Jord- & plantehelse

Ugras og avlingsreduksjon i økologisk korn

Sammenlignet med mange andre kulturplanter konkurrerer kornet godt med ugraset.


Av Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse og Kjell Mangerud

I motsetning til i grønnsaker, hvor direktetiltak er helt nødvendig for å sikre ei akseptabel avling, kan en i korn oppleve at direktetiltak mot frøugras verken gir økt avling eller økonomisk gevinst. Selv om frøugraset kan være problematisk, er nok rotugraset enda verre i den økologiske korndyrkinga.

Figur 1.23 De ulike gruppene av kulturplanter har svært ulik konkurranseevne overfor ugraset(Tegning: Hermod Karlsen)
Figur 1.23 De ulike gruppene av kulturplanter har svært ulik konkurranseevne overfor ugraset. Hvis kornet er i god vekst og det er relativt lite ugras,er det ofte ikke behov for å sette inn direktetiltak (sprøyting eller ugrasharving). Mange vil likevel ugrasharve fordi de tenker på frøbanken i jorda og vekster som kommer senere i omløpet (Tegning: Hermod Karlsen).

Ensidig dyrking - "spør etter problem"

Ved relativt ensidig økologisk korndyrking er det nok dekning for å hevde at en nærmest "spør etter" problem med kveke, åkertistel, åkerdylle og andre rotugras. Det foregår imidlertid i dag ganske mye forskning på å finne bedre løsninger på rotugrasproblemet i slike omløp.

Planlegging og tiltak over tid

Ved økologisk drift har en ikke de raske, effektive tiltakene som er tilgjengelige i konvensjonell dyrking. En har ikke Roundup, derfor må en ta i bruk flere tiltak og jobbe mye mer langsiktig. En må tenke over i år hvilket problem en kan få om to-tre år, dersom en har et påbegynt problem i år. En som driver økologisk, må tåle å se litt ugras i åkeren. Det finnes ikke noen metode som har 100 % virkning.

Tabell 1.2 Undersøkelser (bl.a. finsk studie) viser at det både er  ere arter ugras, og mer ugras, ved økologisk enn ved konvensjonell korndyrking (Salonen et al. 2001).
Tabell 1.2 Undersøkelser (bl.a. finsk studie) viser at det både er flere arter ugras, og mer ugras, ved økologisk enn ved konvensjonell korndyrking (Salonen et al. 2001).

Ugrasets konkurranseevne og skadeterskler i konvensjonell korndyrkning (Fykse 1991)

Skadetersklene som er utviklet for konvensjonell korndyrking bygger på tre forskjellige kriterier:

Kriterium 1: Hvor mange ugrasplanter som finnes av enkelte spesielt problematiske arter og summen av alle ugrasene.

 Ugrasart

 Antall planter per m²  ved kornets 3-4 bladstadium

 Ugras i alt

 175

 Då

 25

 Meldestokk

 45

 Rybs/raps

 20

 Vassarve

 45

 Klengemaure

 1

Skadeterskelen for klengemaure (en plante per m²) har liten sammenheng med avlingsmengde, men er et uttrykk for at en her har med ei vanskelig art å gjøre, som kan skape store problem i forbindelse med innhøsting og tørking.

Kriterium 2: Summer av to eller flere av disse artene skal ikke overstige terskelen for den arten som har høyest tall.

- Eksempel: Hvis en finner 32 vassarver og 18 då-planter blir dette totalt 50, hvilket er høyere enn 45 (vassarvens skadeterskel) og en blir følgelig anbefalt å sprøyte.

Kriterium 3: Hvor stor del av jordoverflaten som er dekt (% dekning) av henholdsvis korn og ugras.

- Korn under 40 % eller ugras over 8 %: Sprøyt

- Korn over 50 % eller ugras under 5 %: Ikke sprøyt

Representativ registrering i åkeren

Å bruke skadetersklene er ikke vanskelig, men å få til ei representativ registrering i åkeren byr derimot på større utfordringer. I tidligere undersøkelser har en brukt ei telleramme på 50 cm x 50 cm i dette arbeidet. Denne kan for eksempel "kastes" på fem tilfeldige plasser per dekar og da helst inne i åkeren (ikke i åkerkanten).

 

>> Frøugras: avlingsreduksjon

>> Rotugras: avlingsreduksjon