erter 29,5 kg/daa og oljedodre 0,8 kg/daa). Feltene ble sådd 19. mai begge år og ble ikke gjødslet eller sprøytet.

Klimaforhold og jordtype
De månedlige gjennomsnittstemperaturene fra mai til oktober i 2022 var henholdsvis 13,1 °C, 17,7 °C, 18,2 °C, 18,6 °C, 8,6 °C og 7,6 °C. I 2023 var de tilsvarende 13,2 °C, 17,0 °C, 16,8 °C, 16,7 °C, 14,3 °C og 7,8 °C. Den totale nedbøren per måned i 2022 var henholdsvis 39 mm, 33 mm, 55 mm, 44 mm, 37 mm og 9 mm, mens den i 2023 var 16 mm, 46 mm, 92 mm, 225 mm, 72 mm og 62 mm.

Jordtypen var fin sand i 2022 og leirholdig mold i 2023. I feltforsøket i 2022 var forgrøden en 4-årig eng med grasblanding, og i 2023 var forgrøden rug med hvitkløver som underkultur. Forsøksområdet ble jordarbeidet med kultivator ned til 20 cm dybde høsten før. Våren etter ble området harvet to ganger ned til 10 cm én uke før såing, og en tredje gang rett før såing.

Effektiv utnyttelse av arealer og ressurser

Frøblandingene hadde generelt høyere avlingseffektivitet enn reinbestandene, med en LER-verdi (landekvivalent ratio) over 1, noe som viser at frøblandingene var mer produktive per areal.

Havrens reinbestand ga den høyeste avlingen (se tabell), men blandinger med 33 % såmengde i 2022 og 50 % såmengde i 2023 oppnådde også gode resultater.

Oljedodre modnet tidligere enn havre og erter, og enkelte kapsler åpnet seg før tresking, særlig i 2023 da treskingen ble forsinket av regn.

Tabell 1. Avlinger i 2022 og 2023 for reinbestand og frøblandinger, kg/daa.

Skadedyr og nytteinsekter

Om våren var det mye stripete bladlus og ertevikler i feltet. Oljedodre tålte imidlertid godt bladlusangrepet, og ertene led ikke nevneverdig av viklerskader. Nytteinsektene jordløpere, kortvinger og edderkopper var mest tallrike på oljedodre i begge år.

Tidlig i vekstsesongen forekom det noe bladflekksykdom i havren, men utover sesongen var det knapt noen skade. På oljedodre forekom det noe bladskimmel i vekstsesongen 2022.

Ugraskontroll

Totalt sett var ugrasbiomassen lavest i frøblandingene og havrens reinbestand, mens den var høyest i reinbestandene av erter og fiberlin.

Meldestokk var den mest dominerende ugressarten. I blandingsvekstene ble det også registrert åkerminneblom (åkerforglemmegei) i 2022. I havrens reinbestand ble vassarve observert i 2022, mens kveke dominerte i 2023. For reinbestander av erter og fiberlin var åkerforglemmegei vanlig i 2022, mens klengemaure ble observert i 2023.

Klimagassutslipp og jordhelse

Utslipp av N2O, CH4 og CO2 fra jorden ble målt ved hjelp av en statisk, lukket kammermetode. Havre i reinbestand hadde de laveste utslippene justert for avling, samtidig som den var den mest avlingsrike planten. Frøblandingene viste seg imidlertid å ha lavere utslipp per kg produsert avling sammenlignet med reinbestander av erter og oljedodre.

Når det gjaldt de totale klimagassutslippene, var det ingen forskjeller i utslipp av karbondioksid og lystgass for frøblandingene og reinbestandene. Metanutslippene var negative i løpet av måleperioden, noe som indikerer at jorda fungerte som et metansluk.

Anbefalinger for bruk av frøblandinger i Norge

Erfaringene fra Finland viser at frøblandinger kan være et verdifullt verktøy for norske bønder som ønsker å øke avlingsstabiliteten, areal- og ressursutnyttelsen og redusere ugrasveksten. Ved planlegging av frøblandinger er det viktig å velge (kompatible) sorter fra ulike plantearter som modnes samtidig, for å sikre en effektiv og problemfri innhøsting.

Havre bør brukes med forsiktighet i blandinger, og andelen bør holdes under 30 % av reinbestandens såtetthet, da havre konkurrerer effektivt med både erter og oljedodre. Separasjon av ugressfrø, spesielt fra oljedodre, kan være utfordrende, selv om det allerede finnes tekniske løsninger for dette. Start gjerne med å teste ut ulike frøblandinger i liten skala.

Les mer:

• DIVERSILIENCE – prosjektet
• Samiraja, S. 2014. Competitive ability of mixed cropping systems against weeds. M.Sc. Thesis. University of Helsinki.