Plante-dyrking

Økologisk korn – dyrking og økonomi

Det er for tida sterkt fokus på dyrking av økologisk korn, både til mat og fôr. Og mens noen husker at det var umulig til å selge økologisk korn til merpris for noen år tilbake, anslås behovet for 2009 til 25 - 30.000 dekar mer økologisk fôrkorn og 6.000 dekar mer økologisk matkorn for å unngå import. Økonomien for økologisk korn ser bra ut. Men er det nok til å vurdere omlegging til økologisk korndyrking bare på grunnlag av dette? Hva er viktige faktorer når en vurderer økologisk korndyrking ved husdyrløs drift?

Matthias Koesling og Randi Berland Frøseth, Bioforsk Økologisk

Kornavlingen fører næringsstoffer vekk fra jorda. Ensidig vekstskifte med bare kornproduksjon vil på sikt utarme jorda og redusere produksjonspotensialet. Vekstskifter som inneholder år med eng eller grønngjødsel motvirker dette. I tillegg tilpasses det lokale forhold og etterspørselen i markedet. Eksemplene under viser vekstskifter med 1/3 og 1/4 kløvereng som grønngjødsel.

Eksempler på vekstskifte på bruk uten eller med lite husdyr
År Vekstskifte; 1/3 engVekstskifte; 1/4 engVekstskifte; 1/4 eng
Havre med gjenleggHavre med gjenlegg Havre med gjenlegg
2Kløvereng som grønngjødselKløvereng som grønngjødselKløvereng som grønngjødsel
3Bugg med underkulturVårhvete med underkulturHøsthvete med underkultur
4 ByggÅkerbønner
5 Havre med gjenleggHavre med gjenlegg
6 Kløvereng som grønngjødselKløvereng som grønngjødsel
7 Vårhvete med underkulturHøsthvete med underkultur
8 ErterErter


Varierer jorda på garden mye kan det være riktig å ha flere parallelle vekstskifter. Ved næringsfattig jord og jord som er utsatt for utvasking kan det være nødvendig med en større andel eng eller annen grønngjødsel i vekstskiftet.  På andre deler av garden kan det være mulig å dyrke høsthvete. Ved siden av å ha et fast vekstskifte kan det være nødvendig med tilpasninger, for eksempel hvis det blir for mye ugras.

Hvis det er praktisk mulig, kan et samarbeid med en husdyrprodusent være en ypperlig løsning: Da kan det dyrkes ett eller flere års eng istedenfor grønngjødsel. Avlingen kan bli brukt som fôr, samtidig som næring kan føres tilbake til jorda i form av husdyrgjødsel.

Grønngjødsel som del av vekstskiftet

Et godt vekstskifte kan bidra til å redusere flerårig ugras, plantesjukdommer og skadedyr. Et grønngjødslingsår brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å forbedre jordstrukturen. Som grønngjødsling kan det brukes eng som slås flere ganger uten at avlingen blir fjernet. Frøblandingen må inneholde belgvekster som kan fiksere nitrogen fra lufta, men som også kan frigi nitrogen til plantene til rett tid.

Forskningsresultat har vist at kløverrik eng kan samle 10-15 kg nitrogen per dekar. I første års eng, under gunstige forhold, kan mengden komme over 20 kg N per dekar. Under mindre gunstige forhold kan fiksert mengde per dekar være 3-5 kg N.

Etablering av grønngjødsling

For å etablere underkultur eller gjenlegg, sår en allerede ved andre ugrasharving i kornåret. Når underkulturen sås for tidlig, kan underkulturen blir for stor og gjør treskingen av kornet vanskelig. Etter tresking vil grønngjødselvekstene vokse utover høsten.

Som oftest bruker en både rød- og hvitkløver for å fiksere nitrogen. Med deres forskjellige voksemåte utfyller de hverandre og samler bra med nitrogen. Andre aktuelle vekster for nitrogenfiksering er erter, bønner og luserne. Grasarter tas med for å fange opp overflødig nitrogen i jorda. En aktuell såfrøblanding består av 45-55 % timotei, 25-35 % engsvingel, 15 % rødkløver og 5 % kvitkløver. Det såes 1-1,5 kg/daa. Skal grønngjødselenga slås hyppig må en velge en blanding med flerårig raigras.

Underkultur

Som underkultur brukes vekster for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda. På samme måte som grønngjødsling kan underkultur etableres i kornåret ved andre ugrasharving. Som underkultur kan en gjerne velge hvitkløver til nitrogenfiksering og raigras for å hindre utvasking av næringsstoffer om høsten. Når en prøver å samle nitrogen med underkultur eller grønngjødsling, vil det være stor risiko for lekkasje av nitrogen fra nedpløyd plantemateriale, særlig på lette jordarter. Ikke minst gjelder dette i områder med mye nedbør og korte perioder med tele i jorda. Derfor anbefales vårpløying.

