LandbrukFagartikkel|LandbrukSpretthalenes forunderlige verdenSpretthaler (Collembola) er små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser i hovedsak planterester, sopphyfer og mikroorganismer og er selv mat for ...Fagartikkel|Landbruk|Hagebruk|MiljøNyttedyr i åker og engNyttedyr i åker, eng, veksthus og hage er en viktig del av en vellykket plantevernstrategi uten bruk av kjemiske sprøytemidler.Publikasjon|LandbrukLandbruk må drives bærekraftig for å oppnå matsikkerhet«Våkn opp før det er for seint» - Dette er tittelen på årsrapporten for 2013 fra UNCTAD, FN’s organ for handel og utvikling som omhandler miljø. Mer enn 60 ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøTøft for mangfoldsbøndeneSortsmangfold i landbruket henger nøye sammen med bondens rett til å foredle og omsette frø. Mangfoldsbøndene gjør en viktig jobb med å forvalte kulturplantearven.Publikasjon|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk er bra for artsmangfoldetForskning på effekter av økologisk landbruk på biologisk mangfold og økosystemtjenester oppsummeres i en svensk rapport.Fagartikkel|LandbrukDyrking av kålKålvekster er næringskrevende arter. Ei normal gjødsling til konvensjonell hodekål er 20-30 kg nitrogen per dekar (lettløselig), 3-4 kg P, 18-23 kg K og samt 100 g B per dekar. ...Publikasjon|LandbrukTilskudd har bidratt til å nå målTilskuddene som skal bidra til økt økologisk produksjon og forbruk av økologisk mat er evaluert. Blant hovedfunnene er at de har bidratt til å nå målene, og i stor grad ...Fagartikkel|LandbrukKrossensilering av kornKrossensilering av korn kan utvide dyrkingsgrensene for korn til mer marginale områder i dal- og fjellbygder. Det kan også være et godt og smakfullt fôralternativ for å redusere kraftfôrkostnader i ...Fagartikkel|LandbrukGirskifte med vekstskifte!Gjennomsnittsavlingene i økologisk korndyrking er for lave. Mye av grunnen til dette ligger i dårlig vekstskifte og manglende planlegging av dette. Vekstskifteplanlegging er komplisert, men tar en utfordringen med å ...Fagartikkel|LandbrukUtnytt egne ressurser og løft blikketDet er stort behov for økologisk korn til økologisk kraftfor. Nærmere 50 % av kornet i det økologiske kraftforet er importert, noe som gjør det kostbart og ikke minst lite miljøvennlig. ...Fagartikkel|LandbrukArealer og produksjonerType produksjon(er) og hva en har til rådighet av arealer, redskap og bygninger kan ha mye å si for omlegging. I tillegg kommer behovet for arbeidskraft og tidsbruk.Publikasjon|Landbruk|MiljøMer kunnskap om belgveksterNitrogenfikserende belgvekster i vekstskiftet reduserer utslippene av klimagasser. Samtidig kan de bidra til mer karbonlagring i jord og lavere forbruk av fossil energi.Publikasjon|Landbruk|MatOftare hausting gjev meir fytoøstrogen og feittsyrer i mjølka-Kva kua et, kor ofte graset blir hausta og korleis kyrne vert handsama er ikkje likegyldig for kva slags mjølk vi får, fortel forskar Annika Höjer ved Sveriges Lantbruksuniversitet. ...Publikasjon|LandbrukHusdyrgjødsel i økologisk landbrukDebio-godkjente produsenter har blitt spurt om bruken av husdyrgjødsel. Undersøkelsen viste at om lag 35 prosent av øko-produsentene bruker konvensjonell husdyrgjødsel.Publikasjon|LandbrukØkologisk sauehald - kort innføringVal av driftsopplegg, rase, avl, slaktekvalitet, fôring, fôrmidlar, beiteplanlegging, driftsbygningar, innreiing og helse er tema som du kan lese om i denne Bioforsk FOKUS.Publikasjon|LandbrukMjølkekyr med horn i løsdriftForskningssenteret for økologisk jordbruk (FiBL) i Sveits har laget en rapport om tilpasninger, plassforhold og innredning for melkekyr med horn i løsdrift.Publikasjon|Landbruk|HagebrukDyrkingsveiledning for økologisk