LandbrukFagartikkel|LandbrukKraftfôrKraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.Fagartikkel|LandbrukRaps – et gunstig proteinfôr til kyrFôringsforsøk viser at raps kan være en god proteinkilde til mjølkekyr. Dette kan bli et alternativ til soya i kraftfôr, noe som kan bidra til en bedre tilpasset kraftfôrproduksjon i ...Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos storfeDrøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos grisFordøyelseskanalen og fordøyelsesprosessen hos gris er svært lik den hos mennesker. Den er avhengig av konsentrert fôr som for eksempel korn.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos fjørfeFjørfe har samme type fordøyelse som andre fugler: De har har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.Fagartikkel|LandbrukHusdyrraser og bruksområderDet blir ofte reist spørsmål om vi treng andre typar dyr i økologisk landbruk enn dei vi avlar for i resten av landbruket. Dette er avhengig av om miljøet i ...Fagartikkel|LandbrukGod helseGod helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne ...Fagartikkel|LandbrukTilskot av mineralI økologisk produksjon ønskjer vi at drøvtyggjarane skal ha eit høgt grovfôropptak for å dekkje energibehovet. Det er fleire mineral som er viktige for grovfôropptak og utnyttinga av fôret; svovel, ...Fagartikkel|LandbrukFlatare mjølkekurveEin måte å møte utfordringa med proteinrikt fôr på er å fôre for ei flatare mjølkekurve. Ein må då redusere dei høgaste dagsytingane. Det er enklare å dekkje energibehovet til ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg mjølkefôring - kalv og diingDiing er ein naturleg måte å tildele mjølk på. Kalvane får då mange måltid i løpet av døgnet, noko som er bra for næringsomsetjinga. Dei brukar lengre tid på å ...Fagartikkel|LandbrukGrovfôr til gris og fjørfeDei fleste husdyra, både drøvtyggjarar og einmaga dyr, har behov for grovfôr. Dette er fordi til dømes det å beite gras er naturleg for dei, samtidig som grovfôr gir sysselsetjing ...Fagartikkel|LandbrukMjølkekvalitetGod mjølkekvalitet er ein føresetnad for at forbrukarane skal kjøpe mjølkeprodukta. Moderate kraftfôrmengder og ein stor del trevlerikt fôr held feittprosenten i mjølka oppe. Godt vårbeite med lite trevlar kan ...Fagartikkel|LandbrukFôring på økologisk visFôringa i økologisk husdyrhald skal vere allsidig og tilpassa behova til det einskilde dyreslaget. Dyra skal ha rikeleg tilgang til fôr, men ikkje pressast til unormal høg yting. Det er ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etiske teoriarKva som skal til for at eit dyr har eit godt liv, og kva dyrevelferd betyr i praksis, vil variere, avhengig av kva etisk tilnærming ein har. Det vil seie ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Økologiske verdiarEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etikk og moralEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg åtferd og god dyrevelferdI økologisk husdyrproduksjon legg ein stor vekt på å leggje til rette for at dyra skal kunne utøve naturleg åtferd. Men kva er naturleg åtferd? Om ein tenkjer på at ...Fagartikkel|LandbrukFakta om økologisk mat og dyrevelferd?Ambisjonene om god dyrevelferd er nedfelt i IFOAM’s prinsipper for økologisk produksjon, slik Dyrevernalliansen gjør rede for innledningsvis i faktaarket. Vi mener at disse prinsippene og økologiregelverket har bidratt ...Publikasjon|Landbruk|MatFire bøker om belgfrukter2016 var FN's år for kjernebelgvekster. Susanne Friis Pedsersen ved NORSØK har lest fire bøker om belgfrukter. Her er hennes vurdering.Publikasjon|Landbruk|MiljøSvensk rapport gav diskusjon om økologisk landbrukEn