FagartiklerFagartikkel|LandbrukBlomkålSortene av blomkål som vi dyrker i dag, er ettårige. Det spiselige produktet er en blomsterstand høsta på et tidlig tidspunkt. Etter normal høstetid strekker noen av greinene seg og ...Fagartikkel|LandbrukFleire vegar til større volumFruktdyrkar Tone Ness meiner det er mogeleg å nå målet om to tonn økologiske eple per dekar på sin gard.Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk løkproduksjonØkende etterspørsel og omsetning av økologiske grønnsaker betyr at det er potensiale for å øke den norske produksjonen. Økt omsetning skjer både i dagligvarehandelen og i andre salgskanaler. Hvorvidt det ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi i økologisk potetdyrkingAgronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking mest.Fagartikkel|LandbrukØkonomi og agronomi i gulrotproduksjonLandbruksdirektoratet melder at det er økende omsetning av økologiske grønnsaker og at det i store deler av året ikke er nok tilgang på norske, økologiske varer. Spesielt er det interesse ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukIndisk bladsennepIndisk bladsennep er en bladgrønnsak med sennepssmak. Noen typer har mer pepperaktig smak. Planten stammer opprinnelig fra Sentral-Asia og Himalaya. Herfra har arten spredt seg til Kaukasus, India, Kina og ...Fagartikkel|LandbrukBrokkoliBrokkoli er litt mindre kravstor til klima enn for eksempel blomkål. Bruk av fiberduk eller nett er en forutsetning for å unngå insektskade. Fagartikkel|LandbrukMyrtistel på beitet - hva gjør vi med det?Hakking av myrtistelplanter på beite ga effektiv ugraskontroll og konkurrerte godt med kjemisk plantevern når det var moderate mengder planter. Fagartikkel|LandbrukFinn kunnskap om økologisk landbrukDen åpne databasen Organic Eprints er en unik kilde til kunnskap om økologisk landbruk. Prosjektbeskrivelser, rapporter, artikler og foredrag fra mer enn 70 land er lagret her. Mer enn 1 ...Fagartikkel|LandbrukHusdyrgjødsel og lagerkapasitetRiktig bruk av husdyrgjødsel er bra for bondens økonomi og gir samtidig redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og ...Fagartikkel|LandbrukKalkingsforsøk med eggeskallEggehinner er rike på aminosyrer, mens eggeskallene kan brukes både som tilsetning i fôr og som kalkingsmiddel. I prosjektet CYCLE samarbeider SINTEF med Bioforsk, Norilia og andre industriaktører om utnyttelse ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukDyrking av løkKepaløk og sjalottløk er toårige vekster i liljefamilien. Fagartikkel|Landbruk|Mat|HagebrukAndelslandbruk – nye løsninger for matproduksjon og omsetningEt tett samarbeid mellom produsent og forbruker kjennetegner andelslandbruket. Antall norske andelslandbruk øker stadig. I sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo belyser Alexandra Devik ulike sider ved en slik produksjons- ...Fagartikkel|LandbrukSpretthaler i kløvereng gjødslet med blautgjødsel og råtnerestSpretthaler er små leddyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser planterester, sopphyfer og mikroorganismer og bidrar til sirkulering av næringsstoffer i jord. ...Fagartikkel|LandbrukSpretthalenes forunderlige verdenSpretthaler (Collembola) er små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og litt ned i selve jorda. De spiser i hovedsak planterester, sopphyfer og mikroorganismer og er selv mat for ...Fagartikkel|Landbruk|Hagebruk|MiljøNyttedyr i åker og engNyttedyr i åker, eng, veksthus og hage er en viktig del av en vellykket plantevernstrategi uten bruk av kjemiske sprøytemidler.Fagartikkel|Landbruk|MiljøTøft for mangfoldsbøndeneSortsmangfold i landbruket henger nøye sammen med bondens rett til å foredle og omsette frø. Mangfoldsbøndene gjør en viktig jobb med å forvalte kulturplantearven.Fagartikkel|LandbrukDyrking av kålKålvekster er næringskrevende arter. Ei normal