Klima & miljø

Biologisk mangfold i utmarkas kulturlandskap



Mye av det biologiske mangfoldet som eksisterer i utmarka er sterkt truet av gjengroing. Rundt en tredjedel av de trua artene i Norge lever i kulturlandskapet rundt gårdsbruk, seterområder og i utmark over hele landet. For å bevare dette biologiske mangfoldet må det ekstensive landbruket sikres fortsatt eksistens. Hva gjøres for å bevare dette? Bør økologisk landbruk føle et spesielt ansvar for å bidra til å opprettholde det biologiske mangfoldet i utmarka? I så fall, hvordan?



Utmarka er unik
Norge har fra naturens side et svært variert miljø. Vi har et variert kulturlandskap, som i store deler av landet har vært drevet allsidig og tradisjonelt. Norge har derfor fortsatt kulturlandskap med høyt mangfold, både på innmark og i utmark. Mange arter av beitemarkssopp (sv: ängssvampar, da: overdrevssvampe) er et eksempel på vårt mangfold. Det er sopparter knyttet til gamle beite- og slåttemarker med lav jordarbeidingsgrad, langvarig bruk og lav gjødslingsintensitet. Det er i Møre og Romsdal fylke funnet en tetthet av beitemarksopp som er 400 ganger større enn i Danmark og Nederland.

Biologisk mangfold og ekstensivt landbruk
Store jordbruksareal har gått ut av produksjon i Norge. Gjengroing truer i dag verdifullt kulturlandskap og biologisk mangfold over hele landet. Spesielt raskt går gjengroinga i utmarka, hvor både biologisk mangfold og verdifull beitemark går tapt. Tradisjonell fôrhøsting på marginal mark er nær forsvunnet. Bruk basert på ekstensiv produksjon legges ned med en hastighet på over 2000 bruk i året. I tettstedsnære strøk truer også arealbruksendringer og utbygginger verdifull jordbruksmark og kulturlandskapsverdier.

Et miljøvennlig, ekstensivt landbruk er en forutsetning for å ta vare på arter knyttet til kulturlandskapet. Oftest er artenes levemiljø knyttet til tradisjonelle utmarksbeiter, slåtteenger og slåttemyrer, seterområder, beitevoller, hagemarkskog og andre områder med lang historisk utnytting. Utnytting av utmarka representerer produksjon av høyverdig økologisk mat på fornybare ressurser. Det holder utmarka og kulturlandskapet ved like, fremmer biologisk mangfold, bidrar til rydding av skog og gir oss stor variasjon i produkter og opplevelser.

Norge er det eneste landet i Nord-Europa som fortsatt ivaretar tradisjonen med en utstrakt kulturbruk av utmarka. Seterdrift og utmarksbeiting utfører viktig skjøtsel av et svært gammelt kulturlandskap. Støtteordninger som sikrer miljøvennlig, variert og ekstensiv utnyttelse av utmarka må videreutvikles. Det må til en betydelig økning av oppmerksomhet og økonomiske virkemidler for å ta vare på den viktige rollen det ekstensive landbruket har for biologisk mangfold.

Felles ansvar
Flere fagmiljø i Norge har det siste året fokusert på problematikken rundt biologisk mangfold som forsvinner. Det har blitt arrangert to nasjonale konferanser som fokuserer på problematikken. Konferansen Fremtida for mangfoldet i utmarkas kulturlandskap ble arrangert av Norsk Biologforening og samlet fagkompetanse fra mange miljø innen landbruk, naturvitenskap og miljøvern. Konferansen Norges natur og kulturlandskap: Felles arv Felles ansvar ble arrangert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal hvor personer innen planlegging, forvaltning og rådgiving på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå deltok. Alle er enige om at kulturlandskapet har stor verdi for samfunnet. Det er en ressurs for reiseliv og annen næringsvirksomhet. En god forvaltning av kulturlandskapet med dets biologiske mangfold krever en felles innsats fra ulike samfunnsinteresser. En aktiv og sterk landbruksnæring må til for å lykkes.

Økologisk landbruk
I økologisk landbruk har mennesket et moralsk ansvar for å drive landbruket slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen. Økologisk landbruk skal også bidra til å sikre genetisk mangfold og artsrikdom. Gjennom beitebruk i utmarka utnyttes ressurser i fjell og utmark til matproduksjon, og et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold opprettholdes. Økologisk landbruk bør være en god representant for en slik driftsform.

Miljøplan
Miljøplan skal innføres på alle bruk, økologiske og konvensjonelle, som søker om produksjonstilskudd i Norge innen 2003. Miljøplan skal være et redskap til å planlegge og dokumentere miljøtiltak. Kulturminner og ferdselsårer, biologisk mangfold, erosjon og jordpakking og avfallsbehandling med mer er elementer i en slik miljøplan. I miljøplanen skal man dokumentere miljøtilstanden, planlegge miljøtiltak og dokumentere gjennomføring av dette på gården. Økologisk landbruk, gjennom Debioreglene, er pr. i dag ikke pålagt et større ansvar enn andre aktører. Det burde kanskje økologisk landbruk gjøre? På økologiske gårder i Sverige stiller KRAVreglene krav til at: «Skötselplan för natur- og kulturvärden (biologisk mångfald) skal finnas senast 1 januari 2002.»

Konklusjon
Vi trenger et ekstensivt landbruk for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Fokus på utnyttelsen av utmarka må styrkes, både i forsknings-, miljø- og landbrukssammenheng. En økologisk landbruksproduksjon burde innebære ekstensiv drift der det er økologisk hensiktsmessig. Økologisk landbruk vil gjerne gå foran i det å ta vare på biologisk mangfold, og bør være «top of class» i utforming og gjennomføring av miljøplaner for landbrukseiendommer. Iverksetting av andre virkemidler bør også diskuteres. Økologisk landbruk har i sin ideologi påtatt seg et ansvar og bør derfor være aktiv i denne diskusjonen. Innspill fra våre nordiske kolleger vil være svært nyttig. Ta gjerne kontakt.