Dyrk dine egne proteiner!

Økt matsikkerhet blir stadig viktigere, med tanke på befolkningsvekst, klimaendringer og sårbarhet i de globale forsyningskjedene. Ved å dyrke bønner og erter hjemme kan du redusere avhengigheten av eksterne matforsyninger og bli mer selvforsynt – samtidig som jordkvaliteten og helsen kan forbedres.

Belgvekster – næring for både kropp og jord

Belgvekster som bønner og erter er fullpakket med essensielle aminosyrer, fiber, folat (B9) og viktige mineraler, som alle bidrar til god helse og sykdomsforebygging. De har også en unik evne til å forbedre jorda gjennom nitrogenfiksering. Rhizobium-bakterier i plantenes rotknoller omdanner nitrogen fra lufta til næring, noe som reduserer behovet for gjødsling og gjør jorda mer fruktbar for fremtidige avlinger.

De siste årene har konsumet av tørkede bønner og erter økt betydelig i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har importen av tørkede hagebønner økt med over 200% fra 2012 til 2021, med et gjennomsnitt på 250 tonn per år i perioden 2019–2021. Likevel produseres det nesten ingen tørkebønner i Norge.

Proteinpotensialet i kjøkkenhagen

Studien Proteinhagen, utført av NORSØK ved Tingvoll gard på Nordmøre, undersøkte muligheten for selvforsyning av proteiner i kjøkkenhagen. Her ble ulike sorter av bondebønne, soyabønne, hagebønne og hageert dyrket og evaluert. Bondebønnesortene ‘Ratio’ og ‘Karmazyn’ samt ertesortene ‘Jærert’ og ‘Blauwschokker’ ga høye avlinger, mens soyabønne ‘Fiskeby’ og hagebønnene ‘Sanguigno’ og ‘Hanna Strimmiga’ produserte lavere avlinger. Margerten ‘Blauwschokker’ ga hele 704 g/m² tørre erter med et proteininnhold på 26,2%, noe som tilsvarer rundt 185 g protein per m². Bondebønnen ‘Ratio’ ga 578 g/m² med et proteininnhold på 29,4%, tilsvarende 170 g protein per m².

En gjennomsnittlig norsk husstand på 2,1 personer trenger cirka 43 kg protein per år. Ved å dyrke rundt 25 m² med erter og bondebønner kan en husholdning potensielt dekke 10% av sitt årlige proteinbehov.

Hvilke belgvekster passer i kjøkkenhagen?

Når du planlegger å dyrke belgvekster i Norge, er det viktig å velge arter og sorter som trives under våre klimaforhold. Her er en oversikt over noen av de mest relevante artene, samt dyrkingsanbefalinger.

Hagebønne (Phaseolus vulgaris)

Hagebønne er en art i bønneslekta og kan deles inn i to hovedkategorier basert på vekstform:

• Stangbønne eller klatrebønne (Phaseolus vulgaris vulgaris) er høyvoksende planter som kan bli over 3 meter høye og krever støtte for å vokse optimalt.
• Buskbønne eller dvergbønne (Phaseolus vulgaris nanus) er lavtvoksende planter, ofte 40–60 cm høye, som vanligvis ikke trenger støtte.

Stangbønnene og buskbønnene kan også deles inn i undertyper basert på utseende og bruksområde:

• Frøbønne eller prinsessebønne høstes etter at modning når bønnene er tørre. De tørre frøene brukes som mat etter koking, mens belgene er for trevlete og seige til å anvendes. Eksempler på frøbønner er borlottibønner og brune bønner.
• Snittbønne kjennetegnes ved at belgene oftest er flate og brede, uten trevler. De høstes ferske og kuttes i mindre biter før bruk.
• Brekkbønne eller brytbønne har runde eller ovale belger. De høstes når belgene er ferske og anvendes hele. Eksempler på brekkbønner er aspargesbønne og voksbønne.

Hagebønner bør sås når jordtemperaturen har nådd minst 12°C, og helst 16°C for ubeskyttede frø, da for tidlig såing kan føre til at frøene råtner. Forkultiver gjerne plantene inne eller i drivhus for en tidligere start på sesongen. Frøene kan bløtlegges 12 timer før såing for å øke spireraten. Frøene bør såes 3–5 cm dypt, med en avstand på 10–15 cm mellom plantene og 35–50 cm mellom radene. I områder med fuktig klima kan det være lurt å øke radavstanden for å sikre bedre luftsirkulasjon.

Hagebønner trives best i moldholdig, veldrenert og lett fuktig jord på et solrikt, lunt sted. Hagebønner tåler ikke frost, så det kan være lurt å beskytte unge planter ved plutselige temperaturfall. Samplanting kan styrke plantenes motstandskraft; hagebønner trives godt sammen med gulrot, potet, selleri, kål, agurk og mais, men ikke plantes nær løk eller fennikel.