gjødsling til konvensjonell hodekål er 20-30 kg nitrogen per dekar (lettløselig), 3-4 kg P, 18-23 kg K og samt 100 g B per dekar. ...Fagartikkel|LandbrukKrossensilering av kornKrossensilering av korn kan utvide dyrkingsgrensene for korn til mer marginale områder i dal- og fjellbygder. Det kan også være et godt og smakfullt fôralternativ for å redusere kraftfôrkostnader i ...Fagartikkel|LandbrukGirskifte med vekstskifte!Gjennomsnittsavlingene i økologisk korndyrking er for lave. Mye av grunnen til dette ligger i dårlig vekstskifte og manglende planlegging av dette. Vekstskifteplanlegging er komplisert, men tar en utfordringen med å ...Fagartikkel|LandbrukUtnytt egne ressurser og løft blikketDet er stort behov for økologisk korn til økologisk kraftfor. Nærmere 50 % av kornet i det økologiske kraftforet er importert, noe som gjør det kostbart og ikke minst lite miljøvennlig. ...Fagartikkel|LandbrukArealer og produksjonerType produksjon(er) og hva en har til rådighet av arealer, redskap og bygninger kan ha mye å si for omlegging. I tillegg kommer behovet for arbeidskraft og tidsbruk.Fagartikkel|Landbruk|Mat|MiljøEffekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidlerMattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan ...Fagartikkel|HagebrukBygg nyttedyrhoteller i frukthagenBygg nyttedyrhoteller for å legge til rette for det biologiske magfoldet i frukthagen.Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering?For å kunne lage en god gjødslingsplan for økologisk drevne garder er det viktig å kjenne til omtrentlig mengde nitrogen som samles fra lufta på den aktuelle gard.Fagartikkel|LandbrukUnderjordisk gjødselfabrikk - Biologisk nitrogen-fikseringBiologisk nitrogenfiksering er naturens egen gjødselfabrikk. Plantetilgjengelig nitrogen blir produsert i belgvekstenes rotknoller. Som gardbruker kan du bidra til best mulig produksjonsforhold, og sørge for at tilgjengelig nitrogen kommer til ...Fagartikkel|LandbrukGrønfôrDet er mange årsaker til at dyrking av grønfôr kan tilrådast.Fagartikkel|MiljøDet store nitrogen-kretsløpetNitrogen er et livsnødvendig næringsstoff og en viktig del av det naturlige næringskretsløpet. Men kommer det på avveie, kan det gi store forurensingsproblemer, ikke minst i ...Fagartikkel|LandbrukOppstalling av kviger til mjølkeproduksjonForholdene i husdyrrommet skal være tilpasset dyras naturlige behov og instinkter, som f.eks. behovet for tilstrekkelig bevegelsesfrihet for å unngå unødig stress.Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner for kalvResultatet i kalvefôringa er i stor grad knyttet til det arbeidet røkteren gjør og det miljøet kalven blir tilbudt. En fôrplan er ment som en rettesnor i fôringa. Både dyr ...Fagartikkel|LandbrukVeien til drøvtyggerI kalveoppdrett er det svært viktig at kalven utvikler seg til å bli en stabil og god drøvtygger så raskt som mulig.Fagartikkel|LandbrukSyrning av mjølk til kalv ved hjelp av bakteriekulturRiktig syrna mjølk gir ein stabil effekt i kalvens mage og tarm. Den sure mjølka gjer det vanskelegare for sjukdomsframkallande bakteriar å formeire seg og dermed påføre kalven sjukdom og ...Fagartikkel|LandbrukOppstalling av kalvenI både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ...Fagartikkel|LandbrukFôring og fôrplaner for kvigerGodt stell og god fôring av kvigene fra de er nyfødte og fram til de selv skal kalve har stor betydning for mjølkeytelse og økonomi i mjølkeproduksjonen. Oppdrett av rekrutteringskviger ...Fagartikkel|LandbrukSjukdom hos mjølkekyrVed feil fôring er det fare for fôringsrelaterte sjukdommer.Fagartikkel|LandbrukOvergang fra konvensjonell til økologisk fôringDersom omlegging fra konvensjonell til økologisk mjølkeproduksjon medfører at en ønsker reduksjon i ytelsen bør en starte med kvigene.« Forrige side12…1213141516Neste side »
Nettside forNettside for