potetdyrkingI denne veilederen beskrives økologisk potetdyrkingFagartikkel|Landbruk|Mat|MiljøEffekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidlerMattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering?For å kunne lage en god gjødslingsplan for økologisk drevne garder er det viktig å kjenne til omtrentlig mengde nitrogen som samles fra lufta på den aktuelle gard.Fagartikkel|LandbrukUnderjordisk gjødselfabrikk - Biologisk nitrogen-fikseringBiologisk nitrogenfiksering er naturens egen gjødselfabrikk. Plantetilgjengelig nitrogen blir produsert i belgvekstenes rotknoller. Som gardbruker kan du bidra til best mulig produksjonsforhold, og sørge for at tilgjengelig nitrogen kommer til ...Publikasjon|Landbruk|MiljøMindre klimagassutslipp og mer organisk materiale i jordaRodale Institute i Pennsylvania har sammenlignet tre ulike dyrkingssystem: to økologiske vekstskifter og ett konvensjonelt. Etter 30 år konkluderer instituttet med at avlingsmengden er nokså lik, men at det er ...Fagartikkel|LandbrukGrønfôrDet er mange årsaker til at dyrking av grønfôr kan tilrådast.Fagartikkel|LandbrukOppstalling av kviger til mjølkeproduksjonForholdene i husdyrrommet skal være tilpasset dyras naturlige behov og instinkter, som f.eks. behovet for tilstrekkelig bevegelsesfrihet for å unngå unødig stress.Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner for kalvResultatet i kalvefôringa er i stor grad knyttet til det arbeidet røkteren gjør og det miljøet kalven blir tilbudt. En fôrplan er ment som en rettesnor i fôringa. Både dyr ...Fagartikkel|LandbrukVeien til drøvtyggerI kalveoppdrett er det svært viktig at kalven utvikler seg til å bli en stabil og god drøvtygger så raskt som mulig.Fagartikkel|LandbrukSyrning av mjølk til kalv ved hjelp av bakteriekulturRiktig syrna mjølk gir ein stabil effekt i kalvens mage og tarm. Den sure mjølka gjer det vanskelegare for sjukdomsframkallande bakteriar å formeire seg og dermed påføre kalven sjukdom og ...Fagartikkel|LandbrukOppstalling av kalvenI både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ...Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner for kvigerGodt stell og god fôring av kvigene fra de er nyfødte og fram til de selv skal kalve har stor betydning for mjølkeytelse og økonomi i mjølkeproduksjonen. Oppdrett av rekrutteringskviger ...Fagartikkel|LandbrukSjukdom hos mjølkekyrVed feil fôring er det fare for fôringsrelaterte sjukdommer.Fagartikkel|LandbrukOvergang fra konvensjonell til økologisk fôringDersom omlegging fra konvensjonell til økologisk mjølkeproduksjon medfører at en ønsker reduksjon i ytelsen bør en starte med kvigene.Fagartikkel|LandbrukFôring og mjølkekvalitetGod mjølkekvalitet er en forutsetning for at forbrukerne vil kjøpe mjølkeproduktene.Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner til mjølkekyrGrovfôrkvaliteten er av stor betydning for å kunne dekke mjølkekyrnes næringsbehov ved ulike dagsytelser og samtidig være innenfor regelverket for økologisk produksjon.Fagartikkel|LandbrukValg av kalvingssesongKalvingssesong bør først og fremst velges ut fra når en har størst tilgang på energirikt fôr.Fagartikkel|LandbrukGrovfôropptak i økologisk mjølkeproduksjonI økologisk mjølkeproduksjon er det viktig å legge forholdene til rette for størst mulig grovfôropptak.Fagartikkel|LandbrukBehov for energi, protein, mineraler og vitaminer hos mjølkekyrBehov for energi og protein er avhengig av dyras størrelse, vekst, avdråttsnivå og innholdet av fett, protein og laktose i mjølka.Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd storfeGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...« Forrige side12…1920212223Neste side »
Nettside forNettside for
