Det lille hullet begrenser etekapasiteten

Kua, sauen og de andre drøvtyggerne har en fordøyelse som klarer å trekke ut mye energi fra fiberholdig fôr. Det kan de fordi de har hjelp av bakterier, og en mindre mengde andre mikrober, som kan bryte ned cellulose gjennom en gjæringsprosess. Mikrobene lever og formerer seg i vomma og nettmagen hvor de bryter ned fôret for å livnære seg. I denne gjæringa produseres det blant annet fettsyrer som tas opp i blodet gjennom vomveggen. Dette utgjør den største energitilførselen til dyret.

Løypen og bladmagen

Mikrobene som er dannet i gjæringsprosessen og den delen av fôret som ikke er brutt ned, går videre til løypen der massen utsettes for syre og enzymer, på samme måte som i vår mage. Mesteparten av mikrobene blir drept av syren og blir spaltet i bestanddeler som tas opp i tynntarmen. Omlag 70-90% av proteinet som dyret tar opp, kommer fra disse mikrobene. På vei til løypen må massen fra vomma passere bladmagen. Her blir mye av vannet sugd opp slik at massen som går til løypen blir mindre vannholdig.

Det lille hullet

Når nettmagen trekker seg sammen vil ei suppe av vomvæske, mikrober og små partikler av bearbeidet fôr passere til bladmagen. Større partikler blir stoppet ved den trange passasjen mellom nettmagen og bladmagen, de blir ført opp til munnen for å gjennomgå mer drøvtygging og ned i vomma for videre gjæring. Når fôret er tilstrekkelig bearbeidet og oppdelt kan det passere til bladmagen og det blir plass til at dyret kan ete mer. Store partikler som likevel passerer til bladmagen kan bli ført tilbake gjennom det lille hullet når bladmagen trekker seg sammen.

Hestene eter bare mer

De ulike drøvtyggerne har ulik utforming av formagene og ulik nisje når det gjelder hva slags fôr de er tilpasset å ete. Hester har også bakteriell fordøyelse, men den foregår i en utvidet blindtarm. Hestene har ikke en trang passasje som fôret skal gjennom. Når de eter fôr som er lite fordøyelig kan de kompensere ved å ete mer. Så selv om de får lite energi fra hvert kg fôr de eter kan de likevel få nok energi ved å ete store mengder.

Et eksempel som viser dyrenes ulike muligheter til å utnytte fôr, er å se på hva som skjer på en tørr savanne i tørketiden der graset har gjennomgått alle utviklingsstadier, såkalt "standing hay". Tamkveget og de ville drøvtyggerne blir magre og kan ha vanskelig for å overleve, de svelter i hjel selv om de står til knes i fôr. Sebraene, som lever av det samme fôret, kan derimot være i godt hold hele tørrsesongen. Dette viser at de er tilpasset til å ete grovt fôr.

Fôrets fordøyelighet

Engvekstenes fordøyelighet minker med plantenes utvikling. Unge planter i vegetativt stadium inneholder mye energi per kg og de er lett nedbrytbare i vomma. Etterhvert som planta utvikler seg inneholder den mer lignin og cellulose, og mindre saftige grønne plantedeler. Den har da mer cellevegger (fiber) og mindre celleinnhold (stivelse og sukker). Etterhvert som planta utvikler seg blir en større del av fibrene ufordøyelige, og lignin er nærmest uangripelig for vommikrobene. Slikt fôr inneholder ikke så mye nyttbar energi per kg og i tillegg vil det ta mer tid for kua å tygge det og mer tid for vom-mikrobene å fullføre gjæringsprosessen. Det vil derfor ta mye lenger tid for en drøvtygger å fordøye planter som er kommet langt i utvikling i forhold til unge planter. Og fordi dyret ikke kan ete mer så lenge vomma er full så vil seint høsta fôr gi lavt fôropptak.

Fôropptak viktigst

Fôropptaket er den enkeltfaktoren som har størst virkning på dyrets vekst og melkeproduksjon. Dernest kommer fôrets innhold av energi og protein og at det er god balanse i fôrrasjonen med hensyn til struktur, mineraler, vitaminer, fettinnhold og ikke vomnedbrytbar stivelse.

Fôropptaket vil være avhengig av egenskaper ved dyret og egenskaper ved fôret. I tillegg til at fôret kan ha lav fordøyelighet kan fôropptaket bli begrenset av begrenset tildeling eller at fôret ikke smaker godt. For ensilert fôr vil det også ha stor betydning om ensileringen er vellykket; at det er god gjæringskvalitet. F.eks vil mye eddiksyre gi dårlige forhold for mikrobene i vomma slik at gjæringsprosessen blir mindre effektiv. Bruk av kraftfôr vil øke det totale fôropptaket, men for mye kraftfôr vil gi lav pH i vomma og føre til mistrivsel hos mikrobene og lite effektiv gjæring.