Under vekstperioden trenger plantene jevn vanning, spesielt under blomstring og belgdannelse. Pass på at jorda ikke tørker ut, men unngå også at den blir for våt. Stangbønner krever oppbinding for å sikre optimal vekst, og støtte kan gis ved hjelp av bambusstenger, espalier eller hageportaler. For å forebygge sykdom, unngå å håndtere plantene når de er våte, og fjern infiserte planter umiddelbart. Steinmel eller kalk kan påføres jorda for å redusere risikoen for soppsykdommer. Høst belgene jevnlig for å stimulere planten til å produsere nye.

Prydbønne (Phaseolus coccineus)

Prydbønne er en egen art i bønneslekta. Den dyrkes både for sin dekorative verdi, med vakre, røde eller tofargede blomster, og for belger og frø som kan spises. Prydbønne er en klatreplante som kan bli opptil 4 meter høy og krever solid støtte for optimal vekst.

Belgene er ofte brede og spises ferske når de er unge, men må varmebehandles før konsum. De modne frøene kan også spises etter koking, på lik linje med frøbønner fra hagebønnearten. Prydbønnen tåler noe lavere temperaturer enn hagebønne og kan derfor være enklere å dyrke i kjøligere klima.

Bondebønne (Vicia faba)

Bondebønne, også kjent som åkerbønne og hestebønne, er en robust og hardfør plante som trives godt i norsk klima. Den tåler lett frost og kan derfor sås tidligere på våren enn mange andre belgvekster. Planten vokser opprett med en sterk stilk og har blomster i hvit-svart eller rød nyanse. Bondebønner er tilpasningsdyktige og kan dyrkes i de fleste jordtyper, men de trives best i solrike voksesteder med dyp, næringsrik, fuktig moldjord eller leirjord.

Frøene kan sås tidlig på våren, ca. 5 cm dypt, når jorden er tørr nok og temperaturen ligger på 4–5°C. Avstanden mellom plantene bør være 10–20 cm, med 40–60 cm mellom radene, eller 15 cm mellom radene ved dobbeltrad. I nordligere strøk kan det være fordelaktig å forkultivere bønnene innendørs for å sikre at de rekker å modnes fullt ut utendørs i løpet av sesongen.

Bondebønner kan høstes på ulike modningsstadier avhengig av bruksområde og smakspreferanser. Når de er unge og grønne, kan hele belgen spises etter varmebehandling, som koking eller lett woking. Etter hvert som bønnene modnes, får de en mørkere, brunlig fargetone og en hardere konsistens, noe som gjør dem velegnet for tørking og langvarig lagring.

Sorte bladlus kan bli et problem på toppen av plantene om sommeren. For å forebygge dette kan bønnene dyrkes med god avstand eller sammen med avskrekkende planter som poteter, karve eller bokhvete. Topping av plantene etter blomstring hjelper også på modningen og reduserer risikoen for bladlusangrep.

Soyabønne (Glycine max)

Soyabønne, også kjent som edamame når de høstes umodne, er en svært proteinrik vekst som krever lengre vekstsesong og høyere temperaturer enn de fleste andre belgvekster. For å lykkes med soyabønner i Norge er det viktig å velge sorter som er spesielt tilpasset nordiske forhold.

Frøene spirer best ved temperaturer mellom 16°C og 30°C, og bør sås etter at all fare for frost er over og jordtemperaturen har nådd minst 15°C. Så frøene 3-5 cm dypt og med 5-10 cm avstand mellom hvert frø, og med 45-60 cm mellom radene for å gi plantene nok plass til å vokse. Ved dyrking til modning bør de forkultiveres innendørs omtrent 4-6 uker før siste frostdato for å forlenge vekstsesongen.

Soyabønner trenger jevn vanntilførsel, spesielt under blomstring og bønneutvikling for å sikre god avling. Det er også viktig å holde området rundt fritt for ugress, som kan hemme veksten og redusere avlingen betydelig. Tilfør gjerne kompost eller en balansert gjødsel ved planting for å forbedre jordens næringsinnhold. Soyabønneplanter varierer i høyde, men sortene tilpasset kaldt klima blir ikke høyere enn 40-60 cm og trenger derfor ikke å bindes opp.

Høsting av soyabønner kan gjøres på to stadier: som umodne bønner (edamame) eller modne. For edamame, høst bønnene når de er grønne og belgene er godt fylte, men før de har begynt å gulne. For tørre bønner, vent til planten har gulnet og bønnene føles harde.

