FagartiklerFagartikkel|LandbrukDefinisjonar og forklaringar på fôrkvalitetNår det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.Fagartikkel|LandbrukLagring av friske planteproduktHer gis eit oversyn over viktige moment som gjeld lagringsbehov på garden. Det som gjeld store engroslager og fellesanlegg, er halde utanfor. Bygnings- og kjøletekniske spørsmål er lite ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukVeksthus og andre klimafremjande tiltakAlle planter stiller bestemte krav til klima og vekstvilkår elles. Mange av kulturplantene våre høyrer heime under heilt andre himmelstrøk. Til alle tider har grenser vorte flytta, så også med ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukOppal av småplanterI vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelt i en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskere høsteferdige.Fagartikkel|LandbrukUrtesorter, formering og såingDet fins ofte flere sorter å velge mellom av hvert urteslag. Iblant er det helt spesielle sorter og fargevarianter som brukes til spesielle produkter.Fagartikkel|LandbrukUrter på frilandDet fins ingen eksakt definisjon av begrepet urter. En beskrivelse av hva urter er, er derfor nødvendig. Urtene har det til felles at de enten lukter og smaker godt og/ ...Fagartikkel|LandbrukOmlegging til økologisk kornproduksjonOmlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Lokale rådgivere ...Fagartikkel|LandbrukBelgvekster til modningFrø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er ...Fagartikkel|LandbrukSåkorndyrkingKontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp ...Fagartikkel|LandbrukArts- og sortsvalg i kornArtsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort.Fagartikkel|LandbrukRegelverk i økologisk kornproduksjonFor å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning.Fagartikkel|LandbrukFlerårige ugras i kornUgrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ...Fagartikkel|LandbrukFrøugras i økologisk kornUgrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras.Fagartikkel|LandbrukUnderkultur i kornproduksjonMed underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda.Fagartikkel|LandbrukBruk av helårs grønngjødslingHelårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes ...Fagartikkel|LandbrukRedskaper til jordløsningSlodden brukes etter pløying for å jevne jordoverflata. Slodden er dårlig egnet til å molde ned gjødsel, så husdyrgjødsel og kompost bør spres etter slodding.Fagartikkel|LandbrukPlogens ulike deler og funksjonerJordarbeidinga skal lage såbed, molde ned planterester, samt regulere ugraset. Redskapene må stilles inn riktig i forhold til oppgavene. Våronna skal legge grunnlag for prosesser som bygger opp god jordstruktur ...Fagartikkel|LandbrukPløyingPløying er vanlig i økologisk landbruk. Pløying er spesielt viktig for å redusere bestanden av rotugras i jorda. I tillegg til dette lager plogen en overflate med naken og løs ...Fagartikkel|LandbrukJordstruktur og jordarbeidingGod jordstruktur er viktig for å lykkes i økologisk landbruk. Grunnlaget for jordstrukturen er størrelsen på og stabiliteten av aggregatene i jorda. Målet er å ha en lett smuldrende, passende ...Fagartikkel|LandbrukJordforhold og jordarbeiding i kornJorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom ...Fagartikkel|LandbrukTi gode økokorntipsI økologisk korndyrking er det viktig å velge sorter som dekker godt mot ugras og klarer seg med lite næring. Tidspunkt og type jordarbeiding er også viktig. Blindharving og fangvekster ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukStilkselleri/stangselleriStilkselleri er en toårig plante som stammer fra Vest-Asia, opprinnelig som kystplante. Der har den vært kjent siden antikken, hovedsakelig som medisinsk plante.Fagartikkel|Landbruk|Mat|HagebrukSolbærSolbær dyrkast over det meste av landet, og er lite utsett for skadedyr. Planta krev lite næring, men for å få godt utvikla buskar med jamn avling bør du likevel ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukHaustberande bringebærHaustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukSquashSquash hører til gresskarfamilienFagartikkel|LandbrukFalsk såbed og utsatt såtidFalsk såbed /utsatt såtid innebærer en tidlig harving så fort det går an å komme ut på feltet uten å forårsake strukturskader på jorda. Jorda får deretter ligge urørt en ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukSpinatSpinat er en ettårig, rasktvoksende bladgrønnsak som ikke danner hoder.Fagartikkel|Landbruk|HagebrukShungiku - spiselig krysantemumShungiku stammer fra Middelhavsområdet, men har spredt seg til Europa, Afrika og Asia. Der har den forvillet seg og tilpasset seg lokale forhold. I Vesten er den fortsatt kjent som ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukSalatKort veksttid og middels krav til temperatur og næring gjør salat til en vekst med store muligheter i økologisk dyrking. Risikoen i produksjonen knytter seg til skadegjørere som lus og ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukRuccolaRuccola stammer opprinnelig fra Middelhavsområdet og Vest-Asia og var kjent av romerne før Kristi fødsel.Fagartikkel|LandbrukRotpersilleDyrking av rotpersille har mange fellestrekk med dyrking av gulrot. Kulturen er noe mer krevende enn gulrot når det gjelder ugrasregulering, men er noe enklere med hensyn til sjukdom og ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukSjukdommar i potet Tørråte er den viktigaste sjukdomen på potet. Den skuldast ein sopp, som også kan angripe tomat. På stenglar og blad ser ein fyrst små brunsvarte flekkar. I fuktig og varmt ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukPotetdyrkingPotet høyrer til søtvierfamilien. Planta klarar seg i dei fleste klimatypar her i landet, og er ein god vekst i skifte med gras og korn. Veksttida varierer frå 3 mnd ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukPurrePurre stammer opprinnelig fra en liten ugrasplante med løksmak, som ofte var å finne mellom vinrankene i sørlige områder av Europa og vestlige deler av Asia. Planta ble tidlig foredlet ...Fagartikkel|Landbruk|HagebrukPastinakkPastinakk setter enda større krav til klima enn rotpersille. Ellers er dyrkingsmåten ganske lik. Fram mot høsting øker smakskvaliteten hos pastinakk ved kjølig vær. Den kan derfor gjerne høstes seint ...Fagartikkel|LandbrukKålrotKålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttida lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi ...« Forrige side12…91011…1516Neste side »
Nettside forNettside for
