Fagartikler (Landbruk)Fagartikkel|LandbrukGrønnkålGrønnkålen er en variant av hodekål, men utvikler kraftige blad i stedet for hode. Den er en av våre eldste grønnsaker, og har et svært allsidig mineral- og vitamininnhold. Den ...Fagartikkel|LandbrukErter til modningHageert hører til ertefamilien og er en gammel kulturplante. Den erten vi kjenner i dag stammer fra åkerert som vokser vilt i middelhavslandene og i Østen.Fagartikkel|LandbrukGresskarGresskar stammer opprinnelig fra Mexico og Peru. Planten kom til Europa på 1500-tallet, men først på slutten av 1800-tallet bredte dyrkingen av gresskar seg fra herskapshagene ut til mer alminnelige ...Fagartikkel|LandbrukKjemiske analyser av jordAL-metoden er den vanligste jordanalysemetoden i Norge. Den tar sikte på å måle mengden plantetilgjengelig næring ved å ekstrahere jorda med svake organiske syrer og måle mengden av næringsstoff som ...Fagartikkel|LandbrukFysiske jordanalyserDe tre aktuelle jordfysiske analysene i jordbrukssammenheng er analyser av tørrstoffinnhold, volumvekt og mekanisk sammensetning.Fagartikkel|LandbrukUtstyr for jordprøver og analyserRådgivningsenhetene i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) kan hjelpe til med å ta jordprøver. Noen steder tar landbruksrådgiveren prøver, andre steder låner de ut utstyr slik at bonden tar prøvene ...Fagartikkel|LandbrukJordprøver og jordanalyserJorda er en viktig ressurs på økologiske garder. Bonden forsøker å behandle jorda slik at den gir fra seg næring nok til rimelig gode avlinger år etter år. Gjødsla en ...Fagartikkel|LandbrukHusdyrgjødsel og farlige bakterierDen farlige Hamburgerbakterien E. coli O 157:H7 kan forkomme i norske husdyrbesetninger. Norsk landbruk og norske myndigheter må være forberedt på at forekomsten kan øke framover.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukTang som gjødselTang kan brukes direkte på jorda, som dekke i grønnsaksåkeren. Et dekke som er ca 10 cm tykt beskytter mot ugras. I tillegg får jorda mer næring etter hvert som ...Fagartikkel|LandbrukPressaft fra surfôrsilo - egenskaper som gjødselmiddelPressaft (silosaft) er svært næringsrik. Den består i hovedsak av cellesaft fra planter og er rik på løste aminosyrer, sukker og plantenæringsstoffer. Fra direktehøsta gras kommer det 20-30 m3 pressaft ...Fagartikkel|LandbrukGrønngjødselÅ bruke grønngjødsel betyr å bruke plantemasse som gjødsel. Plantene kan dyrkes på stedet, eller hentes inn fra et annet sted for så å bli gjødsel til nye planter som ...Fagartikkel|LandbrukFlytende husdyrgjødselBlautgjødsel, våtkompostert blautgjødsel, gylle, land og småfegjødsel er ulike typer gjødsel med forskjellige egenskaper.Fagartikkel|LandbrukKalkingsmidlerDe viktigste kalkingsmidlene er kalkstein, dolomitt og skjellsand. Noen andre typer er beskrevet, da de finnes på markedet, men ikke alle er tillatt å bruke i økologisk drift.Fagartikkel|LandbrukpH - kalk og kalkingJordas pH-verdi er et resultat av samspillet mellom jordtype, klima og bruksmåte, og kan være utviklet over lang tid. Kalking ved økologisk drift kan stille seg annerledes enn ved konvensjonell. ...Fagartikkel|LandbrukBruk av grønngjødsel for norske forholdHvordan bruke helårsgrønngjødsel slik at grønnmassen bidrar til god kornavling og samtidig ikke forurenser? I Byggro-prosjektet ble det arbeidet med disse spørsmålene på forsøksfelt i Midt-Norge og på Østlandet. Kortversjonen ...Fagartikkel|LandbrukFor dyrt å være konvensjonell bonde?Med den høye prisen på kunstgjødsel er det penger å spare på å redusere forbruket. På grovfôrgårder der det er tilgang på husdyrgjødsel og jordforholdene ikke er spesielt utfordrende, ligger ...Fagartikkel|Landbruk|Mat|HagebrukAndelslandbrukAndelslandbruk gir direkte omsetning og dialog mellom gårdbrukere og forbrukere. Forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for en avgrenset periode om gangen, og får så ut sin andel av grønnsaker, ...Fagartikkel|LandbrukJordforhold og lokalklimaDet er viktig å «kjenne» jorda og de lokale forholdene knytta til hvert skifte på gården. I tillegg til vanlige jordprøver bør man grave litt i jorda og se på ...Fagartikkel|LandbrukOmsetning av økologiske produkterDet er mange omsetningsmåter for økologiske produkter. De vanlige omsetningskanalene tar i mot øko-varer, men med ulike former for mer direkte salg kan produsenten få en større del av fortjenesten. ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi planteproduksjonInntektene fra planteproduksjonen vil endres ved omlegging til økologisk drift. Inntektene avhenger blant annet av valg av vekst, avlingsnivå, offentlige tilskudd og ikke minst merprisen som kan oppnås for produktene ...Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøVarsomhetsprinsippetØkologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøRettferdighetsprinsippetØkologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøØkologiprinsippetØkologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøHelseprinsippetØkologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøPrinsipper og definisjon for økologisk landbrukDe fire prinsippene omhandler helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Den internasjonale definisjonen av økologisk landbruk ble vedtatt i 2008.Fagartikkel|LandbrukValg av driftsopplegg for kvigerFôring og stell av kviger avhenger av målene man har for mjølkeproduksjonen.Fagartikkel|LandbrukHelseproblemer hos kalvDiare og luftveissjukdommer er årsaken til flest sjukdomstilfeller på kalv i norske storfebesetninger. Gode rutiner for renhold og minimalisering av smittepress har stor betydning for å unngå helseproblemer. Det er ...Fagartikkel|LandbrukMjølkefôring til spekalvI følge Økologiforskriften skal kalven fôres med naturlig melk i minimum 3 måneder. Kalven skal die i minst tre dager etter fødselen, og dersom dieperioden er kortere enn 1 måned ...Fagartikkel|LandbrukUteareal for mjølkekyr i båsfjøsAktuelle løsninger for luftegårder for utegang utenom beitesesong.Fagartikkel|LandbrukTiltak for å styre toppytelsenHoldet på kua har betyding for mjølkemengde etter kalving.Fagartikkel|LandbrukVal av mjølkekuraseDen mest vanlege mjølkekurasen i Noreg, også i økologisk produksjon, er Norsk Rødt Fe (NRF). Det er også fleire andre norske, meir ekstensive rasar å velje mellom.Fagartikkel|LandbrukKraftfôrKraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.Fagartikkel|LandbrukRaps – et gunstig proteinfôr til kyrFôringsforsøk viser at raps kan være en god proteinkilde til mjølkekyr. Dette kan bli et alternativ til soya i kraftfôr, noe som kan bidra til en bedre tilpasset kraftfôrproduksjon i ...Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos storfeDrøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos grisFordøyelseskanalen og fordøyelsesprosessen hos gris er svært lik den hos mennesker. Den er avhengig av konsentrert fôr som for eksempel korn.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos fjørfeFjørfe har samme type fordøyelse som andre fugler: De har har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.« Forrige side12…101112…1415Neste side »
Nettside forNettside for
