Biodynamisk landbruk 100 år: Aukrust gard og urteri

Rik gårdshistorie

Øverst i Ottadalen, langs «Solsidevegen» i Lom, ligger Nordgard Aukrust som en trygg havn mellom frodige åkerarealer og velstelte beitebakker. Det hellende terrenget gir et vidt utsyn, men høye fjell sperrer for sola i noen lange måneder midtvinters. På denne garden finner vi røttene til flere norske kunstnere. Dikteren Olav Aukrust (1883-1929) var odelsgutt her, men overlot oppgaven til broren Pål. Multi-kunstneren Kjell (1920-2002) var sønn av en yngre bror, Lars, som gjennom Kjell Aukrust sine fortellinger er kjent for mange som en streng bestyrer av Storsteigen landbruksskole i Alvdal.

Biodynamisk drift i snart 40 år

Dagens bonde på Nordgard Aukrust heter Ola, som sin oldefar, og har hatt en lang arbeidsdag på gården. Helt siden 1986 har det vært biodynamisk gårdsdrift her. Dette var året da Ola overtok. Sammen med Franziska har Ola fem barn, født mellom 1996 og 2005, så kanskje blir det fortsatt en bonde fra Aukrust-familien i på gården i framtida. Ola er stolt over at gården deltok i den første runden med Debio-inspeksjoner i 1986. Siden Ola nå er blant dem som har holdt på lengst med biodynamisk drift, var det naturlig å starte NORSØKs besøksrunde til biodynamiske gårder i oktober 2024 med en samtale med han.

Fra melkeproduksjon til urteri

Fram til 2012 drev Ola med melkeproduksjon på NRF-kyr, men siden da har kyrne fått mindre intensiv fôring og drives i dag som en ammeku-besetning med 10 mordyr (NRF/Dølafe). Disse parres med en SNT-okse, utlånt deler av året fra en gård i Skjåk. Hovedgeskjeften er dyrking, import og omsetning av urter, krydder og te. Foredling av urter har Ola, godt hjulpet av mange ulike medarbeidere og praktikanter opp gjennom årene, drevet siden 1992.

Det er etablert et solid varemerke (se bilde) med landskapsmotiv fra gården og fjellet. De ønsker å formidle det unike og egenartede ved gården, noe som er viktig for markedsføring som lokalmat. Men det er også viktig å få fram gårdsindividualiteten, som er en viktig del i biodynamisk jordbruk. Den generelle teksten på forpakningene nevner at gården har blitt drevet bio-dynamisk siden 1986. I tillegg til Debio-merket er det på alle forpakninger et rundt vannmerke som er godt synlig, der det står at gården er økologisk godkjent siden 1986. På den måten kombinerer de markedsføring av produktene som lokalmat og mat med historie samtidig som de forteller hvordan maten er dyrket og framstilt. Ola er medlem i Gudbrandsdalsmat, som er et andelslag for matprodusenter i Gudbrandsdalen. Under fyndordet «Med hender og hjerte» omsetter laget både konvensjonelle og økologiske varer.

Mangesysleri

På gården er dyrkingen av grønnsaker, blomster og urter samlet på ett stort jorde ned mot elva, med sitt eget interne vekstskifte. Resten av arealet brukes til å dyrke fôr og holde beiter for kyrne. Det er ellers noen griser og en liten hønseflokk på gården. Et svært viktig element er store, innholdsrike besøkshager, som ligger på begge sider av et eget kulturbygg, som også huser urtelager, pakkeri og gårdsbutikk. Det gjennomføres mange arrangement på gården, som til og med har et kirkeorgel i en egen kultursal. Utenom familien er det er en fast medarbeider på gården året rundt, og 4-5 medarbeidere i sommersesongen. Mange praktikanter har vært innom gården i tidens løp. Ola er opptatt av at "det som virker er gode opplevelser, ikke hva man sier".

Hvorfor biodynamisk?

Når vi spør Ola hva som motiverer han til å drive biodynamisk jordbruk, peker han østover til Sverige, hvor en av grunnleggerne av Steinerseminaret i Järna, Arne Klingborg (1915-2005), var opptatt av hvordan man i hager kan kombinere det nyttige med det vakre. Klingborg var kunstner på flere områder, og ikke minst som en skaper av hageanlegg som går naturlig over i omliggende landskap. 

Ola er aktivt med i det internasjonale arbeidet med biodynamisk landbruk. Hvert år, tidlig på vinteren, er det et møte om biodynamisk landbruk i Goetheanum i Sveits. Goetheanum er navnet på det internasjonale senteret for den antroposofiske bevegelsen, som ble etablert allerede i Rudolf Steiners tid. Gjennom navnevalget ønsket Steiner å vise den store betydningen som forfatteren og naturforskeren J.W. Goethe hadde for antroposofien. Ola er en av de få fra Norge som reiser til Dornach på «Wintertagung» hvert eneste år. Når man kommer dit, får man et riktigere bilde av hvor omfattende det biodynamiske landbruket er i mange andre land.

