Omlegging-

Effekter av vekstskifte-

Vekstskifte virker inn på en lang rekke forhold, men de viktigste er næringsforsyning og jordfruktbarhet, ugrassituasjonen og forekomstene av sjukdommer og skadedyr.

Av Ketil Valde, Bioforsk Økologisk

Forbedra næringsforsyning og jordfruktbarhet

Vekstskiftet har stor innvirkning på næringsforsyningen og fruktbarheten i jorda. Et godt vekstskifte bygger opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger. Ved å veksle mellom nærende og tærende vekster kan en utnytte jordas produksjonskapasitet.

Det er viktig at de nærende og jordforbedrende vekstene har en så stor plass i vekstskiftet at jordfruktbarheten ikke reduseres med tida. En forutsetning er å velge vekster som passer til naturgitte forhold som jordsmonn og klima, ellers vil en vanligvis få små og dårlige avlinger, samtidig som at arbeidsinnsatsen ofte blir unødvendig høy.

Belgvekster

Bruk av belgvekster gir økt nitrogentilgang i jorda. Belgvekstene kan inngå i eng og grønnfôr eller dyrkes alene - eventuelt som grønngjødsel.

Rekkefølge nærende og tærende vekster

Etter vekster som bidrar til å øke næringstilgangen i jorda, kan det dyrkes næringskrevende vekster. Kulturer som trenger mindre næring, plasseres seinere i vekstskiftet.

Ulike egenskaper og rottyper

Vekstskiftet bør inneholde både planter med grunne og dype røtter slik at næringen hentes fra de ulike sjikta i jorda. På grunn av at ulike plantearter har varierende evne til å ta opp ulike stoff i jorda, blir det i et godt vekstskifte ikke så lett mangel på enkelte mineraler og næringsstoff. For eksempel har rug, høsthvete, lupin og mange engvekster relativt dype røtter, mens erter og løk har grunne rotsystemer.

Bedre ugrasregulering

Samme vekst år etter år fører til økt innslag av enkelte ugrasarter. Motsatt vil jordarbeiding og ulike vekster med forskjellig dyrkingsteknikk virke hemmende på forskjellige ugrasarter. All erfaring og forskning viser at vekstskifte er ei nødvendig forutsetning for å få god kontroll med ugraset.

Kulturer som konkurrerer godt med ugraset, og som gjør det mulig å drive effektiv ugrasregulering, bør komme før kulturer som konkurrerer dårlig med ugras, og der en ikke kan regulere ugraset effektivt. Gjentatte kulturer som har en undertrykkende virkning på ugraset, er en effektiv måte å få kontroll med et ugrasproblem på. I åkerkulturer kan eng ha en gunstig effekt i vekstskiftet, mens åkerkulturer som for eksempel potet kan ha en god virkning mot en del ugras i eng.

Mindre problem med sjukdom og skadedyr

Mange plantesjukdommer følger en bestemt planteart eller -slekt. Smittekilder kan overvintre på åkeren, og gi omfattende skade dersom samme kultur plasseres på det samme skiftet påfølgende år.

Sjukdommer og skadedyr forebygges ved å holde tilstrekkelig avstand i tid og rom mellom hver gang en kultur opptrer i vekstskiftet. Unngå også nær beslektede arter.