Klima & miljø

Klimatiltak i landbruket

Alle næringer må bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Landbruket kan og bør redusere sine utslipp, men store kutt gjøres bare hvis både landbruksproduksjonen og matforbruket endres samtidig.

Gårdbrukere har vel så gode muligheter som huseiere til å ta i bruk jordvarme eller biobrensel som halm, ved eller pellets. Oljefyring bør snarest mulig erstattes med fyrkjele for biobrensel.Forbruket av bensin eller diesel til transport, traktor eller maskiner bør reduseres mest mulig - i landbruket som ellers i samfunnet. Nye energibærere må utvikles og tas i bruk snares mulig. 

Tiltak innen planteproduksjon

Redusert jordarbeiding: All jord - arbeiding fra pløying og harving til radrensing bidrar til økt nedbryting av organisk  materiale i jord, og det øker utslippene av karbondioksid fra jorda. Dersom det er behov for pløying bør dette gjøres om våren
da det gir kortest mulig tid hvor jorda er eksponert for nedbryting.

Fangvekster i korn

Kortvokste grasarter innsådd i korn gir økt fotosyntese og binding av karbon i tiden etter at kornet er tresket. I tillegg blir det mindre utvasking av nitrat og mindre utslipp av lystgass til atmosfæren, gjennom dyrking av fangvekst.

Hvitkløver som fangvekst vil gjøre mye det samme som grasartene, men i tillegg også produsere nitrogen til neste års plantevekst.

Lavere tilførsel av nitrogen

Jo mindre nitrogen vi tilfører jorda gjennom kunstgjødsel eller husdyrgjødsel - jo mindre blir utslippene av lystgass (lystgass er 296 ganger sterkere drivhusgass enn karbondioksid).

Redusert nitrogengjødsling og oppdeling av tilførselen i tre til fire gjødslinger til åkervekster, er gode tiltak for å redusere utslippene av lystgass. Produksjonen av nitrogen i kunstgjødsel gir også utslipp av lystgass og krever store mengder energi.

Særlig i engdyrking kan avlingsreduksjon på grunn av mindre kunstgjødselnitrogen delvis oppveies gjennom å ta inn mer kløver i enga. Biologisk nitrogenfiksering i kløver gir også utslipp av lystgass, men ikke så mye som kunstgjødsel.

30 prosent reduksjon i tilførselen av kunstgjødselnitrogen kan redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk med 300 000 tonn CO2 - ekvivalenter.

Reguleringer av dyrking av myrjord

Myrjord som dyrkes har en stor nedbryting av organisk materiale og gir omkring tre tonn med karbondioksid til atmosfæren per dekar og år. Det forskes for å finne tiltak for å redusere disse utslippene.

En mulighet er å tette igjen grøftene og tilbakeføre jorda til våtmark. Da risikerer man imidlertid å få utslipp av metan i stedet, så foreløpig er det usikkert hva som kan komme av reguleringer av dyrking på myrjord. Nydyrking av myrjord kan bli forbudt.

La enga ligge lenger: Ved å øke alderen på enga vil man få mindre utslipp av karbondioksid enn ved korte engomløp.

Karbonbinding i jord

Dette har det blitt skrevet og sagt mye om, men realiteten er at det er små muligheter for å binde karbon i jord. Åkerdyrking slik det gjøres i dag gir netto nedbryting av organisk materiale i jorda og dermed utslipp på cirka 200 kilo CO2 per dekar og år.

Dersom man tar et slikt åkerareal og starter med grasdyrking her, vil dette gi en netto binding på 200-300 kilo CO2 per dekar og år, men bare i 20-30 år. Da har moldinnholdet har kommet inn i en ny balanse og utslippene blir like store som bindingen igjen.

Bakkeplanert jord har som oftest meget lavt innhold av organisk materiale. På slik jord vil gras - dyrking gi en større  karbonbinding enn på vanlig åkerjord.

Karbonbinding i kull og jord

Dersom man forbrenner trevirke eller halm med liten oksygen tilførsel gjennom en  pyrolyseprosess, får man utnyttet over halvparten av energien i utgangsmaterialet og resten blir kull. Slikt kull inneholder det meste av karbonet og dette er så sterkt bundet i kullet at det trolig ikke frigjøres før om tusen år. Slikt kull kan derfor blandes inn i jord og har muligens jordforbedrende egenskaper. Det er ikke gjort fullskala forsøk med dette enda så potensialet som klimatiltak er uvisst. 

