Blomstrende mangfold i fruktbar jord

Flere salgskanaler

Eva viser oss rundt på gården. Hun har ansvar for gårdsbutikken og grønnsaksdyrkingen. Gårdsbutikken selger ikke bare egne produkt fra gården, men også et bredt utvalg økologiske og biodynamiske tørrvarer, såper, tannkrem med mer. For dem som har levd en stund er det som å komme inn i en Helios-butikk, slik de både så ut og luktet rundt 1980.

Gården har også en abonnementsordning med matkasser som leveres på døra eller til et hentested ukentlig fra juli til mars. Salgsområdet strekker seg fra Stange til Lillehammer, og kassene leveres ut på hentesteder der minst fem abonnenter samarbeider om mottak. I kassene kan du få både grønnsaker, poteter, korn og mel, egg, yoghurt og kjøtt fra Alm. Det er mye arbeid å kjøre ut varene, og å drive butikken, men det gir også god kontakt med mange mennesker i nærområdet. Det er rundt 160 privatkunder tilknyttet abonnementsordningen. Yoghurt og kvarg lages i et lite meieri som er plassert i en vogn, rett ved fjøset og melketanken.

God husdyrvelferd

På vei mot den rikholdige grønnsakkjelleren passerer vi fjøset, som er nesten tomt denne solrike oktoberdagen. De 25 melkekyrne av rasen NRF er ute. Noen spiser rundball i luftegården, hvor de har tilgang til et fint overbygg med halmtalle. Resten er ute på beite. Høsten har vært lang og mild. Kyrne slippes inn på plassene sine i det gamle båsfjøset to ganger daglig i forbindelse med melking. Størrelsen på besetninga er tilpasset behovet for husdyrgjødsel til plantedyrkinga på gården.

Årlig slaktes det ca. 1-2 kyr, rundt fire ungdyr, 2-4 slaktegris og årets lam for direktesalg. Dyra blir stort sett hentet av Nortura og videreforedlet på det lokale slakteriet i Stange, Trygve Brovold AS. Dette samarbeidet har bestått i mange år.

Allsidig grønnsaksdyrking

På Alm lager de sin egen såjord, av matjord blandet med lauv- kumøkkompost som har ligget til omdanning i ett år. De har flere drivhus, og et eget drivhus med oppvarmingsmuligheter, til oppal av planter. Såjorda brukes i plantebrett og potter.

I grønnsakskjelleren er det kasse på kasse med ulike vintergrønnsaker. Utvalget er stort, og det arbeides med å dyrke nye grønnsakslag som kan utvide salgssesongen, som sikorisalat (julesalat). Det er arbeidskrevende å dyrke grønnsaker og klargjøre dem for salg.

Etter mange spørsmål og kloke svar er Eva glad for å kunne sende de spørrelystne skribentene videre til kollega Aslak, så hun kan få brukt finværet til noe nyttig. De siste høstdagene uten regn er verdifulle på en gård.

Brød av eget korn

Aslak er en av to opprinnelig norske medarbeidere i kollegiet av faste folk på Alm. Det er verdifullt at noen har innsikt i norsk kultur og det offentlige systemet. Han har derfor ansvar for kontakten med UDI og Skatteetaten. Med mange praktikanter og utenlandske medarbeidere er det mye å holde styr på. Med mange års erfaring fra før ble han dessuten ansvarlig for tomatdyrkinga da han kom til gårds. Han har også ansvar for bakeriet, som ligger inne i det gamle, store våningshuset. Bakeriet bruker mel fra korn dyrket på gården, som er malt på gårdens egen mølle. Her lages brød som selges i gårdsbutikken på fredager og lørdager. Våningshuset omfatter også et imponerende stort kjøkken, godt utstyrt for å lage mat til mange, med en trivelig krok til brettspill og gode samtaler rundt vedovnen, og et eget piano!

