Å bli ett med naturen: Et møte med Ommang Søndre

Samfunnet setter pris på Ommang

- Hvilken pris var det vi nettopp fikk? spør Bente til Gertjan med smil i stemmen. Det begynner å bli mange priser og utmerkelser som er utstilt i gårdsbutikken på Ommang. Likevel varmet det nok ekstra godt å få den lokale æresprisen i Løten kommune i september 2024. «Løtenprisen» skal gi anerkjennelse til virksomheter som fremmer næringslivet i kommunen. Ifølge lokalavisa «Mitt Løten» fortalte ordføreren at Ommang hadde vært nær ved å vinne i mange år. Nå var det på høy tid at de fikk anerkjennelse for hvordan de løfter kortreiste og økologiske råvarer, og håndlagde lokale matprodukt både opp og fram, sa hun.

Lang arbeidsdag

Som vanlig har Gertjan og Bente vært oppe siden klokka 5 den dagen vi er på besøk. Det tar sin tid å håndmelke 10 melkekyr og 30 geiter. All geitemelk og en del av kumelka ystes til ost. Mysen kokes til brunost to-tre dager i uka. Melka pasteuriseres ikke før ysting. I det store ysterommet er det god fyr under brunostgryta, der det går et elektrisk røreverk oppi gryta. På veggen henger en godt brukt rørespade som viser at røringa foregikk for hånd i noen år.

God dyrevelferd

På Ommang er det lett å havne i fjøset, og bli der en stund. Siden dyra håndmelkes, blir de usedvanlig tamme. Geiter er jo kjent for å være sosiale dyr, men her kommer også kuene bort til deg for å bli klødd og klappet. Det er en sterk opplevelse å være nær ei ku som oppfører seg nesten som en hund, og lener seg mot deg for å få mer kos! Kuene er av rasen Sidet trønder/Nordlandsfe (SNT). Innredningen er av tre, og dyra går på halmtalle. Kuene går fritt ut i en luftegård hvor de også fôres med rundball. Selv om melka skal ystes, går det fint med et godt surfôr. Halm har de heldigvis rikelig tilgang på i nærområdet, fra forståelsesfulle naboer som ikke sprøyter kornåkrene sine med kjemisk/syntetiske plantevernmidler

I geitefjøset er det hyggelig stemning mellom unggeiter som skal pares og en staselig bukk. Rasen er norsk melkegeit, og som andre norske geitebønder måtte de for noen år siden skifte ut hele besetningen, desinfisere fjøsrommet og skifte innredning. Prosjektet «Friskere geiter» gjennomførte dette som en nasjonal dugnad mellom 2001 og 2014. I dag er geitene friskere, og gir melk med bedre kvalitet.

Bente og Gertjan er av de få melkeprodusentene som fortsatt drar til seters om sommeren. De leier to setre i Løiten Almenning nord for Budor, 650 m.o.h. Dit blir dyra fraktet med dyretransport. Dermed er de også lette å få om bord i slaktebilen, når den tid kommer. Melkekyrne lever gjerne i ca. 10 år. Med håndmelking er det viktig med godt gemytt.

Historiske bygninger

Om man kan bli bergtatt av historiens sus i låven fra 1900, er den rene jyplingen mot det gamle våningshuset. Det er et ekte Hedmarkshus, satt opp i 1770. Her er nesten alt slik det bestandig har vært, med unntak av verandaen som er «nesten ny». Den ble nemlig bygd i 1885! I «folkestua» er det godt og varmt.

Biodynamisk jordbruk en selvfølge

Bente var en opprørsk ung dame i gymnastida. I 1972 ble hun kastet ut av skolen, etter å ha levert tegninger som alternativ besvarelse på norsk stil, og anbefalt læreren å lese boka «Jonas» av Jens Bjørneboe. Hun begynte i stedet på Haga jordbruksskole i indre Østfold. Haga er bare en mils vei fra Nordre Sletner, hvor det var et aktivt biodynamisk miljø på 1970-tallet. Likevel var det ikke på Haga at Bente fikk kontakt med denne jordbruksformen. For henne er det alternative jordbruket bare noe selvsagt som «alltid har vært der».

Viktig å iaktta naturen

Etter agronomkurset arbeidet hun på ulike gårder, gikk økologisk linje ved Akademiet i Rauland og biologisk-dynamisk linje ved Skillebyholm i Järna i Sverige. Hun gjennomførte et goetheanistisk naturvitenskapelig studieår i Dornach i Sveits. Der hadde Tor Ditlefsen vært den første fra Norge og de innledet arbeidet med «Ring for goetheanistisk landbruksforskning», som hun drev videre med Judith van Koesveld og Ingeborg Kjems Simonsen. Ringen arrangerte blant annet en rekke seminarer, blant med Jochen Bockemühl.

Seterbruket ble hun inspirert til på 70-tallet, hos to brødre på Osterøy ved Bergen, som dro til seters på Rjukanstølen innunder Hallingskarvet med 96 melkegeiter og fire kyr som alle ble melket for hånd. Der ble all melk kokt inn til brunost.

På 80-tallet drev hun Fjellvang seter hos Atle og Klara Loen i Atna, hvor de ystet i seterbygningen og kokte brunost av kumelk ute i en gapahuk.

