Husdyrhald & fôring

Likere enn før i mjølkeproduksjonen

Produksjonstallene fra økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon viser at forskjellen mellom driftsformene har blitt mindre enn den var tidligere.

Av Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk (Tidl. publ. i Bonde og Småbruker)

Faglig rapport 2008 fra TINE Rådgivning er interessant lesning. Den gir god oversikt over mange parametre fra landets mjølkeproduksjonsbruk. I 2008 var det 281 økologiske mjølkebruk i kukontrollen.  Tall fra disse er sammenlignet med gjennomsnitt fra alle landets mjølkeproduksjonsbruk.

Økobruk større, melkeleveranse mindre

Rapporten viser at de økologiske brukene i gjennomsnitt har høyere kvoter og litt flere årskyr enn landet sett under ett. Dette samsvarer med andre kilder som viser at de økologiske mjølkeproduksjonsgårdene er større enn de konvensjonelle.

Mjølkeleveransen i prosent av kvoten er derimot lavere. En viktig årsak kan være at i økologisk drift skal kalvene fôres med naturlig mjølk til
de er minst 12 uker. Dette fører til at det brukes mer helmjølk som fôr enn på konvensjonelle gårder der man vanligvis avslutter mjølkefôringen til kalvene ved 6 - 8 ukers alder.

Mer kraftfôr, mindre beite

Fôrsammensetningen til økologiske besetninger har forandret seg og blitt mer og mer lik den man finner på konvensjonelle gårder. Dagens økologiske mjølkekyr får mindre kraftfôr og litt mer beite, surfôr og høy enn det som ellers er vanlig.

 Fôrsammensetning på økologiske mjølkeproduksjonsbruk i 2008 sammenlignet med landsgjennomsnittet
  Økologisk, landet  Landet
 Antall bruk  281  11 528
 Kraftfôr, %  29,7  39,8
 FEm kraftfôr/100 kg mjølk 22,8  28,5
 Beite og gras, %  15,7  13,4
 Surfôr, %  49,7  42,7
 Høy og halm  1,6  0,5
 Rotvekster, poteter og annet, %  1,0  1,0

Til sammenligning besto fôrsammensetningen til økokyrne i 2002 av 21 % kraftfôr, 28 % beite, 44 % surfôr, 5 % høy og 2 % potet, rotvektser og annet, og i snitt ble det brukt 17 FEm kraftfôr per 100 kg
mjølk.

Lengre liv, mindre sjukdom

Kyrne på økologiske garder lever litt lengre før de slaktes, men har færre sjukdomsbehandlinger og færre tilfeller med mastitt. Det er ingen forskjell mellom økologiske garder og landsgjennomsnittet når det gjelder fruktbarhetsstatus (FS-tall), alder ved første kalving eller antall måneder mellom kalvingene.

Protein, urea og sporeinnhold i mjølka

Proteininnholdet i mjølka er ca 3,4 % både på økologiske og på konvensjonelle garder. Gjennomsnittlig ureainnhold og celletallet i mjølka er også innenfor anbefalt nivå i begge gruppene. Men det ser ut til at noen av de økologiske gårdene har en jobb å gjøre når det gjelder sporer i mjølk. Det er en større andel av mjølk fra økologiske bruk som blir nedklassifisert på grunn av sporeinnhold. En årsak kan være surfôr med dårlig gjæringskvalitet, noe det bør være mulig å rette på.

Høyere mjølkeinntekter per økologisk årsku

Det er lavere avdrått, men høyere mjølkepris og litt høyere mjølkeinntekt per årsku på de økologiske brukene i forhold til landsgjennomsnittet.

 Avdrått og mjølkepris på økologiske mjølkeproduksjonsbruk sammenlignet med gjennomsnitt fra landet i 2008
 Økologisk, landet  Landet
 Kg mjølk per årsku  6 234  6 927
 Meierileveranse, l/årsku  5 520  6 185
 Oppnådd mjølkepris, kr/l  4,49  3,77
 Inntekt mjølkeleveranse/årsku, kr  24 785  23 317

Produksjontall før og nå

Produksjonstallene fra økologiske og konvensjonelle kugårder nærmer seg hverandre. I 2002 var gjennomsnittlig avdrått på økologiske gårder 5 064 og landsgjennomsnittet var 6 190 kg mjølk per årsku. Tilsvarende var kraftfôrprosenten ca 21 på økogardene og 36 på landsbasis. I forhold til 2002 har dagens økologiske mjølkeproduksjonsgårder blitt mer og mer like de konvensjonelle. Avdråtten per  årsku har økt, kraftfôrbruken har økt og fôrsammensetningen blitt mindre allsidig. Beiteandelen på økologiske mjølkeproduksjonsgårder er redusert siden 2002.

Noe av forklaringen er antagelig en omlegging fra konsentrert vårkalving til kalving spredt over hele året. Dette har TINE bevisst stimulert til gjennom sin prispolitikk for å kunne tilby økologisk mjølk hele året. Sammenligningen er basert på gjennomsnittstall, og som vi vet kan det være store variasjoner fra minimum til maksimum rundt et gjennomsnitt.

Framtidens miljøregnskap?

Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er å klare seg mest mulig med de ressursene som finnes på gården, men denne rapporten forteller ikke noe om andelen egetprodusert og innkjøpt fôr.

Vil utviklingen i økologisk mjølkeproduksjon fortsette i samme retning? Uansett om svaret blir ja eller nei, er det behov for å få svar på hvordan miljøregnskapet (klimabelastning, ressursbruk, avrenning) vil slå ut ved ulike driftsopplegg i mjølkeproduksjonen. En sammenligning av miljøparametre med intensiv og ekstensiv drift på økologiske og konvensjonelle gårder hadde vært nyttig. Svarene på dette ville vært et viktig grunnlag for myndigheter, politikere og beslutningstakere til å utvikle hele mjølkeproduksjonen i en mest mulig miljøriktig retning.