Fra praktikant til fast medarbeider

Aslak forteller om hvordan han fant fram til Alm, først som praktikant, og senere som fast medarbeider. Han hadde jobbet på flere økologiske gårder, og var kjent med permakultur. Som ny på Alm håpet han å finne en vei inn i noe, men han var lite kjent med det biodynamiske. Reinhart, som var gartner på Alm da Aslak kom, var veldig opptatt av antroposofi. - Jeg har gått i lære hos dyktige folk med hensyn til det biodynamiske her på Alm, sier Aslak. - Det biodynamiske skaper den fullendte sirkelen for meg. Tankene er større her; hele kretsen sluttes. Det fantastiske med Alm er jo at den slutta kretsen fungerer så veldig godt. Gården bærer seg omtrent selv, bortsett fra strøm og diesel. Bærekraften er mer fullendt på en slik allsidig drevet gård.

Mennesket en del av naturen

For Aslak er også det åndelige viktig. Menneskets åndelige vesen er det samme som naturens åndelige vesen. Mennesket er ikke adskilt fra, men en del av naturen. Dette er ingen selvfølge i det økologiske landbruket, men i det biodynamiske er dette selvsagt. Nye og populære begrep som jordhelse løftes også til et annet nivå når det kosmiske tas med i betraktningen. - Som biodynamisk bonde står man i en nærhet til naturen, men også til seg selv, sier Aslak.

Alm Østre betyr mye for mange

Aslak ser med glede tilbake på gårdens 50 års jubileum i 2023. Da inviterte de alle tidligere medarbeidere og praktikanter som de klarte å få tak i, og veldig mange kom. Først da innså han hvor stort det han deltar i, egentlig er. Alm Østre er en institusjon som har betydd enormt mye for svært mange. - Gården er så veletablert med så dype røtter, sier Aslak. - Som en leder her på stedet kan man videreføre tradisjoner, og støtte seg til den ånden som har etablert seg her.

- Alm Østre er ikke bare et sted der vi produserer gode produkter. Gården er også ideologien bak. Hvilken rolle skal Alm spille, og hva representerer det biodynamiske i en verden som pusher profitt og individualisme? spør Aslak engasjert. - Her på Alm får vi til mange ting sammen. Vi preker ikke, vi kritiserer ikke naboene som driver konvensjonelt, men vi er fornøyde med det vi får til. Det går an å leve på en annen måte, og det går an å leve veldig godt. Vi er ikke ensomme, vi står sammen om ting. Det sosiale er selvsagt krevende, vi må jobbe med de mellommenneskelige forholdene, men det er veldig trygt her. Vi klarer å få tid til å ha ferie, og være syke når det skjer. Hvilke andre bønder har det sånn? spør Aslak. Likevel føles det som at menneskene på Alm ikke blir noe særlig verdsatt av det moderne samfunnet på utsiden. Kanskje litt fordi det er så mye arbeid som skal til, og tid, for å skape noe tilsvarende?

Gården som stiftelse

Aslak føler ofte at Stiftelsen Alm Østre er viktigere enn han selv. Han er glad for at familien Sund gjorde gården til en stiftelse i 2010, så fremtiden er sikret. De faste medarbeiderne, fem i tallet, er ansatt som ansvarlige ledere for å drive gården. Det står også i vedtektene at gården ikke skal drives for profitt. Lederne, eller kollegene som de kaller seg, har medarbeidersamtaler seg imellom, og må jobbe det som kreves i en full stilling. Som på den biodynamiske nabogården Fokhol deltar to av de ansvarlige lederne av gangen i styret, og skiftes ut etter to år. Alle lederne har hvert sitt ansvarsområde på gården. For å bygge opp et inntektsgrunnlag for framtidig pensjon regnes verdien av fri kost og bolig inn i lønningene, som dermed ligger litt over det som regnes som norsk minimumslønn. Når styret, og de ansvarlige lederne seg imellom, diskuterer behovet for investeringer og vedlikehold, avveier de samtidig sitt eget lønnsnivå. Det settes også av midler hvert år i et fond for pensjonssparing.

