Plante-dyrking

Oppalingsplass

Avhengig av hvilke fasiliteter dyrkeren har til rådighet, kan oppalet skje i rom, benker og hus av ulike slag. I moderne veksthus ligger forholdene til rette for god kontroll av vekstbetingelsene i oppalet. Ulempene knytter seg til store kostnader, høgt smittepress og at oppalet skjer på bekostning av andre veksthuskulturer. Kostnadene reduseres noe om dyrkeren har mulighet til å ta i bruk gamle veksthus eller billigere plasthus uten høge krav til inntjening og heilårsdrift.

Av Liv Birkeland

I et vekstrom er oppalet uavhengig av det naturlige klimaet ute. Kostnadene til lys og annet utstyr kan imidlertid bli store. På grunn av at store energimengder tilføres gjennom belysningen, kan det være vanskelig å holde temperaturen nede. Å bruke et ledig kjølerom til oppal om våren kan være ei god løsning.

Tradisjonelt har oppalet ofte skjedd i benker, enten varm- eller kaldbenker. Kostnadene er lågere enn for veksthus. Ulempene knytter seg til mer tungvinte arbeidsmetoder, vedlikehold, fare for opphopning av skadeorganismer og vanskelig styring av temperatur og vanntilgang. Ved sein planting kan det være aktuelt med oppal direkte på friland, med eller uten solfanger. Dette er en rimelig metode, men mulighetene for klimastyring er små.

Siden temperaturen gjerne kan være høgere, og lysforholdene ikke er så viktige i spirefasa, kan et spirerom være hensiktsmessig der forholdene ligger til rette for det. Temperaturen i et slikt rom bør være mellom 17 og 20 °C.