Emne

Sykehus og mat gjennom hundre år

Om du hadde arbeidet på sykehus for hundre år siden, ville du sannsynligvis samtidig bodd på sykehusområdet. Møtte du en lege, hilste du pent og senket blikket i respekt. Ble du innlagt på sykehus, torde du ikke spørre om noe eller forlange noe ekstra. Helst skulle verken naboer eller andre vite at du lå på sykehus. Å ligge på sykehus var forbundet med skam. Om du lå der, regnet folk med at du hadde en smittsom sykdom. Når legene kom på visitt ved sykehussenga, lå du ferdig striglet i sykehusets nattkledning og bare nikket og takket, hvis da legen i det hele tatt sa noe direkte til deg.


Av Anita Land, Bioforsk Økologisk

St. Olavs Hospital i Trondheim var hundre år i 2002 og et godt eksempel på at det har skjedd en stor utvikling innenfor medisin, matstell, ernæring og sykepleie, og ikke minst har det skjedd noe med holdningen både hos de ansatte, legene og pasientene.

Nye faggrupper

Vi har også fått mange nye faggrupper. For eksempel ble den første spesialutdanna dietetiker ikke ansatt ved St. Olavs Hospital før i 1974, og det er heller ikke mer enn 20 år siden det ble ansatt en klinisk ernæringsfysiolog.

Renslighet og orden ved St. Olavs Hospital (Foto St. Olavs Hospitals arkiv).
Renslighet og orden stod det skrevet med sirlige bokstaver i hovedkjøkkenet ved den gangen Trondhjems Sygehus, som ble bygd i 1928. Hovedkjøkkenet hadde åtte steamkjeler på til sammen 2420 liter. I tillegg kom to gasskomfyrer og to steikeskap(Foto St. Olavs Hospitals arkiv)

Endra kosthold

Kostholdet på sykehuset i dag er også endret. For hundre år siden spiste folk tre ganger så mye korn og dobbelt så mye poteter som i dag, mens smør/margarin- og sukkerbruken har økt med fire ganger i samme periode. Grønnsakforbruket er til gjengjeld fem ganger så høyt og fruktforbruket ni ganger så høyt som for hundre år siden. Det har skjedd noe positivt med kosten på sykehuset på disse hundre åra, men dreiningen fra potet og korn til fett og sukker som energikilde har bidratt til at vi i dag har andre helseproblemer enn tidligere.

Krav til grossist og leverandør

Økningen av frukt og grønt skyldes nok at man nå kan få tak i det meste året rundt. Grossistene, som TINE, Norgesgruppen og Bama, har fått en svært sentral rolle som leverandører.

"Når leverandørene vil utvikle nye produkter som de ønsker å selge til oss, bør de først undersøke hva vi ønsker," sier kjøkkensjef ved St. Olavs Hospital Gunnar Kvamme. "Dette skjer i for liten grad. Noen ganger virker det som om leverandørene helst vil sette opp hele menyen vår." Kvamme er opptatt av at kjøkkenet stiller krav til sine leverandører. Det er til beste både for leverandøren og for kjøkkenet.

Utlevering av mat før og nå (Foto St. Olavs Hospitals arkiv og Anita Land).
Sammenligner vi bildene fra utleveringa i dag og for vel 60 år siden, ser vi at teknikk og motoriseringa også har nådd kjøkkenet på sykehuset (Foto St. Olavs Hospitals arkiv og Anita Land).

Les videre

>> Mat som behandling

>>  Pasientene - levealder og kostnader

>> Matkostnader og matglede