Emne
Økologisk eggproduksjon og epleproduksjon har vist seg å være en bra kombinasjon. Foto: Anita Land

Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.

Burhønsdrift

De fleste verpehønene i Norge holdes i berikede nettingbur med 7-9 høner per bur. Hver høne skal ha til sammen 850 cm² buraeral, hvorav 675 cm² er bruksareal. Berikede bur har miljøinnredning, med vagle, strøbad og rede.

Tradisjonelle bur ble forbudt fra 2012.

Frittgående høner

Frittgående høner går bare fritt inne, med unntak av noen små besetninger som også kan gå utendørs. Det er tillatt med 9,0 høner/m² inne. Ofte er det fleretasje-systemer, hvor det fins strø på gulvet, vagler og reder.  Krav om luftegård eller uteareal finnes ikke for konvensjonelle "frittgående høner".

Økologisk hønsehold tar hensyn til naturlig adferd

I hønsehus med økologiske høner skal det være tilgang på dagslys. Kunstig lys er bare tillatt som tilleggs-belysning.

Minst en tredjedel av gulvarealet skal være fast og dekket med strø (halm, flis, sand, torv eller annet). Sandbad er viktig for reinhold og velvære og strø gir mulighet for næringssøk.

Hønene skal ha tilgang til vaglepinne. Vaglene skal være plassert slik at hønene kan få ro og søke tilflukt fra stress. Antall og størrelse skal være tilpasset flokkens omfang og fuglenes størrelse. Verpehøns skal ha tilgang på verpekasse.

Regler for økologisk eggproduksjon

Økologisk eggproduksjon skiller seg fra konvensjonell produksjon med hensyn til fôr, stell og bygninger, og må følge "Regler for økologisk landbruksproduksjon". Disse reglene kommer i tillegg til regler for konvensjonelt hønsehold.

Økologiske høner skal ha økologisk dyrket fôr. I hønsehuset tas det mer hensyn til hønenes naturlige atferd. Minst en tredel av gulvarealet skal være fast, dvs. uten spalter eller strekkmetall. Dyretettheten inne er begrenset til 6 høner/m² i økologisk drift.

I tillegg skal hver økologiske høne ha tilgang til minst 4 m² utendørs luftegård i minst en tredel av livet, og når værforholdene tillater det. Slike luftegårder skal være dekket hovedsakelig av vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyra tilgang til mat og vann. I tillegg til mosjon, sandbading og næringssøk kan de spise småstein ute, noe de trenger i muskelmagen for god fordøyelse.

Hvordan vet jeg at egg og kyllinger er økologiske? 

Se etter Ø-merket på varene i butikken, da vet du at eggene og kyllingen er økologisk. Ø-merket garanterer at produksjon, foredling og omsetning er kontrollert og godkjent av den offentlige kontroll-instansen Debio

Debiomerke-økologi. Lansert september 2008

Gul plomme - ferskt egg?

Viktigst for fargen på plommen er fôret. Spiser verpehøner mye ferske planter vil eggeplommen få en fin gulfarge. Vinterstid er det ikke så mye ferskt fôr og det er naturlig at gulfargen på eggeplommen blir litt lysere. Fôring med finkuttet, konservert silogras i vinterhalvåret gir imidlertid gul plommefarge. Annet grovfôr som gir gul plomme er grønnkål og gulrot

Det er også mulig å tilsette fargestoffer i fôret for få fin gulfarge på eggeplommen. Fôret til konvensjonelle verpehøns kan tilsettes kunstig farge eller plantekonsentrat, mens det i det økologiske fôret bare kan tilsettes farge i form av plantekonsentrat, for eksempel mais, tagetes og paprika som gir henholdsvis gul og rød farge.

Fôr til økologiske høner

Høner er altetende og deres naturlige føde er frø, grønne plantedeler, insekter og andre småkryp. Det er et mål at mest mulig av fôret skal komme fra egen gard. Foruten kraftfôr skal de ha tilgang på grovfôr.

Fôret skal være økologisk, men ut 2014 er det tillatt å bruke inntil 5 % ikke-økologisk proteinfôr hvis det ikke er tilgang på tilsvarende økologisk fôr. Det er forbudt å bruke fôr av genmodifiserte og syntetisk framstilte fôrmidler.

Økologisk kyllingproduksjon

Salg av kyllingkjøtt har økt sterkt de siste årene, men økologisk slaktekyllingproduksjon har hittil svært lite omfang. Rasene som brukes til konvensjonell slaktekylling er avlet fram for å kunne vokse raskt på proteinrikt fôr. Det finnes få gode, mer saktevoksende raser for økologisk kylling-produksjon. Rasen Ross Rowan brukes av flere produsenter som et alternativ.

Det kan være maksimum 10 økologiske kyllinger med samlet levendevekt på 21 kg per m2 innendørs. Utendørs skal kyllingene ha tilgang på minimum 2,5 m2 hver. I konvensjonell kyllingproduksjon kan samlet levendevekt være inntil 34 kg per m2 innendørs. De har ikke tilgang på utendørs arealer.

Det er vanskelig å finne gode løsninger som tar hensyn til at kyllingen skal ha et mest mulig "naturlig" liv, at den skal vokse på mindre konsentrert fôr og at produksjonen skal være basert på lokale ressurser. Det betyr høyere pris på slike kyllinger.

Hvor lenge lever kyllingene?

Konvensjonelle kyllinger vokser raskt og slaktes når de er 31 dager gamle.

I regelverket for økologisk kyllingproduksjon er minstealder for slakt i utgangspunktet 81 dager. For langsomtvoksende raser, med gjennomsnittlig daglig tilvekst på maks 35 gram per dyr, er det ikke krav om minstealder, og de slaktes tidligst ved 70 dagers alder.  

Les mer

En økologiske høne ha tilgang til minst 4 m² utendørs luftegård i minst en tredel av livet, og når værforholdene tillater det. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

 

 

{F6AA7E35DF5C} 

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.