Plante-dyrking

Lé gir bedre klima, økt avling og bedre produktkvalitet i jord- og hagebruk-

Léplanting er en lønnsom investering der vind er framtredende, spesielt dersom jorda også er utsatt for vinderosjon og dersom det er viktig at plantene som dyrkes skal høstes tidlig og med god kvalitet.

Av Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim

Satsing på léplantingen har i hovedsak skjedd i to omganger på Jæren. Mellom ca 1960 og 1980 ble det satset mye på léhekker av svenskasal og sitkagran. Vi ser ennå mange av léhekkene med sitkagran som lever i beste velgående og de gir god klimaforbedring. Etter hvert fant en at fremmede treslag hadde fått for stor plass på Jæren. I tillegg var det ulemper knyttet til angrep av sitkabarlus, som gjør at hekkene år om annet står med brune nåler. Neste «bølge» av etablering av léplantinger startet rundt 1990, da en benyttet plantesystemer utviklet i Danmark. Det nye systemet består av en blanding av lauvfellende busker, ammetrær og varige trær. I en 10-års periode ble det etablert 20 - 30 km lébelter hvert år, men fremdeles finnes det store arealer langs kysten som kunne hatt bruk for nye lébelter. Men på grunn av mindre oppmuntring i form av støtte, blir det ikke plantet store mengder lébelter i dag.  

Nytte av lé i planteproduksjonen

Bioforsk Vest Særheim har gjennomført flere forsøk for å undersøke klimaforbedring og virkningen på avling til ulike kulturer. Vinden ble i ett forsøk redusert med gjennomsnittlig 50 prosent ut til 20 ganger høyden til léskjermen (Figur 1).

Figur effekt leplantingFigur 1. Midlere vindstyrker ved en léskjerm. Vindmåling («sensorene» 1-6) ble plasserte i forskjellige avstander fra en 2 meter høy léskjerm; 1 og 4 = 20 meter, 2 og 3 = 10 meter, 5 = 40 m og 6 = 55 m fra léskjermen (Ill: Arne Sæbø).

Kvalitet, tid og mengde

Ved sterk vind og klarvær var plantenes bladtemperatur opptil 5 °C høyere og fordampingen 40 prosent mindre i le enn på vindeksponerte forsøksruter. Den store reduksjonen i vanntap fra plantene viser at nytten av le kan bli særlig stor i tørkeperioder.

Virkningen av lé vil imidlertid variere fra år til år, ut fra vindstyrke, vindretning og nedbørsforhold, men i gjennomsnitt for tre år var potetavlingen nærmest léskjermen 15 prosent større enn avling i større avstand fra léskjermen. Resultatene stemmer med det som er funnet i andre land, der utslaget av le i potet varierte mellom 9-50 prosent avlingsøkning.

Sterk vind på Jæren kan blåse jord av settepotetene og ødelegge nysådde åkrer. Dette har store konsekvenser, særlig i tidligkulturer (Foto: Arne Sæbø).Figur 2. Sterk vind på Jæren kan blåse jord av settepotetene og ødelegge nysådde åkrer. Dette har store konsekvenser, særlig i tidligkulturer (Foto: Arne Sæbø).

Gras

  • Det var 22 prosent større timoteiavling i forsøkskasser plassert nærmest, sammenliknet med lengre fra léskjermen.
  • Skotske forsøk viste ikke avlingsøkning ved lé ved første slått i strandsvingel og raigras, men i andre slått var økningen 28 prosent i raigras og 20 prosent i strandsvingel.
  • I norske forsøk var avlingsøkningen hos timotei, engsvingel, hundegras og engkvein mellom skigarder på Lesja 23 prosent.
  • Under danske forhold regner en med 19 prosent avlingsøkning hos gras ut til 20 ganger léhøyden.

Blomkål

  • Store forskjeller i avlingen oppstår særlig når småplantene skades av vind like etter utplanting. Blomkål kan gi både større og tidligere avling ved dyrking med godt lé, sammenliknet med vindeksponerte steder. Mye sand eller jord i produktene kan i verste fall gjøre blomkål, kinakål og andre salatgrønnsaker uegnet som salgsvare.

Jordbær

  • I forsøkene fant vi tidligere modning nær léskjermen, sammenliknet med lengre fra. Denne tidligavlingen er spesielt verdifull siden prisene normalt er høyest i starten av sesongen.
  • For 7 års forsøk i Skottland økte jordbæravlingen i lé med i gjennomsnitt 38 prosent, sammenliknet med i forhold med vind.
  • I danske forsøk var det også store utslag i totalavling og en prisgevinst for en tidligere høsting i lé.

Gulrot

  • I forsøk på Karmøy økte gulrotavlingen med 33 % nær en léskjerm (figur 3). Figuren viser også at avlingen helt inntil skjermen (1 - 2 ganger léhøyden) ofte er mindre enn i avstanden som tilsvarer 5 - 10 ganger høyden til lé, der en finner størst effekt, enten det er en konstruert léskjerm eller et lébelte av busker og trær.

 

Avling etter avstand fra leplanting (Foto: Arne Sæbø)Figur 3. Gulrotavlingen er vist i forhold til avstanden fra leskjermen, hvor sekkene til høyre er høstet nærmest leskjermen. Økende avstand fra skjermen mot venstre (Foto: Arne Sæbø).
Leplanting er godt for dyra (Foto: Arne Sæbø)Figur 4. Husdyr setter pris på livd fra sterk vind (Foto: Arne Sæbø).

Er det lønnsomt å etablere lebelter?

Mange undersøkelser viser positive virkninger av lébelter på avling og kvalitet. Selv om plantene i lébeltene konkurrerer med de dyrka plantene om vann, lys og næring, betyr dette lite, sammenliknet med avlings- og kvalitetsforbedringen. Men det finnes også ulemper av lé. Lengre tid til opptørking nær lébeltene kan gi større problemer med potettørråte. Gulrotflue trives i lé, men et større mangfold av insekter ved lébeltene kan også virke positivt ved at nytteinsekter reduserer bestandene av skadeinsekter.

På bakgrunn av forsøksresultatene som foreligger, kan en anslå hvor stor nytteverdien kan være. Uten at detaljene presenteres her, så vil en fem prosent avlingsøkning på et jorde som er 200 meter x 300 meter (60 daa) gi om lag samme avling (normalavling satt til 1000 kg per daa) som uten lébeltet, fordi selve lébeltet reduserer dyrkingsarealet med ca 1,5 daa. Men en høster da samme avling fra et areal som er noe mindre (ca 1,5 daa) enn dersom en ikke har etablert lébeltet. Dermed kan bonden spare litt arbeid og kostnader til frø og småplanter.

Dersom en regner med 15 prosent avlingsøkning ut til 10 x léhøyden, som i dette tilfelle vil omfatte 30 daa, vil en summert netto avlingsøkning for det nevnte arealet være på ca 4500 kg. Gevinsten av at avlingen kan høstes noe tidligere og med bedre kvalitet, må også tas inn som økonomisk viktige faktorer. De økte inntektene og reduserte kostnadene må balanseres mot kostnader til etablering og vedlikehold av lébeltene. I prosjektet ble det konkludert med at i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er det lønnsomt for bøndene å plante lébelter. Jo mer krevende kulturene er til klima og jo høyere enhetspris på produktet, jo mer lønnsomt er det å etablere lébelter.


Artikkelen er tidligere publisert i Bondevennen nr.11 - 2009.