Meny
Søk
FORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg.FORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg.

Fôring og fôrplaner til mjølkekyr

Publisert: |Oppdatert: 
Forfatter:Medvirkende:|

Grovfôrkvaliteten er av stor betydning for å kunne dekke mjølkekyrnes næringsbehov ved ulike dagsytelser og samtidig være innenfor regelverket for økologisk produksjon.

Næringsinnhold i økologisk grovfôr

Næringsinnhold i prøver fra økologisk grassurfôr for perioden 2007-2009 fra hele landet.

 

Gjennomsnitt

1.slått

141 prøver

Gjennomsnitt

2.slått

 88 prøver

25% beste

1.slåttprøvene*

25% beste

2.slåttprøvene*

Tørrstoff-%

32,8

30,7

33,7

26,5

Aske (g/kg TS)

69

85

71

83

Råprotein (g/kg TS)

127

153

138

161

NDF (g/kg TS)

522

461

496

442

Ufordøyelig NDF (g/kg NDF)

195

197

149

160

Totale syrer (g/kg ts)

84

108

107

110

AATp  v/ 20 kg TS-opptak

76

75

78

78

PBVp  v/20 kg TS-opptak

8

39

17

42

Nettoenergi v/20 kg TS-opptak

5,95

6,05

6,48

6,48

 *= vurdert ut fra energi-innhold, målt som nettoenergi laktasjon ved 20 kg TS-opptak

Analysene fra første slått viser at proteininnholdet i grovfôret kan være en begrensende faktor for ytelsen når dette brukes som eneste grovfôr til kyrne. Andre slått har høyt nok proteininnhold til å dekke kuas proteinbehov også ved høge ytelser.

Kombinert med førsteslåtten er det som oftest behov for å bruke kraftfôr med et relativt høgt innhold av protein.

Eksempler på fôrplaner

Fôrplanene i tabellene nedenfor illustrerer hvor stor betydning grovfôrkvaliteten har for å kunne dekke mjølkekyrnes næringsbehov ved ulike dagsytelser og samtidig være innenfor regelverket for økologisk produksjon.

I fôrplanlegginga er det et mål å oppnå:

  • tilnærmet energibalanse
  • nok AAT til å utnytte evnen til å produsere mjølkeprotein
  • PBV-nivå som sikrer god balanse mellom energi og ammoniakk til vommikrobene
  • godt vommiljø; målt som vombelastning, som er forholdet mellom lettløselige karbohydrater og fiber i rasjonen
  • utnytte kuas fôropptakskapasitet

Ved hjelp av OptiFôr har vi laget eksempler på fôrplaner for henholdsvis 24 kg og 35 kg mjølk per ku per dag. Ei voksen ku med 5 500 kg mjølk i årsavdrått ventes å ha en dagsytelse på 24 kg tre måneder etter kalving (det vil si det tidspunktet kravet om minimum 60% grovfôrtørrstoff i rasjonen slår inn). Ei voksen ku med 9 000 kg mjølk i årsavdrått ventes å ha en dagsytelse på 35 kg tre måneder etter kalving.

Følgende forutsetninger er brukt: 

  • Levendevekt voksen ku = 550 kg i besetning med 5 500 kg i årsytelse på de eldre kyrne og 600 kg i besetning med 9 000 kg i årsytelse på de eldre kyrne.
  • Grovfôr gis 100% etter appetitt
  • Surfôr av middels god kvalitet tilsvarer gjennomsnittet av 1.slåttanalysene
  • Surfôr av god kvalitet tilsvarer gjennomsnittet av de 25% beste 1.slåttanalysene
  • Løsdriftsfjøs

I tabell 6 og 7 er kyrnes behov og andelen av ulike fôrslag satt opp. Med PBV mellom 10 og 40 g/kg TS sikres en god balanse mellom energi og ammoniakk til vommikrobene. Når AAT responsen er minimum 95 % får vi optimal produksjon av mjølkeprotein. Minimum 15 g/MJ AATp/energi til mjølkeproduksjon betyr at det er nok tilgang på AAT i forhold til energi til mjølkeproduksjon.

Forslag til fôrplan ved 24 kg mjølk per dag tre måneder etter kalving. Ku med levendevekt 550 kg. Surfôr av 1. slått, god og middels god kvalitet.

 

Kg TS

Energi-

balanse, %

PBV

g/kg TS

AAT

respons, %

AATp/energi til mjølkepr.

g/MJ

Vombe-

lastning

g/g NDF

Grovfôr-

andel,

% av TS

Behov ved 24 kg mjølk

 

101,5

Min 10

Maks 40

Min 95

Min 15

 

Maks 0,6

 

God kvalitet på surfôret

Surfôr

12,1

 

 

 

 

 

 

Kraftfôr:

1,1  FEm/kg TS, 200 g råprotein/kg TS

 5,5

 

 

 

 

 

 

Totalt i rasjonen

17,6

101,5

17

98,4

15,8

0,25

71,3

 

Middels kvalitet på surfôret

Surfôr

11,5

 

 

 

 

 

 

Kraftfôr:

1,1  FEm/kg TS, 200 g råprotein/kg TS

7,2

 

 

 

 

 

 

Totalt i

Rasjonen

18,7

101,5

11

100,9

17,2

0,3

64,2

I kombinasjon med de fleste grovfôrkvaliteter vil det være tilstrekkelig proteininnhold i et vanlig økokraftfôr med ca 200 g råprotein/ca 20 i PBVp20 for å dekke kuas proteinbehov som relativt nykalva så lenge det planlegges en svært moderat årsytelse. Kravet til energidekning rundt dette tidspunktet i laktasjonen er den faktoren som bestemmer kraftfôrbehovet.

Forslag til fôrplan ved 35 kg mjølk per dag tre måneder etter kalving. Ku med levendevekt 600 kg. Surfôr av 1. slått, god kvalitet.   

 

Kg TS

Energi-

balanse, %

PBV

g/kg TS

AAT

respons, %

AATp/energi til mjølkepr.

g/MJ

Vombe-

lastning

g/g NDF

Grovfôr-

andel,

% av TS

Behov ved 35 kg mjølk

 

101,5

Min 10

Maks 40

Min 95

Min 15

Maks 0,6

 

Surfôr

13,2

 

 

 

 

 

 

Kraftfôr:

1,1  FEm/kg TS, 200 g råprotein/kg TS

6,5

 

 

 

 

 

 

Proteinkraftfôr:

1,25 FEm/kg TS, 400 g råprotein/kg TS

3,3

 

 

 

 

 

 

Totalt i rasjonene

23,0

101,5

39

101,8

18,4

0,27

60,0

Ved høge dagsavdråtter er det viktig med god grovfôrkvalitet for å dekke kyrnes næringsbehov, være innenfor regelverket for økologisk drift og holde fôrkostnadene på et akseptabelt nivå.

Ved godt grovfôr kombinert med noe proteinrikt kraftfôr kan proteinbehovet dekkes. Det er kuas  energibehov i møtet med kravet om minimum grovfôrandel på 60% av fôrtørrstoffet som er  utfordringa.

Les mer

Se også:

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no