Erter (Pisum sativum)

Erter (Pisum sativum) deles hovedsakelig inn i tre typer: pillert, margert og sukkerert:

• Pillert har runde, små, faste frø. De dyrkes ofte for modning og egner seg godt til tørking og lagring.
• Margert er søtere, rynkete frø som ofte høstes umodne for friskkonsum eller konservering.
• Sukkerert mangler pergamenthinne i belgene, noe som gjør hele belgen spiselig. De høstes før frøene er fullt utviklet mens belgene er sprø og søte, og kan spises rå eller lettkokt.

Erter trives best i lett, veldrenert jord med høyt humusinnhold på et solrikt voksested. For å bevare fuktigheten kan jorda dekkes med halm eller gressklipp. Plantene krever jevn vanntilførsel, særlig under blomstring og frøsetting, for å sikre god avling.

Erter har en viss frosttoleranse og kan tåle frostnetter ned mot -4°C som småplanter. For beskyttelse mot sterkere frost kan man dekke plantene med fiberduk. Sukkererter og pillert kan sås så snart jorda er klar, mens margerter trenger noe varmere jord, rundt 8–10°C, for å unngå råte. Frøene bør sås 3–5 cm dypt, med 5–8 cm mellom plantene og 35–50 cm mellom radene for å sikre god luftsirkulasjon og tilstrekkelig plass til vekst.  Erter tåler et par minusgrader, men mister sprøheten etter frost. Høyden på erteplanter kan variere fra 25 cm til over 2 meter, og de høye sortene krever støtte for optimal vekst.

Generelle dyrkingstips

Belgvekster har et lavt behov for nitrogengjødsel fordi de samler nitrogen fra lufta selv ved hjelp av Rhizobium-bakterier. Disse bakteriene finnes ofte naturlig i jorda, men der det ikke har vært dyrket belgvekster tidligere, kan det være nyttig å tilsette inokulant for å sikre riktig bakteriestamme. Du kan undersøke om jorda inneholder disse bakteriene ved å sjekke rotknollene til belgvekstplanter som er i aktiv vekst. Hvis knollene er rød-rosa inni, er bakteriene aktive, mens hvite knoller kan indikere behov for inokulering. 

For å unngå oppbygging av sykdommer anbefales det å ha et vekstskifte på minst fire år med andre arter i erteblomstfamilien. For større skala anbefales et vekstskifte på åtte år.

Forkultiver plantene inne eller i veksthus for å få et forsprang på sesongen. De blir også mer motstandsdyktige mot snegler og andre skadegjørere når de plantes ut som småplanter.

Høye sorter av erter og bønner bør bindes opp for å sikre optimal vekst og støtte. Dette kan gjøres enkelt ved å sette ned bambuspinner i radene og binde hyssing mellom pinnene, men det finnes også mer dekorative alternativer. Ved å bruke en hageportal eller lavvo-formet klatrestøtte kan du skape en vakker og praktisk løsning som gir god støtte. En levegg av espalier eller liknende er også gode løsninger som både gir struktur i hagen og solid støtte til klatreplantene.

Belgvekster i hagen – for helsa, jorda og matsikkerheten

Å dyrke erter og bønner i hagen er en enkel måte å styrke både kostholdet, jorda og matsikkerheten på. Belgvekster er naturens egne proteinkilder, rike på næringsstoffer som fremmer god helse og forebygger sykdom. I tillegg beriker de jorda ved å binde nitrogen, noe som reduserer behovet for gjødsling. 

Studien Proteinhagen viser at man kan dekke en betydelig andel av proteinbehovet sitt ved å dyrke erter og bondebønner i kjøkkenhagen. Dette er et enkelt og bærekraftig tiltak som bidrar til økt selvforsyning, bedre helse og en mer fruktbar jord.

Kilder

Andreasson, J. 2013. Runåbergs fröer. Grönsaker, kryddor ock blommor för nordiska trädgårdar. Natur & Kultur, Stockholm.

Helsedirektoratet 2024. UTVIKLINGEN AV NORSK KOSTHOLD 2023. Matforsyningsstatistikk.

Nilsen, L.B. Bønner. NIBIO. https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/kulturplanter-i-norge/hagebruksplanter/gronnsakssorter/bonner?locationfilter=true. Besøkt: 18.11.24.

Stensrud, A. 2021. Frøutvikling og modning av åkerbønne (Vicia faba L.) under norske dyrkingsforhold. NMBU.

Spilling, A.T. Tørkebønner – fra traust til trendy. NIBIO. https://www.nibio.no/nyheter/torkebonner--fra-traust-til-trendy?locationfilter=true. Besøkt: 18.11.24.

Øverland, J. I. 2023. Dyrkingsveiledning for åkerbønner. NLR Viken.