Fagartikler (Landbruk)Fagartikkel|LandbrukHusdyrraser og bruksområderDet blir ofte reist spørsmål om vi treng andre typar dyr i økologisk landbruk enn dei vi avlar for i resten av landbruket. Dette er avhengig av om miljøet i ...Fagartikkel|LandbrukGod helseGod helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne ...Fagartikkel|LandbrukTilskot av mineralI økologisk produksjon ønskjer vi at drøvtyggjarane skal ha eit høgt grovfôropptak for å dekkje energibehovet. Det er fleire mineral som er viktige for grovfôropptak og utnyttinga av fôret; svovel, ...Fagartikkel|LandbrukFlatare mjølkekurveEin måte å møte utfordringa med proteinrikt fôr på er å fôre for ei flatare mjølkekurve. Ein må då redusere dei høgaste dagsytingane. Det er enklare å dekkje energibehovet til ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg mjølkefôring - kalv og diingDiing er ein naturleg måte å tildele mjølk på. Kalvane får då mange måltid i løpet av døgnet, noko som er bra for næringsomsetjinga. Dei brukar lengre tid på å ...Fagartikkel|LandbrukGrovfôr til gris og fjørfeDei fleste husdyra, både drøvtyggjarar og einmaga dyr, har behov for grovfôr. Dette er fordi til dømes det å beite gras er naturleg for dei, samtidig som grovfôr gir sysselsetjing ...Fagartikkel|LandbrukMjølkekvalitetGod mjølkekvalitet er ein føresetnad for at forbrukarane skal kjøpe mjølkeprodukta. Moderate kraftfôrmengder og ein stor del trevlerikt fôr held feittprosenten i mjølka oppe. Godt vårbeite med lite trevlar kan ...Fagartikkel|LandbrukFôring på økologisk visFôringa i økologisk husdyrhald skal vere allsidig og tilpassa behova til det einskilde dyreslaget. Dyra skal ha rikeleg tilgang til fôr, men ikkje pressast til unormal høg yting. Det er ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etiske teoriarKva som skal til for at eit dyr har eit godt liv, og kva dyrevelferd betyr i praksis, vil variere, avhengig av kva etisk tilnærming ein har. Det vil seie ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Økologiske verdiarEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etikk og moralEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg åtferd og god dyrevelferdI økologisk husdyrproduksjon legg ein stor vekt på å leggje til rette for at dyra skal kunne utøve naturleg åtferd. Men kva er naturleg åtferd? Om ein tenkjer på at ...Fagartikkel|LandbrukFakta om økologisk mat og dyrevelferd?Ambisjonene om god dyrevelferd er nedfelt i IFOAM’s prinsipper for økologisk produksjon, slik Dyrevernalliansen gjør rede for innledningsvis i faktaarket. Vi mener at disse prinsippene og økologiregelverket har bidratt ...Fagartikkel|LandbrukJakten på en ny byggsortDet kan ta 16 år fra to byggsorter krysses til en ny sort er klar for salg.Fagartikkel|Landbruk|MiljøMatjordas økosystemDet er et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord. Hvem gjør egentlig hva i matjorda?Fagartikkel|Landbruk|MiljøOrganisk materiale i jord - fra stoff til økosystemHer kan du lære mer om organisk materiale i jord. Fagartikkel|LandbrukVal av kjøttferaseKjøttfe omfattar storferasar som berre blir bruka til spesialisert kjøttproduksjon. I tillegg har du kryssingsdyr som kan vere krysningar mellom mjølkeku og kjøttfe, og blandingsrasar som er avla for produksjon ...Fagartikkel|LandbrukInntekter i husdyrholdetInntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker ...Fagartikkel|LandbrukInnefôring, lamming og kjeingSau og geit har normalt ein lang beiteperiode, og god evne til å nyttiggjere utmarksbeite med både lyng, kratt, skog og gras. Her er det derfor fôringa i innefôringsperioden og ...Fagartikkel|LandbrukBlomkålSortene av blomkål som vi dyrker i dag, er ettårige. Det spiselige produktet er en blomsterstand høsta på et tidlig tidspunkt. Etter normal høstetid strekker noen av greinene seg og ...Fagartikkel|LandbrukFleire vegar til større volumFruktdyrkar Tone Ness meiner det er mogeleg å nå målet om to tonn økologiske eple per dekar på sin gard.Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk løkproduksjonØkende etterspørsel og omsetning av økologiske grønnsaker betyr at det er potensiale for å øke den norske produksjonen. Økt omsetning skjer både i dagligvarehandelen og i andre salgskanaler. Hvorvidt det ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk potetdyrkingAgronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking mest.Fagartikkel|LandbrukØkonomi og agronomi i gulrotproduksjonLandbruksdirektoratet melder at det er økende omsetning av økologiske grønnsaker og at det i store deler av året ikke er nok tilgang på norske, økologiske varer. Spesielt er det interesse ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukIndisk bladsennepIndisk bladsennep er en bladgrønnsak med sennepssmak. Noen typer har mer pepperaktig smak. Planten stammer opprinnelig fra Sentral-Asia og Himalaya. Herfra har arten spredt seg til Kaukasus, India, Kina og ...Fagartikkel|LandbrukBrokkoliBrokkoli er litt mindre kravstor til klima enn for eksempel blomkål. Bruk av fiberduk eller nett er en forutsetning for å unngå insektskade. Fagartikkel|LandbrukMyrtistel på beitet - hva gjør vi med det?Hakking av myrtistelplanter på beite ga effektiv ugraskontroll og konkurrerte godt med kjemisk plantevern når det var moderate mengder planter. Fagartikkel|LandbrukFinn kunnskap om økologisk landbrukDen åpne databasen Organic Eprints er en unik kilde til kunnskap om økologisk landbruk. Prosjektbeskrivelser, rapporter, artikler og foredrag fra mer enn 70 land er lagret her. Mer enn 1 ...Fagartikkel|LandbrukHusdyrgjødsel og lagerkapasitetRiktig bruk av husdyrgjødsel er bra for bondens økonomi og gir samtidig redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og ...Fagartikkel|LandbrukKalkingsforsøk med eggeskallEggehinner er rike på aminosyrer, mens eggeskallene kan brukes både som tilsetning i fôr og som kalkingsmiddel. I prosjektet CYCLE samarbeider SINTEF med Bioforsk, Norilia og andre industriaktører om utnyttelse ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukDyrking av løkKepaløk og sjalottløk er toårige vekster i liljefamilien. Fagartikkel|Landbruk|Mat|HagebrukAndelslandbruk – nye løsninger for matproduksjon og omsetningEt tett samarbeid mellom produsent og forbruker kjennetegner andelslandbruket. Antall norske andelslandbruk øker stadig. I sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo belyser Alexandra Devik ulike sider ved en slik produksjons- ...Fagartikkel|LandbrukSpretthaler i kløvereng gjødslet med blautgjødsel og råtnerestSpretthaler er små leddyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser planterester, sopphyfer og mikroorganismer og bidrar til sirkulering av næringsstoffer i jord. ...Fagartikkel|LandbrukSpretthalenes forunderlige verdenSpretthaler (Collembola) er små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser i hovedsak planterester, sopphyfer og mikroorganismer og er selv mat for ...Fagartikkel|Landbruk|Hagebruk|MiljøNyttedyr i åker og engNyttedyr i åker, eng, veksthus og hage er en viktig del av en vellykket plantevernstrategi uten bruk av kjemiske sprøytemidler.Fagartikkel|Landbruk|MiljøTøft for mangfoldsbøndeneSortsmangfold i landbruket henger nøye sammen med bondens rett til å foredle og omsette frø. Mangfoldsbøndene gjør en viktig jobb med å forvalte kulturplantearven.« Forrige side12…1112131415Neste side »
Nettside forNettside for
