Agropub

Av Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk (Tidl. publ. i Bonde og Småbruker, 2009)

Avlingsnivået i økologisk landbruk er noe lavere enn for tilsvarende produksjoner i konvensjonell drift her i Norge. Særlig gjelder dette produksjoner som korn og grønnsaker, med begrensa  tilgang på husdyrgjødsel. Avlingsregistreringer på økologiske garder over hele landet viste at for eng var det i gjennomsnitt 12 % lavere avlinger på disse gardene, sammenlignet med  konvensjonell engavling. I andre deler av verden kan det være faktorer som f.eks tørke som begrenser avlingsnivået, slik at avlingsforskjellene mellom driftsformene blir små. Mange småbønder i U-land har ikke tilgang på kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemidler, uansett driftsform. Undersøkelser viser at i tropiske strøk kan økologisk drift i mange tilfeller gi høyere avlinger enn konvensjonell drift, fordi det brukes andre dyrkingsmetoder og andre dyrkingssystem, tilpasset jordsmonn og klima.

Hvordan måle bærekraftighet i landbruket?

Skal vi bekjempe sult og underernæring, må landbruket være bærekraftig på lang sikt. Det er ikke bare avlingsnivået som bestemmer bærekraftighet i landbruket. For å oppnå dagens høye avlingsnivå bruker konvensjonelt landbruk mange ikke-fornybare ressurser, blant annet oljeprodukter som naturgass til kunstgjødselproduksjon. Bruk av ikke-fornybare ressurser, forurensning og bevaring av biologisk mangfold er viktige faktorer som må vurderes med tanke på bærekraft. Gjennomgang av sammenligninger mellom konvensjonell og økologisk drift viser at økologisk landbruk gir mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser og at slik drift kan gi større biologisk mangfold og mindre negative effekter på miljøet, enn det konvensjonelle. 

Mange årsaker til sult

Dessverre er det ikke bare landbruksproduksjon og avlingsnivå som bestemmer tilgangen på mat i verden. Stikkord her er blant annet storpolitikk, væpna konflikter, fattigdom, klima og tilgang til landområder. Produksjon av vekster til biodrivstoff, bomull, tobakk, kaffe og te legger beslag på store landarealer i mange land. Det gjør også produksjonen av fôr til kjøttproduserende husdyr. Det store kjøttforbruket i verden, særlig i I-landene, medfører reduserte arealer til produksjon av vekster som kan brukes til menneskemat direkte. Vegetabilsk mat metter langt flere per areal dyrka mark enn om produksjonen har kjøtt som sluttprodukt.

Økologisk landbruk i global sammenheng

Per i dag drives økologisk landbruk på mer enn 320 millioner dekar, i mer enn 120 land på alle kontinenter. Australia, Brasil og Argentina har størst økologisk areal totalt, mens Sveits og Østerrike har størst prosentandel økologisk dyrka areal, begge med over 10 %. I 2007 ble det omsatt økologiske varer for verdier tilsvarende mer enn 46 milliarder amerikanske dollar på verdensbasis.

Økologisk landbruk en del av løsningen

Økologisk landbruk i u-land er basert på bruk av lokale ressurser, resirkulering av næring, jorddekking og grønngjødsel, samplanting, bruk av lokale plantesorter og minst mulig kjøp av driftsmidler utenfra. For millioner av småbønder i fattige land kan dette være en god løsning, de har rikelig med arbeidskraft og minimalt med penger til kjøp av driftsmidler som kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.

Et internasjonalt panel (IAASTD) av 400 forskere, støttet av flere FN-organer og Verdensbanken, konkluderte i 2008 med at verdens matvareproduksjon må endres radikalt for å kunne tjene verdens fattige og sultne på en bedre måte, hvis vi skal klare å løse problemene med økende befolkning og klimaendringer. Rapporten som panelet gav ut, oppfordrer til mer oppmerksomhet om småskala landbruk og utvikling av bærekraftig landbruksproduksjon, med spesiell vekt på økologisk landbruk som en av løsningene.

I en rapport fra 2008 om matsikkerhet i Afrika blir det konkludert med at "økologisk landbruk kan bidra til større matsikkerhet enn de fleste konvensjonelle systemer, og slik drift er sannsynligvis mer bærekraftig på lang sikt". Konklusjonene er forfatternes, men rapporten er utgitt av FN-organisasjonene UNEP og UNCTAD. En rapport om småskala landbruk i Asia kommer til tilsvarende konklusjoner for småbønder der. Utgiver av denne rapporten var IFAD, det internasjonale jordbruksfondet i FN-regi.

Veien framover

Økologisk landbruk er en ung driftsform, og er ikke ferdig utviklet. Driftsformen må bli enda mer bærekraftig i framtida. Redusert energi- og ressursbruk, resirkulering av næring og mer stabile avlinger kan være stikkord for nødvendig utvikling av økologisk produksjon i Norge. Utviklingen av økologiske driftsformer har hittil for det meste foregått i tempererte strøk. Forskning, utvikling og tilpasning til lokale forhold andre steder i verden er derfor vesentlig for å lykkes. Opplæring og rådgivning på grasrotnivå er også helt nødvendig.

Det kan være viktig å skille mellom økologisk landbruk som selger sertifiserte produkter, og landbruk som driver etter økologiske prinsipper, men som ikke har kontroll, godkjenning og salg av varer som mål. Mange småbønder, som trenger mat til eget bruk og for salg på det lokale markedet, har ikke behov for sertifisering av sine varer. For begge disse tilnærmingene er likevel de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk grunnlag for produksjonen: helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. 

Les mer:

>> Organic Agriculture and Poverty Reduction in Asia: China and India Focus. IFAD-rapport nr 1664, 2005
>> Organic Agriculture and Food Security in Africa. UNEP-UNCTAD Capacity-building Task Force on Trade, Environment and Development, 2008.
>> Executive Summary of the Synthesis Report of the International Asessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development. IAASTD, 2008.