Fra Nederland til Løten

Gertjan vokste opp i Nederland, i et landbruksområde der det den gangen fortsatt var vanlig å ha besetninger med 10-15 kyr, og hvor naboene kunne hente melk i spann. Etter å ha arbeidet en stund på et Camphill-hjem for barn dro han til Norge i 1984 for å oppleve noe annet. Her havnet han hos familien Loen, og traff Bente for første gang. Da Bente overtok Ommang Søndre etter en onkel i 1994 fikk hun bruk for arbeidshjelp. I mellomtiden hadde Gertjan tatt utdannelse i biodynamisk landbruk ved Warmonderhof i Nederland, og arbeidet på ulike biodynamiske og økologiske gårder i Østfold, Vestfold og Akershus. I 1995 kom han til Ommang, og der grodde han godt fast.

Både ku og geit

På Ommang startet de med melkeproduksjon og det ble bygd et ysteri til produksjon av både kvit og brun ost. Åtte kvigekalver kom til gårds i 1995. Kalvene fikk de i gave fra andre biodynamiske gårder. Det var ingen melkekvote på gården, men det ble utdelt økologisk melkekvote i 1996. Ystingen startet de derimot med umiddelbart, og i starten kjøpte de melk fra andre gårder for å ha noe å yste med. De fikk mange spørsmål om den brune osten var geitost. Da det ble en geitebesetning til salgs i Vingelen i 1996, slo de til. Siden har det vært både geiter og kyr på gården, og etter hvert også høner, ender og gris.

I tillegg til ysting og leveranse av melk til TINE, dyrkes det korn og grønnsaker, og det er en gårdsbutikk på Ommang. Direkte salg på Bondens marked og andre salgssteder har alltid vært viktig for Bente og Gertjan. Det har vært andelslandbruk på Ommang siden 2008.

Et tydeligere alternativ

Men hvorfor biodynamisk og ikke bare økologisk? Gertjan var vant til Demeter-merket hjemmefra, fordi hans mor var mye plaget med matallergi og tålte Demeter-mat bedre. «For meg var det biodynamiske lettere å identifisere seg med; det var et mye tydeligere alternativ enn det økologiske», sier Bente. På Ommang tilsetter de preparater i kompostrankene, som settes opp langs jordene. «Preparatbruken merkes godt på komposten, den blir mer formolda, det blir mer til jord», sier Bente. Preparatene kan også gjerne brukes i halmtallen. De tilfører preparater i komposten flere ganger, gjerne 5-6 ganger i løpet av komposteringsperioden og aldri mindre enn to ganger. De har kompostvender for traktor, og tilfører preparater når ranken er vendt. Det brukes både ryggsprøyte og traktorsprøyte til de ulike preparatene.

Utdannelsen i goetheanistisk naturvitenskap går i høy grad ut på å lære seg å iaktta fenomen i naturen, som planter, dyr, vær og landskap. «Hva er det jeg ser, og hva er det jeg beholder når jeg går videre, etter å ha sett?» spør Bente. Å tegne det man ser, hjelper en til å beholde det, og styrker iakttakelsesevnen. Dette iakttakende blikket er veldig sterkt til stede i hverdagen for Bente. «Det du utvider når du jobber slik er hjertet, ikke hodet... for du må ta omkring det du iakttar», sier hun ettertenksomt. Du må iaktta noe helt til du kan gjengi det, du må kunne beskrive det for ditt eget blikk.

Elementærvesener

Dette ledet oss inn i en liten samtale om elementarvesener, som også er et begrep fra antroposofien. De fire grunnelementene er jord, luft, vann og ild, og ulike elementarvesener er tilknyttet disse. Er dette noe man forholder seg aktivt til på Ommang? I en samtale med Ingemar Johansson, tidligere gårdbruker på Sletner, som var Norges første biodynamiske gård, ble det en gang sagt at asken fra ugrasfrø, som man kan strø på jorda for å hemme veksten av den ugrasarten, vil virke bedre hvis man kommer i kontakt med elementarvesenene, kanskje særlig de som lever i jorda. «Det som er viktig er å se dem, ellers blir de sky», sier Bente. «Enten det gjelder dyr eller elementvesener, må man innstille seg på dem og så mottar man noe. Man må utvikle en åpenhet, for å kunne ta imot et inntrykk.»

Nye tider på Ommang

Etter mange år med hardt fysisk arbeid, og noen langvarige helseutfordringer, har Bente nådd pensjonsalderen og ønsker seg en avløsning. Gården vil de gjerne gjøre om til en stiftelse, slik at nye mennesker kan overta. Det må fortsette å være biodynamisk drift, «..det er jo det vi har utviklet her!», sier Bente til avslutning, før hun tar seg en vel fortjent middagslur. Mange praktikanter har vært innom på Ommang opp gjennom årene, og kanskje er det noen som finner veien tilbake nå? To arbeidsomme, kloke og vennlige kårfolk kan nok være trygge å ha i så fall. I tillegg til gårdsdrifta ligger det mange spennende muligheter i et så unikt bygningsmiljø som det finnes på Ommang Søndre. Den store innsatsen av fysisk arbeid har gjort det mulig for flere mennesker å leve godt i mange år av det gården kan produsere, og de kan levere fra seg en gård uten store, belastende lån.

Les mer

Matprisen 2024. Debioprisen: Fire biodynamiske gårder: Alm Østre, Bergsmyrene, Fokhol og Ommang Søndre. matprisen.no

Løtenprisen gikk til Ommang Søndre. mittloten.no, 9.9.2024

Ommang Søndre. bondensmaked.no

Warmonderhof. biodynamisk.no