Omlegging

Hvordan planlegge et vekstskifte-

Når en gard legger om til økologisk drift, må det lages en godt fundamentert plan for vekstskiftet.

Av Ketil Valde, Bioforsk Økologisk

Faktorer du må ta hensyn til når du planlegger vekstskiftet:

1. Hvilke produksjoner skal det være på garden?

Her må det blant annet tas hensyn til naturgitte forhold, bondens interesser, marked, maskiner, redskap og økonomi.

2. Hvor stor produksjon må det være av de enkelte produktene (for eksempel fôr til husdyra), og hvor mye areal går da med til de enkelte produksjonene?

De arealene på garden som ikke skal med i et vekstskifte, plukkes ut. Garden deles så inn i praktiske, funksjonelle skifter som skal inngå i vekstskifteplanen.

3. Skal ulike deler av garden ha forskjellige vekstskifter?

Skiftene som skal inngå i samme vekstskifteplan, grupperes. Eksempler på slike grupper er skifter der det bør være ekstensivt vekstskifte (på grunn av mye stein, erosjonsfare eller liknende), eller skifter der det er ønskelig å ha mye åpen åker og et mer intensivt vekstskifte.

Dersom antall år i omløpet er likt med antall skifter, vil det forenkle planleggingen.

Forandring av vekstskifte

Samme framgangsmåte kan være formålstjenlig ved forandring av vekstskiftet på en allerede omlagt gard. Da er det viktig å ha klart for seg hva som er årsaken til at det er behov for endring, og hva en ønsker å oppnå. Er det for eksempel problemer knyttet til ugras, sjukdom eller næringssvikt?

Det er viktig å observere om det etablerte vekstskiftet fungerer bra. Avlingsnivå, jordprøvetaking og spadediagnose gir informasjon om tilstanden og utviklingen i jorda. Det kan også være smart å sette seg inn i hvordan vekstskiftet var på gardene i bygda før kunstgjødsel og sprøytemidler ble vanlige. Det lå mye erfaring bak vekstskiftet som ble drevet da.

Unngå erosjon

Åpen jord uten plantedekke gjennom vinteren, mye regn og bratte jorder er faktorer som hver for seg øker faren for erosjon. En god regel er å alltid forsøke å ha et mest mulig kontinuerlig plantedekke på jorda hele året rundt. I korn kan dette oppnås ved for eksempel å så en underkultur av hvitkløver som vokser fram etter at kornet er høstet, og som dekker jorda gjennom vinteren. Hvitkløver kan imidlertid bli et vanskelig ugras året etter, så igjen må opplegget passe inn i en total sammenheng. Et annet eksempel er å så inn fangvekster etter tidligkulturer. Der erosjonsfaren er stor, bør det uansett ikke være åpen åker gjennom hele vinteren. Brakking bør unngås ved erosjonsfare.

I bratt og ulendt terreng bør det tilstrebes å skape en mest mulig varig eng som inneholder et mangfold av plantearter, og som kan være stabil over mange år. Vekstskifte skal brukes miljømessig forsvarlig samtidig som det skal være hensiktsmessig for brukeren.

Kortvarig eng

Gras med belgvekster i vekstskiftet betyr mye for næringstilgangen og for å få kontroll med sjukdommer, skadedyr og ugras.

På intensive åkerareal oppfattes eng ofte som tapt areal, men i vekstskiftet har eng så mange positive effekter at den forsvarer sin plass også på slike areal. Enga trenger ikke ligge lenge,  kortvarig eng ( ett-to år) i kombinasjon med potet, grønnsaker eller korn har vist seg å være svært verdifullt. Etter ett-to år med eng blir nemlig ikke grastorva så sterk. Jo lenger enga får ligge, jo sterkere blir torva, noe som kan skape problemer i enkelte åkerkulturer.

Individuelle tilpasninger til garden

På garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få til gode vekstskifter. Men mange garder har en variert topografi med ulike jordtyper og ulike forutsetninger. Dette gjør at en i mange tilfeller får ulike vekstskifter på ulike deler av garden.

Vekstskiftet må tilpasses den enkelte gard og det enkelte skifte. Rett vekst på rett sted er et ufravikelig krav. Bondens interesser og kunnskap samt omsetningsmuligheter for produktene avgrenser også valgmulighetene. Sist, men ikke minst, dreier det seg også om å planlegge slik at bonden har tid til å stelle de ulike kulturene til rett tid.

Å ha et fast vekstskifte der kulturene hele tida kommer i samme rekkefølge, kan være et fint utgangspunkt. Men det bør vurderes hvert år om forholdene ligger til rette for den planlagte kulturen. En vekstskifteplan bør være veiledende, og gi rom for visse improvisasjoner.