Ulikt fôr til ulik tid

Drøvtyggere trenger forskjellig fôr i ulike faser av livet. Dyr som skal produsere melk og dyr i vekst trenger fôr med mye energi og protein, og som er lettfordøyelig slik at de kan ete mye. Voksne drøvtyggere utenom melkeproduksjonsperioden trenger fôr med lavere fôrenhetskonsentrasjon for ikke å bli for feite. Dette betyr at hvis man har en besetning med ulike dyregrupper, slik det er vanlig i Norge, trenger man grovfôr av minst to forskjellige kvaliteter. Ekstra viktig er dette hvis man ønsker å bruke lite kraftfôr eller hvis man satser på svært høg ytelse i melkeproduksjon eller svært rask vekst i kjøttproduksjon.

Lite kraftfôr

Jeg vil påstå at det har vært vanlig å sørge for forskjellig fôrstyrke til de ulike dyregruppene ved å gi ulik mengde kraftfôr, mens man ikke har tenkt så nøye over hvilke egenskaper grovfôret har. Det vil være en hensiktsmessig strategi å høste enga nær full skyting hvis man vil ha mest mulig fôr fra enga. Fordi det er alt fôret sett under ett som gir resultatet, kan lav fordøyelighet hos grovfôret delvis kompenseres med å gi kornbasert kraftfôr. Kraftfôret har svært lav tyggetid og er lettfordøyelig.

Seint høsta grovfôr, dvs. ved full skyting, vil selv med tillegg av store mengder kraftfôr, ikke være godt nok til høgtytende melkekyr og sauer etter lamming. Det vil heller ikke gi super vekst hos kviger og okser. Sinkyr og voksne sauer kan derimot bli feite selv uten kraftfôr og moderat seint høsta fôr vil være det riktige til disse dyregruppene. Hvis man ønsker å bruke lite kraftfôr er det helt nødvendig å ha forskjellige typer grovfôr til de ulike dyregruppene. Hvis man vil ha høg produksjon uten kraftfôr må enga høstes ved begynnende skyting eller helst litt før det. Begynnende skyting defineres ved at man kan se akset på 10% av grasstråene. Ved svært tidlig høsta fôr, f.eks ved beiting på eng, er det viktig å passe på at det blir nok struktur til at vomma kan fungere godt.

Minst to kvaliteter

Så moralen i denne historia er at du må sørge for å ha fôr som er moderat seint slått, dvs. 1-2 uker etter begynnende skyting, til dyr som bare trenger vedlikeholdsfôr. I tillegg trengs det tidlig høsta fôr, ved begynnende skyting eller tidligere, til dyr som skal produsere mye. Har du bare fôr som er sånn "midt på treet" vil du ikke oppnå høg ytelse eller svært god vekst, og de dyra som ikke skal produsere vil bli feite ved fri tilgang på slikt fôr. Og så er det selvfølgelig viktig å lagre fôret slik at en får tak i riktig fôr til riktig tid. Rundballer må gjerne være merka så det ikke er tvil om hva som er fra første og fra andre slått, og hva som er tidlig og seint høsta i forhold til utviklinga av plantene.

Artikkelen har tidligere stått i fagbladet "Økologisk landbruk" 

Kilder

• Spörndly, R. Vall til olika djurkategorier, foredrag på Vallkonferens 2014. Sveriges lantbruksuniversitet rapport nr 18, Uppsala 2014.
• Harstad, O. M. & E. Thuen. Husdyrernæring, Store norske leksikon, www.snl.no, oppdatert 6. september 2016.
• Wikipedia.org, artikkel om Reticulum (nettmage) og Omasum (bladmage)
• Sjaastad, Hove & Sand 2010. Physiology of Domestic Animals, Second Edition. Scandinavian Veterinary Press. (Illustrasjon)

Les mer

Schei, I. 2021. God vom-omsetjing sikrar høgt tørrstoff i mjølka. Buskap nr 7, 2021, s. 14-16

pH går ned og opp: Surhetsgraden, pH, i fôrmassen ligger vanligvis omkring 6,0 når den forlater vomma, dette er svakt surt. Løypen skiller ut saltsyre slik at pH synker til omkring 2,5. Dette er svært surt. Etter løypen går fôrmassen gjennom tolvfingertarmen. Her tilsettes bukspytt som nøytraliserer syrene i massen slik gjødsla får en pH som ligger litt over 7, dvs den er svakt basisk.