Gjødsel & næring

-Kart og prøvepunkt

På garder der det er tatt ut jordprøver etter kart fra før, er det naturlig å følge tidligere opplegg. Eventuelt kan man legge til noen flere prøvepunkter, og supplere med enkelte prøver fra under pløyelaget (20-40 cm dyp) hvis bonden ikke har pleid å ta ut jordprøver fra dette laget.

Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk

På garder der det ikke er gjort så grundig arbeid med jordprøver tidligere, må en først skaffe et kart i egnet målestokk. En enkel måte er å forstørre økonomisk kartverk (ØK). Det har som regel målestokk 1 : 5000 og finnes hos teknisk etat i kommunen der garden ligger. Kartet forstørres gjerne til cirka 1 : 2000 - 1 : 1000, avhengig av størrelsen på garden. Det kan være greit å streke opp skiftegrenser, veier og liknende på nytt og lage et kart som kan brukes til planlegging og dokumentasjon av blant annet vekstskiftet. Ute i felt er det praktisk at kartet er laminert i plast.

Prøvepunkt

Jordprøvene kan tas ut i området rundt et prøvepunkt eller langs ei egnet linje.

Dersom en bruker faste prøvepunkter, blir stikkene til en samleprøve tatt ut på et område på cirka 50 m²  rundt hvert prøvepunkt. Prøvepunktene må være representative for området de skal representere. Punktene kartfestes ved å måle eller skritte opp avstander til fastpunkter, merke av punkter og avstander på kartet og notere opplysninger om fastpunkter, eventuelt kompasskurser. (Obs! Noter om det er 400 eller 360 grader på kompasset som brukes.) Metoden med prøvepunkter egner seg til å undersøke endringer i jorda over tid eller der jordvariasjonen er stor.

Linje

Hvis jorda er relativt ensartet, er det greit å ta ut prøvene langs en diagonal eller en annen egnet linje. Linja må tegnes inn på kartet, med et fastmerke ved start og et fastmerke å sikte mot ved slutten. Dersom det ikke er noe egnet å sikte mot, kan en gå på kompasskursen. Sett opp merkepinner langs kursen. Fastmerker ved start kan for eksempel være trær, stolper eller andre
tydelige detaljer i åkerkanten. Det er lurt å merke disse med billakk, hugge merke i barken på treet eller liknende. Mål gjerne avstander til andre faste merker hvis det er fare for at fastmerket kan forsvinne. Fastmerker til å sikte mot kan være en fjerntliggende detalj som neppe endres over tid, slik som et husmøne eller kirketårn. Noter antall skritt, for eksempel 25, eller meter mellom hvert stikk på linja.

Reint kart til slutt

Når arbeidet med å kartfeste jordprøvepunktene er gjort, er det lurt å tegne alle opplysninger om fastmerker, linjer, kurser med mer inn på et reint kart og laminere en kopi av dette kartet. Kartet brukes ved neste jordprøvetaking.