FagartiklerFagartikkel|LandbrukØkonomi planteproduksjonInntektene fra planteproduksjonen vil endres ved omlegging til økologisk drift. Inntektene avhenger blant annet av valg av vekst, avlingsnivå, offentlige tilskudd og ikke minst merprisen som kan oppnås for produktene ...Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøVarsomhetsprinsippetØkologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøRettferdighetsprinsippetØkologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøØkologiprinsippetØkologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøHelseprinsippetØkologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøPrinsipper og definisjon for økologisk landbrukDe fire prinsippene omhandler helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Den internasjonale definisjonen av økologisk landbruk ble vedtatt i 2008.Fagartikkel|LandbrukValg av driftsopplegg for kvigerFôring og stell av kviger avhenger av målene man har for mjølkeproduksjonen.Fagartikkel|LandbrukHelseproblemer hos kalvDiare og luftveissjukdommer er årsaken til flest sjukdomstilfeller på kalv i norske storfebesetninger. Gode rutiner for renhold og minimalisering av smittepress har stor betydning for å unngå helseproblemer. Det er ...Fagartikkel|LandbrukMjølkefôring til spekalvI følge Økologiforskriften skal kalven fôres med naturlig melk i minimum 3 måneder. Kalven skal die i minst tre dager etter fødselen, og dersom dieperioden er kortere enn 1 måned ...Fagartikkel|LandbrukUteareal for mjølkekyr i båsfjøsAktuelle løsninger for luftegårder for utegang utenom beitesesong.Fagartikkel|LandbrukTiltak for å styre toppytelsenHoldet på kua har betyding for mjølkemengde etter kalving.Fagartikkel|LandbrukVal av mjølkekuraseDen mest vanlege mjølkekurasen i Noreg, også i økologisk produksjon, er Norsk Rødt Fe (NRF). Det er også fleire andre norske, meir ekstensive rasar å velje mellom.Fagartikkel|LandbrukKraftfôrKraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.Fagartikkel|LandbrukRaps – et gunstig proteinfôr til kyrFôringsforsøk viser at raps kan være en god proteinkilde til mjølkekyr. Dette kan bli et alternativ til soya i kraftfôr, noe som kan bidra til en bedre tilpasset kraftfôrproduksjon i ...Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos storfeDrøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos grisFordøyelseskanalen og fordøyelsesprosessen hos gris er svært lik den hos mennesker. Den er avhengig av konsentrert fôr som for eksempel korn.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos fjørfeFjørfe har samme type fordøyelse som andre fugler: De har har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.Fagartikkel|LandbrukHusdyrraser og bruksområderDet blir ofte reist spørsmål om vi treng andre typar dyr i økologisk landbruk enn dei vi avlar for i resten av landbruket. Dette er avhengig av om miljøet i ...Fagartikkel|LandbrukGod helseGod helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne ...Fagartikkel|LandbrukTilskot av mineralI økologisk produksjon ønskjer vi at drøvtyggjarane skal ha eit høgt grovfôropptak for å dekkje energibehovet. Det er fleire mineral som er viktige for grovfôropptak og utnyttinga av fôret; svovel, ...Fagartikkel|LandbrukFlatare mjølkekurveEin måte å møte utfordringa med proteinrikt fôr på er å fôre for ei flatare mjølkekurve. Ein må då redusere dei høgaste dagsytingane. Det er enklare å dekkje energibehovet til ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg mjølkefôring - kalv og diingDiing er ein naturleg måte å tildele mjølk på. Kalvane får då mange måltid i løpet av døgnet, noko som er bra for næringsomsetjinga. Dei brukar lengre tid på å ...Fagartikkel|LandbrukGrovfôr til gris og fjørfeDei fleste husdyra, både drøvtyggjarar og einmaga dyr, har behov for grovfôr. Dette er fordi til dømes det å beite gras er naturleg for dei, samtidig som grovfôr gir sysselsetjing ...Fagartikkel|LandbrukMjølkekvalitetGod mjølkekvalitet er ein føresetnad for at forbrukarane skal kjøpe mjølkeprodukta. Moderate kraftfôrmengder og ein stor del trevlerikt fôr held feittprosenten i mjølka oppe. Godt vårbeite med lite trevlar kan ...Fagartikkel|LandbrukFôring på økologisk visFôringa i økologisk husdyrhald skal vere allsidig og tilpassa behova til det einskilde dyreslaget. Dyra skal ha rikeleg tilgang til fôr, men ikkje pressast til unormal høg yting. Det er ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etiske teoriarKva som skal til for at eit dyr har eit godt liv, og kva dyrevelferd betyr i praksis, vil variere, avhengig av kva etisk tilnærming ein har. Det vil seie ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Økologiske verdiarEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd: Etikk og moralEtikk er den norma som eit individ legg til grunn for orda og handlingane sine. Det dreier seg om kva vi synest er godt og vondt eller rett og feil ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg åtferd og god dyrevelferdI økologisk husdyrproduksjon legg ein stor vekt på å leggje til rette for at dyra skal kunne utøve naturleg åtferd. Men kva er naturleg åtferd? Om ein tenkjer på at ...Fagartikkel|LandbrukFakta om økologisk mat og dyrevelferd?Ambisjonene om god dyrevelferd er nedfelt i IFOAM’s prinsipper for økologisk produksjon, slik Dyrevernalliansen gjør rede for innledningsvis i faktaarket. Vi mener at disse prinsippene og økologiregelverket har bidratt ...Fagartikkel|LandbrukJakten på en ny byggsortDet kan ta 16 år fra to byggsorter krysses til en ny sort er klar for salg.Fagartikkel|Landbruk|MiljøMatjordas økosystemDet er et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord. Hvem gjør egentlig hva i matjorda?Fagartikkel|Landbruk|MiljøOrganisk materiale i jord - fra stoff til økosystemHer kan du lære mer om organisk materiale i jord. Fagartikkel|LandbrukVal av kjøttferaseKjøttfe omfattar storferasar som berre blir bruka til spesialisert kjøttproduksjon. I tillegg har du kryssingsdyr som kan vere krysningar mellom mjølkeku og kjøttfe, og blandingsrasar som er avla for produksjon ...Fagartikkel|LandbrukInntekter i husdyrholdetInntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker ...Fagartikkel|LandbrukInnefôring, lamming og kjeingSau og geit har normalt ein lang beiteperiode, og god evne til å nyttiggjere utmarksbeite med både lyng, kratt, skog og gras. Her er det derfor fôringa i innefôringsperioden og ...« Forrige side12…111213…1516Neste side »
Nettside forNettside for