svensk litteraturstudie om miljøeffekter av produkter fra konvensjonell og økologisk produksjon skapte diskusjon i norske medier.Fagartikkel|LandbrukJakten på en ny byggsortDet kan ta 16 år fra to byggsorter krysses til en ny sort er klar for salg.Fagartikkel|Landbruk|MiljøMatjordas økosystemDet er et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord. Hvem gjør egentlig hva i matjorda?Fagartikkel|Landbruk|MiljøOrganisk materiale i jord - fra stoff til økosystemHer kan du lære mer om organisk materiale i jord. Publikasjon|LandbrukMye å lære av økologisk landbrukØkologisk landbruk beveger hele landbruket i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Dette kommer fram i en rapport fra NIBIO. Myndighetene bruker denne «spydspissfunksjonen» som en begrunnelsene for sin satsing på ...Publikasjon|Landbruk|MatKlare forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle melk- og kjøttprodukterOmfattende studier viser klare forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle melk- og kjøttprodukter, bla. for ernæringsmessige viktige fettsyrer. Funnene er publisert i tidsskriftet British Journal of Nutrition.Publikasjon|Landbruk|MatNok mat med økologisk landbrukØkologisk landbruk kan produsere nok mat på en sikker måte, være lønnsomt for bønder og forbedre miljøet. Dette hevder amerikanske forskere, som har vurdert prosjekter fra de siste 40 år, ...Publikasjon|LandbrukMarkedet øker, men lite tilgang på norsk økologisk frukt, bær og grøntMarkedet for økologisk frukt, bær og grønt øker. Det er et mål at økt forbruk skal dekkes mest mulig med norsk produksjon. Flaskehalser og muligheter for økt norsk produksjon er ...Fagartikkel|LandbrukVal av kjøttferaseKjøttfe omfattar storferasar som berre blir bruka til spesialisert kjøttproduksjon. I tillegg har du kryssingsdyr som kan vere krysningar mellom mjølkeku og kjøttfe, og blandingsrasar som er avla for produksjon ...Publikasjon|LandbrukAgroøkologi som svar på verdens matproduksjon og matforsyningDen globale EXPO-utstillingen i 2015 hadde global matforsyning som tema. Det økologiske miljøet i Europa bidro til utstillingen med en rapport om hvordan agroøkologi kan bidra til å fø verdens ...Fagartikkel|LandbrukInntekter i husdyrholdetInntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker ...Publikasjon|LandbrukSamdyrking gir mange fordelerSamdyrking av ettårige vekster kan være et bidrag til økologisk intensivering. Feltforsøk viser at samdyrking med korn og belgvekster kan gi økte avlinger, høyere proteininnhold og mindre ugras enn dyrking ...Fagartikkel|LandbrukInnefôring, lamming og kjeingSau og geit har normalt ein lang beiteperiode, og god evne til å nyttiggjere utmarksbeite med både lyng, kratt, skog og gras. Her er det derfor fôringa i innefôringsperioden og ...Publikasjon|Landbruk|MiljøGrønngjødsel med belgvekster gir ikke større lystgassutslippBelgvekster i grønngjødselblandinger gir avlingsøkning året etter, men nitrogenet de samler gir ikke økt lystgassutslipp.Fagartikkel|LandbrukBlomkålSortene av blomkål som vi dyrker i dag, er ettårige. Det spiselige produktet er en blomsterstand høsta på et tidlig tidspunkt. Etter normal høstetid strekker noen av greinene seg og ...Publikasjon|Landbruk|MiljøØkologisk birøkt - noe for deg?Bier er nødvendige for pollinering av en rekke kulturvekster og dermed svært viktige for vår matforsyning. Norges Birøkterlag har gitt ut et hefte om økologisk ...Fagartikkel|LandbrukFleire vegar til større volumFruktdyrkar Tone Ness meiner det er mogeleg å nå målet om to tonn økologiske eple per dekar på sin gard.« Forrige side12…171819…2223Neste side »
Nettside forNettside for
