Emne

- Økologisk skolemat krever endring av skolekultur

Det mener forsker ved Bioforsk Økologisk, Ann-Kristin Løes. Et halvt år før skolematprosjektet iPOPY legger fram sine endelige resultater, er allerede en rekke anbefalinger klare. - En hovedkonklusjon vi har kommet fram til er at en ikke kan se på servering av økologisk mat isolert. En må se på matservering som en del av hele skolekulturen, sier Løes.

Av Anita Land 24.02.2010

Nylig var prosjektedeltakerne i det økologiske skolematprosjektet iPOPY samlet til konferanse under den årlige Biofach-messa i Nürnberg.

Blant foredragsholderne var leder for jordbruk- og helsesegmentet i European Public Health and Agriculture Consortium, Robert Pederson. Hans hovedbudskap var at landbrukspolitikken i et land har stor innvirkning på folkehelsa, og at det er viktig å se dette i en sammenheng. Hva som er bra for bøndene er også bra for folket, mener han.

- Pederson sitt fordrag var en tankevekker for oss, sier Anne-Kristin Løes ved Bioforsk Økologisk. Hun er prosjektleder for ett av de åtte internasjonale prosjektene innen CORE Organic, iPOPY. Målet med iPOPY har vært å finne ut hvordan ulike virkemidler og strategier fungerer, slik at forbruket av økologisk mat kan øke i offentlige matservering til barn og unge. Pilotprosjektet er finansiert av EU via European Research Area (ERA).

Robert Pederson nr. 3 fra venstre, Anne-Kristin Løes nr.2 fra høyre.

2. september blir prosjektet avslutta med et seminar i Oslo. Allerede nå har det kommet anbefalinger ut i fra arbeidet som er gjort.

- En hovedkonklusjon vi har kommet fram til er at en ikke kan se på servering av økologisk mat isolert. En må se på matservering som en del av hele skolekulturen, sier Løes. Hun trekker fram Nürnberg som et av de gode eksemplene.

Alle elevene får matboks med økologisk mat.

Ambisjoner om 50 prosent økologisk skolemat

Dr. Klemens Gsell, viseborgermester Nürnberg, fortalte på konferansen om arbeidet de hadde gjort i Nürnberg med innføring av økologisk mat i skolene i byen. Hvert nytt skoleår får elevene en spesiell matboks med økologisk mat. Resten av året følger en opp med spesielle kurs og gårdsbesøk.

- Vi hadde et mål om 10 prosent økologisk mat i skolene innen 2010. Mennå har vi justert dette opp til 50 prosent i 2014, fortalte Gsell. Målet med 10 prosent økologisk mat ble oppnådd allerede i 2008 og Gsell ser ingen hindring i å ha høye ambisjoner.

Å lage mat fra grunnen og økologiske råvarer er ofte litt dyrere, derfor har en i Nürnberg kommune gått inn og subsidiert stillinger til storkjøkken som leverer økologisk mat. På denne måten kan de være konkurransedyktig på pris.

Legger frem forskningsresultater i september

I Norge har vi ingen sterke tradisjoner med skolemåltid. Det er en kultur som må bygges i samarbeid med alle involverte og ikke kun bestemmes fra myndighetene.

- Blant annet er det ikke vanlig med egne kantiner på norske skoler, slik det er i andre land, understreker Løes. - Å innføre økologisk mat bør være mye mer enn å skifte ut et produkt fra konvensjonelt til økologisk. Skal en innføre økologisk mat må en involvere brukergruppene sterkere i prosessen. Jo mer integrert maten er i skolehverdagen, dess flere forbindelser til skolefag og hverdag dess bedre.

IPOPY er et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av Danmark, Finland, Italia og Norge under programmet CORE Organic I - et forskningssamarbeid mellom 11 europeiske land med egne forskningsprogram for økologisk landbruk

Anne-Kristin Løes gleder seg til å legge fram anbefalingene og resultatene fra det norsk ledende iPOPY-prosjektet i Oslo i september.

- Å se landbruks- og matpolitikk i sammenheng med helsepolitikk, vil være en stor utfordring framover, mener Løes.