Plante-dyrking

Oppalingssystem

Behovet for mekanisering vil variere mellom ulike produsenter og produksjoner. For enkelte kan ei heilautomatisk sålinje, datastyring av klima og plantemaskin være forutsetninger for en rasjonell og økonomisk lønnsom drift. Under andre forhold kan tidkrevende håndarbeid være mer optimalt.

Av Liv Birkeland

Utvalget av hjelpemidler og utstyr er stort, og det er mulig å tilpasse systemet til ethvert behov og etter hvilke ressurser som er tilgjengelige. Generelle regler for hvordan et godt  oppalingssystem skal være finnes derfor ikke. Det viktigste er å arbeide seg gjennom heile oppalingslinja i produksjonen for å avdekke punkter hvor arbeidet er urasjonelt på en slik måte at kvaliteten forringes og risikoen for skade øker. Eksempelvis kan kvaliteten av såarbeidet være for dårlig, fuktinga av mediet være ujevn, klimastyringa være vanskelig på varme dager, og overgangen mellom oppal og herding være urasjonell. Avhengig av behovene kan flaskehalsene løses ved hjelpemidler som et enkelt såapparat, en annen type pluggbrett, montering av ei vifte eller ei ekstra lufteluke, eller reoler som kan brukes i både oppalings- og herdingsklima. Mulighetene er mange og gode nok til å overvinne de fleste problemer som måtte dukke opp.

Hygiene

Hygiene må vektlegges i oppalingssystemet. Utstyr som gjenbrukes, må reingjøres godt med vann og såpe. Damping er en grundig desinfeksjonsmåte og nyttig for de som har tilgang på slikt utstyr.

Utvikling av skadegjørere

Siden oppalingsperioden er relativt kort (4-8 uker), er mulighetene gode for å unngå omfattende utvikling av skadegjørere. Om oppalet skjer i tilknytning til en mer langvarig  veksthusproduksjon, er faren for smitte større. Aktuelle skadegjørere er både sopp- og bakteriesjukdommer, insekter og midd. Kontakt veksthusavdelinger i ulike forsøksringer for mer informasjon og eventuell identifisering av skadegjørere.