Arbeid for flere

Med mange mennesker som arbeider sammen er det også naturlig at noen kommer og andre går. To medarbeidere har valgt å avslutte på Alm etter 15 års innsats, og derfor leter man nå etter noen nye. Man tar seg god tid, for dette er et viktig valg. Medarbeiderne ønsker seg noen norske eller nordiske kolleger. - Det vil være bra for samspillet med lokalmiljøet om flere av medarbeiderne har norske røtter. «Gamlebønda» i området her er noe skeptiske til alle utlendingene», sier Aslak.

Det er utfordrende å skape interesse for biodynamisk jordbruk i Norge. Men yngre mennesker i dag, også her i landet, er veldig klar over at samtida ser mørk ut. Kanskje er det et håp for biodynamisk jordbruk at ungdommen ser at det er de som må stå for forandringene som trengs, og at det faktisk er mulig å få til noe. At ildsjeler kan utrette veldig mye, særlig når de samarbeider.

Biodynamisk jordbruk i praksis

Eva kommer innom, og snakker litt om biodynamisk i praksis. Hva med å brenne ugrasfrø (forasking) og bruke asken fra dette som et middel mot vedkommende planteart, har det vært brukt på Alm? Vi husker fra det grønne 70-tallet en historie fra Alm, der aske fra møysommelig innsamlet ugrasfrø, oppbevart i fjøset, ble kastet av en pliktoppfyllende praktikant som syntes dette så rotete ut. Eva forteller at de har samlet en del uønskete planter med frø, men at det per dags dato ikke finnes noe egnet sted for brenning av dette. Folka på gården vil gjerne fordype seg mer i dette. Hennes svigerfar i Sveits har god erfaring med å foraske ugrasfrø og blande det inn i gjødsla for å dempe ugrastrykket. Det trengs imidlertid en ovn med tilstrekkelig høy temperatur. De har også samlet både fluer og snegler for å prøve om forasking kan ha en effekt når det blir for mange.

Som grønnsaksansvarlig bruker Eva også mye planteekstrakter, som hvitløksekstrakt, kjerringrokkte og brenneslevann. Såkalenderen brukes så langt som mulig systematisk, og Eva har sett tydelige effekter f.eks. av å så reddik på feil dag. Hun har også sett at det å så og høste på «riktige» eller «feil» dager har effekt på lagring av rotvekster.

På Alm lager de preparater selv, og alle plantene de trenger finnes på gården eller i nærområdet. Kompostpreparatene tilsettes når kompostrankene og såjorda skal hvile, og sprøytepreparatene brukes på alle arealer minst en gang gjennom sesongen. Det er en stor fordel å kunne dele utstyr med nabogården Fokhol. Da kan ei sprøyte brukes til humuspreparat og en annen til kiselpreparat.

Samarbeid på flere plan

Eva og Aslak er glade for gruppa med medarbeidere som nå er godt i gang på Fokhol. «Det gir mer samarbeid, og det er bra», sier Eva. Vi spør til slutt om det nå blir tid til å fordype seg litt i Landbrukskurset eller annen skriftlig lære, når vinteren kommer. «Man blir litt misunnelig av det studiearbeidet som foregikk på 70-tallet, og etterdønningene av at verden skulle forandres», sier Aslak. - I dag er det tyngre å dra i gang studiesirkler. Men samlokaliseringen med bedriften Solhatt er en god drahjelp på dette området. I vinterhalvåret møtes vi og andre biodynamiske bønder for å lese sammen og snakke om ulike temaer relatert til biodynamisk gårdsdrift. Kanskje blir det både studiesirkel, møter med andre biodynamikere, og en tur til vintermøtet i Sveits i januar, spør Aslak til slutt.

Les mer

• Alm Østre
• Matprisen 2024: Debioprisen til fire biodynamiske gårder
• Hovedbygningen på Alm Østre tar form. Kulturminnefondet.no, 13.2.2024