For Ola er det vanskelig å akseptere at det i generell økofilosofi som regel er liten plass til mennesket og at naturen ville hatt det bedre uten mennesker. For han er det grunnleggende viktig å kunne tro på at mennesket har en betydning, og at vi kan spille en positiv rolle i naturen.  Ola kjenner godt til økofilosofi gjennom studier på Fosen folkehøgskole, der Sigmund Kvaløy Setreng var foreleser. - Hans økofilosofi er en inspirasjonskilde, f.eks. beskrivelsen av «tivolieffekten», om noe som tilsynelatende har en rikdom i seg, men som likevel bare er et ytre skinn. Dette er en veldig treffende beskrivelse på vårt uøkologiske samfunn, og dessverre svært aktuelt i dag, sier Ola.

Hva er «natur»?

Naturen, ja. Hvor starter egentlig den? Kanskje er den med helt inn på urtepakkeriet, når det ligger urter i hyllene og sitter mennesker og samtaler rundt et bord? Flere av de biodynamiske bøndene vi møtte underveis på vår besøksrunde vektla den store betydningen det har for dem å være i naturen. Samtidig har de svært liten tid til å være andre steder enn på gården. For dem er gården natur, og de er opptatt av hvordan gårdsdrifta kan gi et større biologisk mangfold, et vakrere landskap og en rikere natur.

Preparatbruk

For å kunne merke produktene med Demeter-merket kreves det at sprøyte- og kompostpreparatene brukes årlig. På Aukrust lager de selv valerianapreparat til komposten, ved å presse blomster av legevendelrot. De lager også egne humuspreparat av kugjødsel som pakkes i kuhorn og legges i jorda over vinteren. Andre preparat kjøpes inn. De har veldig god erfaring med å bruke kompost, omdannet med hjelp av kompostpreparater, til hagebruksarealet. Preparatene tilsettes når komposten settes opp og etter at den har ligget i om lag ett år. Kompostrankene ligger i to år før de brukes. Det brukes økologisk halm i tallen i fjøset. Tallen fra kyrne er det viktigste materialet i komposten. De tilsetter også kompostpreparater til tønna med vann og ugrasplanter som står i veksthuset og brukes til overgjødsling. Humuspreparat sprøytes på jorda med ryggtåkesprøyte om våren, og kiselpreparat i sommersesongen.

Blomsterdager og rotdager

I mange år har det i Tyskland vært utgitt en såkalender til bruk i det biodynamiske jordbruket, hvor teorien bak er at dagene kan inndeles i kategoriene blomst, frø/frukt, blad/stengel og rot. Disse gjenspeiler når det er gunstig å så og høste vekster ut fra hvilken del av planten som nyttes.  

Man kan dermed få god hjelp til planteveksten ved å gjøre viktige arbeidsoppgaver som såing og høsting på gunstige tidspunkt og ikke minst å unngå ugunstige perioder. Ola kjenner godt til denne kalenderen, men i praksis er dette krevende å rette seg etter med så mange kulturer som det dyrkes på Aukrust, og med til dels krevende lokale klimaforhold. Han er mer opptatt av hvordan man kan gjøre gode valg, enn å bli «toppstyrt» av en såtidskalender.

Helhetlig gårdsdrift

Til slutt spør vi om det er noe Ola har lyst til å trekke fram som han synes han har lyktes med, etter nesten 40 år som bonde på Nordgard Aukrust. Etter å ha tenkt seg godt om svarer han at det er viktig å agere framfor å reagere. Med det mener han at endringer bør tas over tid. For eksempel sluttet de med melkeproduksjon før folkene på gården ble helt utslitt, og de har redusert dyrkingen av poteter og gulrot i seinere år av samme grunn.

Ellers vil Ola framheve det helhetlige grepet som biodynamisk drift gir. Etter endringen i husdyrholdet i 2012 ble flere åkerskifter gjort om til varige beiter, og det er blitt et veldig vakkert landskap på gården. - Det er en glede å skape noe som er vakkert og meningsfylt. Å bidra til diversitet, insektliv og ville fugler… Tidligere hadde vi også tambier på gården. Da funderte vi på om det kanskje kunne være en viss konkurranse mellom dem og de ville insektene, som jo er en nødvendig del av det biologiske mangfoldet, sier Ola.

Livet som bonde og ansvarlig på en gård med mange aktiviteter byr på tusen fortredeligheter. Det er alltid noe som går i stykker, eller må fikses på andre måter, men i 2025 skal Ola bygge et tempel i den nyeste besøkshagen ned mot Solsidevegen. - Det må være en balanse mellom det som trekker ned og det som løfter opp!  Med dette visdomsordet i tankene tok vi farvel med mangfoldet på Nordgard Aukrust, og skumringen fulgte oss sørøstover i Ottadalen. Noen timer seinere skulle Ola samme vei, for å møte kolleger på biodynamiske gårder i ulike deler av Belgia. Globale impulser virkeliggjøres i det lokale, også her i Norge.

Les mer

Aukrust Gard og Urteri

Kulturhuset Ytterjärna i Sverige

Goetheanum i Sveits

Om såkalenderen: Biodynamisk såkalender 2025 - Solhatt økologisk hagebruk og Foreningen for Biodynamisk Jordbrug