Tiltak i husdyrholdet

Mer kraftfôr til drøvtyggere

Et tiltak som nå drøftes er å øke ytelsen per ku og redusere framfôringstida på okser ved å bruke mer kraftfôr og mindre grovfôr. Det vil gi mindre metan per kilo produsert mjølk og kjøtt. Ulempen med å øke ytelsen i mjølkeproduksjon er at disse kyrne da gir færre kalver.

Dersom vi opprettholder kjøttproduksjonen ved å produsere kalver på ammekuer blir de totale utslippene av metan større ved å øke ytelsen på mjølkekyrne.

Færre drøvtyggere

En reduksjon av antall storfe og sau med 30 prosent gir et kutt i metanutslippene tilsvarende 700 000 tonn karbondioksid. Tiltaket gir god klimaeffekt forutsatt at det norske folk kutter mjølk- og kjøttforbruket tilsvarende.

Kjappere grovfôr

Tidlig høstet gras, kløver og grønnfor gir raskere passasje gjennom vomma og dermed mindre metanutslipp fra drøvtyggerne enn sent høstet grovfor. Finsnitting gir på samme måte mindre metan enn lite kutta grovfor.

Mer kløver i enga

Det vil som nevnt ovenfor gi mulighet for mindre bruk av kunstgjødsel og man reduserer metanutslippene fra drøvtyggere med kløvergras som for i stedet for bare gras.

Mindre utslipp fra husdyrgjødsla

Gjennom anaerob gjæring i tette tanker er det mulig å utvinne metan fra husdyrgjødsla og bruke gassen til oppvarming eller drivstoff. Slike anlegg krever foreløpig flere tusen tonn møkk per år for at de skal være lønnsomme. Andre og enklere tiltak kan også tas i bruk men med mindre effekt.

Anslag for å vise potensialene i de mest aktuelle klimatiltak i landbruket  
   
Tiltak Potensiell reduksjon i klimautslipp målt i CO2-ekv.
Redusert jordarbeiding 50 000 tonn
Fangvekster i korn 50 000 tonn
30 % lavere tilførsel av kunstgjødselnitrogen 300 000 tonn
Reguleringer av dyrking på myrjord 440 000 tonn
La enga ligge lenger 50 000 tonn
Karbonbinding i jord 40 000 tonn
Karbonbinding i kull og jord ?
Mer kraftfôr til drøvtyggere 0
30 % færre drøvtyggere 700 000 tonn
Kjappere grovfôr 50 000 tonn
Mer kløver i enga 50 000 tonn
Mindre utslipp fra husdyrgjødsla 150 000 tonn

 

En helhetlig løsning?

Vi ser av tabellen at det er særlig tre tiltak som kan gi store kutt i landbrukets utslipp av klimagasser. Det er reduksjon av nitrogentilførselen, reduksjon i antall drøvtyggere og tiltak innen dyrking av myr. Når forskningen har avklart hva man kan gjøre for å kutte utslipp av klimagasser fra myrjord bør disse settes i gang omgående.

Det å redusere utslippene fra nitrogengjødsling og drøvtyggere krever en helhetlig plan. Hvis vi reduserer mengden kraftfôr til mjølkeku ned til 20 prosent og kraftfôr til okser og sau ned til 10 prosent, samtidig som vi reduserer mengden kunstgjødsel til eng, kan vi redusere antall drøvtyggere med rundt 30 prosent og fortsatt produsere mat til mennesker fra utmarksbeite og all den jorda i Norge som bare er egnet til grasdyrking.

Behovet for korn til kraftfor vil nå gå ned, og det kan derfor gjødsles svakere i korndyrkingen. 30 prosent færre drøvtyggere og 30 prosent mindre kunstgjødselnitrogen gir totalt et klimakutt på 1 million tonn CO2-ekvivalenter. Produksjon og forbruk av matkorn, poteter og grønnsaker må økes. Forbruket av rødt kjøtt reduseres.

Med en slik helhetlig løsning oppnår vi både reelle klimakutt i landbruket og vi får et ernæringsmessig bedre kosthold til befolkningen.


Oversikt over kilder kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap nr. 8- 2008.