Fagartikler (Landbruk: Plantedyrking)Fagartikkel|LandbrukUtnytt kvekas svake punktNår kveka har utvikla 3-4 blad er planta på sitt svakesteFagartikkel|Landbruk|MiljøPollinering ved frøavl av rødkløver er en utfordringRødkløverfrøavl er avhengig av humler med lang tunge. Skal vi oppnå gode avlinger i framtiden må det gjøres tiltak som bedrer forholdene for humler.Fagartikkel|LandbrukUtmarksbeite og overflatedyrka beiteUtmarksbeite og overflatedyrka beite kan bidra med viktige fôrressursarFagartikkel|LandbrukKalium i jord og planterHos engvokstrane er kalium, nest etter nitrogen, det næringsstoffet plantene våre treng mest av for å sikre god vekst.Fagartikkel|LandbrukDet er verdt å prøve ertErter i vekstskifte med korn kan sanere sykdom og tilføre jorda nitrogenrike plantedeler. Når høsteforholda klaffer er også avlinga verdifull.Fagartikkel|LandbrukPlantevernpreparater tillatt i økologisk landbrukDirekte planteverntiltak kan være nødvendige i økologisk drift. Noen plantevernmidler er tillatt, disse har naturlig opphav og ulik virkning.Fagartikkel|LandbrukBetre nitrogenutnytting av grøngjødselOmdanninga av nitrogenrikt plantemateriale i jord vert påverka av låg temperatur og jordtype. Kunnskap om dette kan gi betre utnytting av nitrogenet i grøngjødsel.Fagartikkel|LandbrukKløvertretthet - hvordan forhindre avlingstapKløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Skadegjørere har blitt påvist på økologiske bruk. Forebyggende tiltak som vekstskifte og god ...Fagartikkel|LandbrukKutter høymole, tistel og annet ugras i engDen svenske økobonden Jonas Carlsson har tatt patent på en traktormontert ugraskutter. Den har vært testet ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) og er nå i produksjon. Den er også aktuell for ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukHvordan bli kvitt høymolaErfaringer med høymole fra økologisk drift i Sør-Trøndelag.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukUgrasgrupperUgras vokser og formerer seg på ulike måter. Ut fra dette kan vi sortere de forskjellige artene i fem ulike grupper: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårige stedbundne, flerårige ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukNyttesopper spiser skadedyrI det danske prosjektet VegQure fant man at forekomsten av naturlige sopper var høyere i økologiske dyrkingssystemer sammenliknet med konvensjonelle. Disse soppene er med på å regulere omfanget av skadedyr ...Fagartikkel|Landbruk|MatBevar gamle plantesorter ved å spise demEt stort biologisk og genetisk mangfold er en av menneskehetens viktigste forsikringer for framtidas matforsyning. Derfor er det en høyt prioritert oppgave å sørge for bevaring av gamle plantesorter, og ...Fagartikkel|LandbrukDyrkingsteknikk for økologiske poteterØkologiske poteter dyrkes uten bruk av kjemiske midler mot tørråte, ugras og insekter. Høstinga foregår også uten bruk av kjemiske midler til nedvisning av potetriset før ...Fagartikkel|LandbrukEnkel ugrasregulering i potet og grønnsakerDagens utstyr for mekanisk ugrasregulering gir gode muligheter for å takle ugras i potet og grønnsaksproduksjon. På en maskindemonstrasjon i Lærdal ble det vist noen nyheter for mekanisk ugrasregulering i ...Fagartikkel|LandbrukRotvekstar til fôrNepe, kålrot og fôrsukkerbete er dei tre artane som går under samlenamnet rotvekstar. Dei er alle toårige planter som utviklar bladrosett og seinare knoll med opplagsnæring første ...Fagartikkel|LandbrukHøyHøy er engvekster som er tørket til minst 84 % tørrstoff slik at de kan lagres uten tap. Då er det lagringsstabilt. Høy er eit fôrmiddel med lange tradisjoner, men i ...Fagartikkel|LandbrukKonservering av grasGras og belgvekstar er fundamentet i mjølk- og kjøtproduksjon på drøvtyggarar i Noreg. For å ha godt fôr til dyra utover hausten og vinteren må graset konserverast på ein god ...Fagartikkel|LandbrukUgraskontroll i engKva plantar er ugras i enga? Artar som dyra et, og som ikkje fører til store tap av avling eller kvalitet, kan neppe reknast som ugras.Fagartikkel|LandbrukDefinisjonar og forklaringar på fôrkvalitetNår det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.Fagartikkel|LandbrukLagring av friske planteproduktHer gis eit oversyn over viktige moment som gjeld lagringsbehov på garden. Det som gjeld store engroslager og fellesanlegg, er halde utanfor. Bygnings- og kjøletekniske spørsmål er lite ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukVeksthus og andre klimafremjande tiltakAlle planter stiller bestemte krav til klima og vekstvilkår elles. Mange av kulturplantene våre høyrer heime under heilt andre himmelstrøk. Til alle tider har grenser vorte flytta, så også med ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukOppal av småplanterI vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelt i en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskere høsteferdige.Fagartikkel|LandbrukUrtesorter, formering og såingDet fins ofte flere sorter å velge mellom av hvert urteslag. Iblant er det helt spesielle sorter og fargevarianter som brukes til spesielle produkter.Fagartikkel|LandbrukUrter på frilandDet fins ingen eksakt definisjon av begrepet urter. En beskrivelse av hva urter er, er derfor nødvendig. Urtene har det til felles at de enten lukter og smaker godt og/ ...Fagartikkel|LandbrukOmlegging til økologisk kornproduksjonOmlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Lokale rådgivere ...Fagartikkel|LandbrukBelgvekster til modningFrø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er ...Fagartikkel|LandbrukSåkorndyrkingKontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp ...Fagartikkel|LandbrukArts- og sortsvalg i kornArtsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort.Fagartikkel|LandbrukRegelverk i økologisk kornproduksjonFor å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning.Fagartikkel|LandbrukFlerårige ugras i kornUgrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ...Fagartikkel|LandbrukFrøugras i økologisk kornUgrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras.Fagartikkel|LandbrukUnderkultur i kornproduksjonMed underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda.Fagartikkel|LandbrukBruk av helårs grønngjødslingHelårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes ...Fagartikkel|LandbrukJordforhold og jordarbeiding i kornJorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom ...Fagartikkel|LandbrukTi gode økokorntipsI økologisk korndyrking er det viktig å velge sorter som dekker godt mot ugras og klarer seg med lite næring. Tidspunkt og type jordarbeiding er også viktig. Blindharving og fangvekster ...« Forrige side1234567Neste side »
Nettside forNettside for
