Klima & miljø

Landbrukets binding av klimagasser

Når det gjelder binding av klimagasser er det bare karbondioksid som er aktuelt. Skogbruket kan binde en del CO2, men det største potensialet til både skogbruket og jordbruket er produksjon av biobrensel som kan erstatte olje eller kull og dermed kutte utslipp indirekte.

Man skulle tro at jordbrukets plantedyrking hvor fotosyntesen binder CO2 skulle gjøre at jordbruket bidrar til å binde CO2, men realiteten er at dette CO2 bare er en del av det store kretsløpet hvor like mye bindes som det blir sluppet løs igjen.

Åkerdyrking slik det gjøres i dag gir netto nedbryting av organisk materiale og dermed utslipp på 200 kilo CO2 per dekar. Dersom man tar et slikt areal og starter med grasdyrking vil dette gi en netto binding på 200-300 kilo CO2 per dekar og år i
20-30 år inntil moldinnholdet har kommet inn i en ny balanse.

Det debatteres om ekstensiv dyrking av gras kan gi en viss binding av CO2 i jorda på grunn av at slik eng har en større andel røtter enn overjordisk plantemasse. Dette er det ingen dokumentasjon på foreløpig.

Halm inn - olje ut

Alt organisk materiale fra jordbruket som kan brukes til varmeproduksjon kan erstatte olje eller kull. Jordbrukets potensial for slikt er på totalt 4 TWh. Det meste av dette er halm. Hvis jordbrukets potensial for bioenergi på 4 TWh brukes som erstatning for olje vil dette gi en årlig reduksjon av Norges klimautslipp på 1 million tonn CO2.

Skogen kan gi mest

Landbrukets store potensial for binding av klimagasser har vi i skog og skogbruket. Her må vi imidlertid skille klart mellom de prosesser som gir lagring av karbon over lang tid og det som kun er midlertidig.

Litt forenklet er det bare de prosessene som gir produkter som vil holde på karbonet i hundrevis av år som kan regnes som reell binding. All tilvekst i skog som gir et produkt som skal brennes eller som en eller annen gang i løpet av noen hundre år vil råtne eller bli brent, det er kun klimanøytralt.

Tilveksten i de norske skogene har i flere år vært høy og bandt i 2005 hele 27 millioner tonn CO2. Dette er mer enn halvparten av de totale norske utslippene. Alt trevirke fra våre skoger som brennes eller råtner, nå eller i framtida, reduserer netto binding av karbon i skog.

FNs klimapanel mener at alt trevirke før eller siden blir brent eller råtner. Derfor har de ikke tatt med binding av karbon gjennom tilvekst i skog i det store regnestykket.

Klimanøytral varme

Noe enklere er det med trevirke som brukes til varmeproduksjon. Det er klimanøytral energi. Det vil si at like mye CO2 slippes fri ved brenning, som treet har hentet fra atmosfæren. Når trevirke brukes i stedet for olje eller kull kutter man de utslippene som de fossile energikildene ville ha gitt.

Norsk bioenergi utgjør pr i dag 16 TWh og kan økes til 40 TWh. 40 TWh tilsvarer litt under 20 prosent av det samlede energiforbruket i Norge som er på drøye 220 TWh. Når trevirke erstatter byggematerialer som stål og betong har man på samme måte som når trevirke erstatter fossil brensel, en viss klimaeffekt fordi utslippene ved produksjon av stål og betong er langt større enn produksjonen av trematerialer.

Karbon i jord kan bli farlig

Det er beregnet at skogsjord binder omtrent 2 millioner tonn CO2 per år. Heller ikke dette er en sikker lagringsplass for karbon. Økt temperatur vil gi økt frigjøring av karbon fra jorda. Dette er en av de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Frigjøring av karbon fra jord på grunn av høyere temperatur kan gi enorme utslipp som ingen kan stanse. Slik frigjøring av karbon fra jord er enda en av de farlige tilbakekoblingsmekanismene som vil øke temperaturen mer og raskere når de kommer i gang. Jordsmonnet inneholder 1 600 milliarder tonn karbon, og det er dobbelt så mye som det er i atmosfæren.


Oversikt over kilder kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap nr. 8 2008.