Fagartikler (Landbruk)Fagartikkel|LandbrukSau og lam: Fôring og beitingBeite og innhausta grovfôr er dei viktigaste fôrressursane i saueproduksjon. I økologisk drift er det svært viktig å fokusere på fôrkvalitet. Tilgjengeleg grovfôr må disponerast slik at det beste fôret ...Fagartikkel|LandbrukVal av saueraseDet kan vere mange ulike årsaker til kva sauerase ein vel å ha i gardsdrifta, uavhengig av om ein driv økologisk eller ikkje. Døme er tradisjon for ein bestemt rase ...Fagartikkel|LandbrukØkologisk sauehaldUtmarksbeite er grunnlaget for mykje av kjøttproduksjonen på sau og lam i Noreg. Målet i ei økologisk driftsform er at sauehaldet skal klare seg mest mogleg med garden sine eigne, ...Fagartikkel|LandbrukGod dyrevelferd i sauehaldetGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukFôr og fôring av grisKorn, rotvekster, belgvekster og grovfôr er viktige fôrmidler i økologisk svinehold på grunn av målet om at deler av fôret skal være dyrka på garden.Fagartikkel|LandbrukGrisen et lærevillig og nysgjerrig dyrGrisen er et nysgjerrig dyr som undersøker alt i sine omgivelser. Den trives best med allsidige aktiviteter, og har stor evne til å tilpasse seg de fleste miljø og landskapstyper. Fagartikkel|LandbrukKutter høymole, tistel og annet ugras i engDen svenske økobonden Jonas Carlsson har tatt patent på en traktormontert ugraskutter. Den har vært testet ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) og er nå i produksjon. Den er også aktuell for ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukHvordan bli kvitt høymolaErfaringer med høymole fra økologisk drift i Sør-Trøndelag.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukUgrasgrupperUgras vokser og formerer seg på ulike måter. Ut fra dette kan vi sortere de forskjellige artene i fem ulike grupper: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårige stedbundne, flerårige ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukNyttesopper spiser skadedyrI det danske prosjektet VegQure fant man at forekomsten av naturlige sopper var høyere i økologiske dyrkingssystemer sammenliknet med konvensjonelle. Disse soppene er med på å regulere omfanget av skadedyr ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøUtslipp av klimagasser fra ulike driftssystemer - lystgass og metan i jordLystgassutslipp fra jord og opptak av atmosfærisk metan i jord har blitt undersøkt i 19 sammenlignende studier. En gjennomgang av studiene viser at lystgassutslippene fra økologisk drevet jord er lavere ...Fagartikkel|LandbrukGener i generasjoner, eller geniale gener i rasjoner?Mulighetene som genmodifiserte organismer (GMO) gir det økologiske landbruket er et tema som stadig kommer opp. Det økologiske landbruket har aldri uttrykt noe behov for slike organismer. Er det fordi ...Fagartikkel|Landbruk|MatBevar gamle plantesorter ved å spise demEt stort biologisk og genetisk mangfold er en av menneskehetens viktigste forsikringer for framtidas matforsyning. Derfor er det en høyt prioritert oppgave å sørge for bevaring av gamle plantesorter, og ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøFugler skyr ensretta landbruksdriftMange fuglearter knyttet til jordbrukslandskapet i Europa er i tilbakegang. Reduksjon i antall individer og arter kan knyttes til intensive driftsformer i landbruket. Flere undersøkelser viser at det er flere ...Fagartikkel|LandbrukDyrkingsteknikk for økologiske poteterØkologiske poteter dyrkes uten bruk av kjemiske midler mot tørråte, ugras og insekter. Høstinga foregår også uten bruk av kjemiske midler til nedvisning av potetriset før ...Fagartikkel|LandbrukEnkel ugrasregulering i potet og grønnsakerDagens utstyr for mekanisk ugrasregulering gir gode muligheter for å takle ugras i potet og grønnsaksproduksjon. På en maskindemonstrasjon i Lærdal ble det vist noen nyheter for mekanisk ugrasregulering i ...Fagartikkel|LandbrukRotvekstar til fôrNepe, kålrot og fôrsukkerbete er dei tre artane som går under samlenamnet rotvekstar. Dei er alle toårige planter som utviklar bladrosett og seinare knoll med opplagsnæring første ...Fagartikkel|LandbrukHøyHøy er engvekster som er tørket til minst 84 % tørrstoff slik at de kan lagres uten tap. Då er det lagringsstabilt. Høy er eit fôrmiddel med lange tradisjoner, men i ...Fagartikkel|LandbrukKonservering av grasGras og belgvekstar er fundamentet i mjølk- og kjøtproduksjon på drøvtyggarar i Noreg. For å ha godt fôr til dyra utover hausten og vinteren må graset konserverast på ein god ...Fagartikkel|LandbrukUgraskontroll i engKva plantar er ugras i enga? Artar som dyra et, og som ikkje fører til store tap av avling eller kvalitet, kan neppe reknast som ugras.Fagartikkel|LandbrukDefinisjonar og forklaringar på fôrkvalitetNår det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.Fagartikkel|LandbrukLagring av friske planteproduktHer gis eit oversyn over viktige moment som gjeld lagringsbehov på garden. Det som gjeld store engroslager og fellesanlegg, er halde utanfor. Bygnings- og kjøletekniske spørsmål er lite ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukVeksthus og andre klimafremjande tiltakAlle planter stiller bestemte krav til klima og vekstvilkår elles. Mange av kulturplantene våre høyrer heime under heilt andre himmelstrøk. Til alle tider har grenser vorte flytta, så også med ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukOppal av småplanterI vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelt i en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskere høsteferdige.Fagartikkel|LandbrukUrtesorter, formering og såingDet fins ofte flere sorter å velge mellom av hvert urteslag. Iblant er det helt spesielle sorter og fargevarianter som brukes til spesielle produkter.Fagartikkel|LandbrukUrter på frilandDet fins ingen eksakt definisjon av begrepet urter. En beskrivelse av hva urter er, er derfor nødvendig. Urtene har det til felles at de enten lukter og smaker godt og/ ...Fagartikkel|LandbrukOmlegging til økologisk kornproduksjonOmlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Lokale rådgivere ...Fagartikkel|LandbrukBelgvekster til modningFrø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er ...Fagartikkel|LandbrukSåkorndyrkingKontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp ...Fagartikkel|LandbrukArts- og sortsvalg i kornArtsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort.Fagartikkel|LandbrukRegelverk i økologisk kornproduksjonFor å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning.Fagartikkel|LandbrukFlerårige ugras i kornUgrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ...Fagartikkel|LandbrukFrøugras i økologisk kornUgrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras.Fagartikkel|LandbrukUnderkultur i kornproduksjonMed underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda.Fagartikkel|LandbrukBruk av helårs grønngjødslingHelårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes ...Fagartikkel|LandbrukRedskaper til jordløsningSlodden brukes etter pløying for å jevne jordoverflata. Slodden er dårlig egnet til å molde ned gjødsel, så husdyrgjødsel og kompost bør spres etter slodding.« Forrige side12…8910…1415Neste side »
Nettside forNettside for
