FagartiklerFagartikkel|LandbrukOvergang fra konvensjonell til økologisk fôringDersom omlegging fra konvensjonell til økologisk mjølkeproduksjon medfører at en ønsker reduksjon i ytelsen bør en starte med kvigene.Fagartikkel|LandbrukFôring og mjølkekvalitetGod mjølkekvalitet er en forutsetning for at forbrukerne vil kjøpe mjølkeproduktene.Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner til mjølkekyrGrovfôrkvaliteten er av stor betydning for å kunne dekke mjølkekyrnes næringsbehov ved ulike dagsytelser og samtidig være innenfor regelverket for økologisk produksjon.Fagartikkel|LandbrukValg av kalvingssesongKalvingssesong bør først og fremst velges ut fra når en har størst tilgang på energirikt fôr.Fagartikkel|LandbrukGrovfôropptak i økologisk mjølkeproduksjonI økologisk mjølkeproduksjon er det viktig å legge forholdene til rette for størst mulig grovfôropptak.Fagartikkel|LandbrukBehov for energi, protein, mineraler og vitaminer hos mjølkekyrBehov for energi og protein er avhengig av dyras størrelse, vekst, avdråttsnivå og innholdet av fett, protein og laktose i mjølka.Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd storfeGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukHaustetidspunkt i engVal av slåttetid avhenger av kva fôret skal brukast til.Fagartikkel|LandbrukKonsekvensar av haustetidspunkt for avling og kvalitetVal av haustetidspunkt har betyding for både avlingsmengde og fôrkvalitet. Tørrstoff-, energi-, protein- og sukkerinnhaldet i fôret er direkte påverka av haustetidspunktet. Fordøyeligheten til fôret blir også påverka av ...Fagartikkel|LandbrukVekstskifte i økologisk korndyrkingVekstskifte er sentralt i økologisk korndyrking. Næringsforsyning, jordstruktur og plantevern skal ivaretas gjennom å skifte mellom ulike vekster på samme jordteig. Kornplantene tærer på moldinnholdet i jorda.Fagartikkel|LandbrukGeitGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukGrisGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men også å ta vare på dyras eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukProteinforsyningEi særleg utfordring i økologisk husdyrproduksjon er tilgang til proteinrikt fôr. Ekstrahert soya er den viktigaste proteinkjelda i konvensjonelt landbruk. Dette kan ikkje brukast i økologisk produksjon på grunn av ...Fagartikkel|LandbrukHøner er sosiale dyrI økologisk husdyrhald legg ein vekt på at dyr er sosiale.Fagartikkel|LandbrukBondebønnerBondebønne er en gammel kulturplante fra middelhavsområdet som ble dyrket av egyptere, romere og grekere. Hos bondebønner anvendes, i motsetning til alminnelige grønne bønner, bare kjernene og ikke ...Fagartikkel|LandbrukNæring og tæringDet er viktig å belyse langtidseffektene av å gjødsle lite, men likevel ta ut forholdsvis mye av jorda.Fagartikkel|Landbruk|MiljøKorleis jord har blitt dannaVi deler ofte jorda inn etter måten ho er blitt til på. Ei slik inndeling kan fortelje oss mykje om eigenskapane til jorda. Fagartikkel|LandbrukOrganisk materiale og tolking av dataFor økobonden kan det ha en spesiell interesse å undersøke jordas innhold av organisk materiale.Fagartikkel|LandbrukGjødslingsplanleggingGjødslingsplanlegging på garden er viktig for å utnytte gardens næringsressurser optimalt, men også for å vurdere om det er nødvendig å tilføre næring utenfra. Samtidig er gjødslingsplanlegging viktig for å ...Fagartikkel|LandbrukFast gjødselDet vi kaller tørr gjødsel, har et tørrstoffinnhold på 18-20 % og oppover. I praksis har den såkalte faste gjødsla ofte et langt lavere tørrstoffinnhold. I de fleste storfefjøs med skilt ...Fagartikkel|LandbrukJordvannVann påvirker næringsomsetningen i jorda og plantenes opptak av næring. Jordvæska inneholder næringsstoffer som ikke er bundet til jordfraksjoner eller jordorganismer. Næringsstoffene når planterøttene gjennom fri vannstrømming, gjennom jordorganismer og/ ...Fagartikkel|LandbrukTomatTomatplanten kjem opprinneleg frå Sør-Amerika. I Norge starta tomatdyrkinga etter 1900, og er i dag den største kulturen i veksthus. Tomatplanta høyrer til søtvierfamilien og står nær ...Fagartikkel|LandbrukVekstskifte på husdyrgarder og på garder med få eller ingen husdyrPå garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få vekstskifter som fungerer. Husdyr på garden gjør det enklere å utnytte og forsvare bruk av eng i vekstskiftet.Fagartikkel|LandbrukVekstskifteVekstskifte innebærer at ulike plantekulturer avløser hverandre på det samme skiftet. Dette har mange gunstige virkninger som gjør at vekstskifte har en sentral plass i økologisk landbruk. I vekstskiftet legges ...Fagartikkel|LandbrukKarttjenesterKart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan være nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord. Det finnes ...Fagartikkel|LandbrukUgras i økologisk landbrukUgraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk ...Fagartikkel|LandbrukMikroorganismer i og på planterMange mikroorganismer kan leve både inne i plantene og utenpå blader, røtter og stilker. Forskere mener de kan være nyttige for plantene.Fagartikkel|Landbruk|Mat|HagebrukDyrk og spis nye grønnsaker!Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Fagartikkel|LandbrukInnfallsvinklar til dyrevelferdDet er særlig tre innfallsvinklar som går att når ein diskuterer kva som er viktig for dyrevelferda.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukFiberduk eller insektnett?Fiberduk og insektnett stenger skadegjørere ute fra hagebrukskulturer. Fiberduk brukes også for å øke temperaturen.Fagartikkel|LandbrukUtfordringar i økologisk korndyrkingResultata i ei femårig undersøking på korleis ein kan betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking stadfestar at førebygging av dårleg jordstruktur og særleg betra nitrogentilgang og vellykka kamp mot ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukBringebærdyrkingBringebær er ei fantastisk frisk og spanande ferskvare. Dyrkinga er i seg sjølv utfordrande, og ein må samstundes ha klare planar for omsetning.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukMagnesium med sentral rolleGrunnstoffet magnesium har ei viktig rolle i plantene. Det er nemlig sentralatom i klorofyllmolekylet. Det er dette molekylet som sørger for fotosyntesen, grunnlaget for alt liv på jorda. Magnesium også ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukRødbeteRødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen er sortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbete produsert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet ...Fagartikkel|LandbrukVinterreddik Vinterreddik (Raphanus sativus) hører til korsblomstfamilie (Brassicaceae). Vinterreddik er langt mer utbredt i land i Asia enn i Vesten. Vinterreddik er for eksempel den mest dyrkete grønnsaken i ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukReddikReddik er en ettårig plante som hører til korsblomstfamilien.« Forrige side12…13141516Neste side »
Nettside forNettside for