Kornavlingen må bære økonomien for hele vekstskiftet

Beregning av dekningsbidrag (DB) viser differansen mellom inntekter og kostnader for en produksjon og kan brukes for å sammenligne forskjellige produksjoner. Når en trekker variable kostnader fra inntektene kommer en fram til DB I. Trekker en ytterligere fra kostnader for arbeidsforbruk har en kommet til DB II.

Som nevnt før må økologisk korndyrking foregå i et vekstskifte med eng eller grønngjødsling. For grønngjødsel betales 500 kr/daa i arealtilskudd ved økologisk produksjon (se tabell). I tillegg kommer andre AK-tilskudd, i vårt eksempel for Vestfold 189 kr/daa. Trekker en fra alle variable kostnader, arbeidskostnader og Debio-gebyr viser dekningsbidrag (DB) II 437 kr/daa. Årene med grønngjødsel "tærer" altså på år med høyere DB ved økologisk korndyrking.

Sammenligner en konvensjonell og økologisk havredyrking, er det vesentlige forskjeller på inntekstsiden. Avlingen ved økologisk dyrking er her satt ca 40 % lavere enn ved konvensjonell. På grunn av høyere kornpris (70 - 90 øre/kg) og arealtilskudd, vil inntektene for økologisk havre likevel være nesten 200 kr høyere per dekar. Ved konvensjonell dyrking vil dyrking av hvete gi litt høyere inntekt pga høyere kornpris, men fordelen gir ikke økt DB pga av høyere utgifter til sprøyting. DB for konvensjonell bygg er omtrent den for havre. Med hensyn til inntekter og utgifter vil det være økonomisk lite forskjell mellom dyrking av økologisk havre, bygg eller hvete.

For å kunne sammenligne er ikke bare inntektene, men også kostnadene ved produksjonen viktige. De variable kostnadene for økologisk havre er med 127 kr/daa bare en tredjedel av de for konvensjonell havre. Men i tillegg må en ved økologisk dyrking regne med å bruke arbeidstid til ugrasharving og litt luking av f.eks. tistel. Dessuten kan det være økt behov for jordarbeiding. Her er dette anslått til 111 kr/daa.

Grønngjødslingstilskudd gis for inntil 50 % av arealet til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær fra og med 2. karensår. Forutsetningen ellers for å kunne få økologisk tilskudd er at arealet er sertifisert for økologisk drift etter en toårig karensperiode. I denne perioden betales det et omleggingstilskudd på 250 kr/daa årlig. Omleggingstilskudd er ikke tatt med i regneeksemplene.

Eksempel på dekningsbidrag med 40 % lavere avling ved økologisk korndyrking i forhold til konvensjonell drift i Vestfold
Konvensjonell driftØkologisk drift 
 Havre med fangvekstHavre med gjenleggGrønngjødsling
Salgsavling kg/daa460280 
Kornpris kr/kg1,852,65 
Kornoppgjør851742 
Arealtilskudd økologisk drift 300500
Annen AK- tilskudd296296189
Sum inntekter1 1471 338689
    
Kostnader   
Såkorn6379136 
Gjødsel243  
Kalk321616
Underkult-såvare1532 
Sprøyting48  
Frakt og tørking4628 
Sum variable kostnader401127152
Dekningsbidrag I7461 211537
    
Ugrasharving/litt luking 50 
Økt jordbearbeiding 40 
Slått/høsting  80
Debio gebyr 2121
Sum arbeidsforbruk + Debio0111101
Dekningsbidrag II7461 101437

Best å sammenligne med egne tall

På en husdyrløs økologisk gård vil et godt vekstskifte være svært viktig for å få gode kornavlinger. Samtidig vil flere år med grønngjødsling i vekstskiftet redusere DB for hele vekstskiftet. DB for hele vekstskiftet vil forbedres når engavlingen kan brukes som fôr og det kan brukes husdyrgjødsel til kornet.

Ved å bruke tall som gjelder din egen gård og ved å sette opp et aktuelt vekstskifte er det mulig å sammenligne konvensjonell og økologisk produksjon. Det finnes også et gratis program for å planlegge dyrking av økologiske korn- og belgvekster. Dette kan lastes ned fra NILF sine sider. Ønsker du hjelp fra fagfolk kan du ta kontakt med den lokale forsøksringen (Norsk Landbruksrådgiving) og be om "gratis førsteråd". Dette er en uforpliktende og gratis rådgiving for alle.


Les mer:
>> Korn, olje-, og belgvekster