Jord- & plantehelse

Kornarter og sorter

Valg av kornart og sort bestemmes ut fra mange kriterier, hvorav ugrashensyn er ett av disse.

Av Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse og Kjell Mangerud

Økologisk dyrking innebærer ofte mindre optimale forhold: liten tilgang til næringsstoff, kraftigere konkurranse fra ugras, mekanisk ugraskontroll inne i kulturen, kanskje større angrep av andre skadegjørere. Den store oppgaven er derfor å finne sorter som kombinerer gode egenskaper både i forhold til næringsstoffopptak, konkurranseevne, resistens og toleranse for sjukdommer og skadedyr. Dessuten skal de ha avlingsmessige kvaliteter som markedet ønsker.

Figur 1.59 Prinsippskisse kornplante egna for oekologisk dyrking (Tegning:Tormod Karlsen)
Figur 1.59 Kornplante velegnet for økologisk dyrking: prinsippskisse med noen av de egenskaper, flere relatert til konkurranseevne, som er viktige (Tegning: Hermod Karlsen).

Innenfor vårkorn har en tradisjonelt rangert havre og bygg som mer konkurransesterke enn hvete. I litteraturen (for eksempel Håkansson 1995) blir korn, oljevekster og ert ofte rangert på følgende måte med hensyntil konkurranseevne:

• Vårsådde: Havre ≥ Bygg > Vårhvete ≥ Vårrybs ≥ Vårraps > Erter

• Høstsådde: Høstrug > Rughvete > Høsthvete > Høstrybs > Høstraps

Når det gjelder vårkorn erfarer imidlertid mange økologiske kornbønder at bygg ofte er vanskelig å få i god vekst hvis ikke jordbunnsforhold og næringsforsyning er "på plass".

Figur 1.60 Figuren viser de ulike genetiske egenskapene hos selve kornplanten som er viktige for god konkurranseevne (Tegning: Tormod Karlsen)
Figur 1.60 Figuren viser de ulike genetiske egenskapene hos selve kornplanten som er viktige for god konkurranseevne: (1) dekke jorda raskest mulig, (2) effektiv til å ta opp og utnytte næring fra jorda, (3) lite mottakelige for ulike ’stressfaktorer’ (sjuke og svake kulturplanter konkurrerer dårlig med ugraset), og (4) avgi stoff som hemmer veksten hos ugraset (Tegning: Hermod Karlsen).

På areal med mye kveke bør det generelt frarådes å dyrke både hvete (jfr. ordtak "hvete avler kveke") og bygg. Vedrørende sortsvalg finnes det dessverre lite systematisert kunnskap om konkurranseforskjeller
for de sortene som brukes i Norge. Det finnes imidlertid flere utenlandske undersøkelser som viser at sortsforskjeller finnes, ikke minst i bygg.

Generelt kan vi si at sorter som vokser raskt til å begynne med i sesongen, har god buskingsevne og dessuten er høyvokste (figur 1.59-1.61), konkurrerer godt med ugraset.I Danmark benyttes det en  konkurranseindeks for byggsorter (vårbygg) som utregnes ut fra strålengde og sortens bladmasse (bladarealindeks LAI) ved blomstringsstadiet.

I høsthvete brukes de samme registreringer, men også et mål for hvor stor plantebiomassen er ved hvetens begynnende strekning. Tabell 1.6 viser at sorter innenfor bygg varierer en del med hensyn til
strålengde.

Tabell 1.6 Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking på Østlandet og Midt-Norge 2006-2008
Tabell 1.6 Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking på Østlandet og Midt-Norge 2006-2008. I kilden til disse resultatene finnes også tilsvarende opplysninger for havre- og vårhvetesorter (Åssveen et al. 2009). Oppdatert informasjon på blant annet nye sorter vil en finne i siste utgave av Bioforsk FOKUS serien under tittel "Jord- og plantekultur" som årlig gis ut i forbindelse med Bioforsk-konferansen.

1 Tabellen inneholder også noe statistikk for de som er interessert, for eksempel er den såkalte LSD-verdien for byggavling 22 kg. Denne skal brukes på den måten at hvis en finner en differens mellom 2 byggsorter som er mer enn 22 kg, så er dette en statistisk sikker forskjell. "i.s." betyr at det ikke har blitt oppnådd noen statistisk sikker forskjell.