Klima & miljø

Husdyrholdets utslipp av klimagasser

Det er utslippene av metan og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel som er jordbrukets største kilder til klimaforurensing. Metan kommer fra utåndingsluft hos drøvtyggerne og fra husdyrgjødsel. Lystgass fra husdyrholdet kommer kun fra møkka.

Som tabellen viser står norske mjølkekuer for 41,2 prosent av metanutslippene fra norske husdyr. Kalver, ungdyr, okser, kviger og ammekuer bidrar med 31,1 prosent. Storfe totalt står derfor for 72 prosent av metanutslippet fra husdyrholdet.

Metan

Metan produseres i hovedsak når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. Derfor blir det utslipp av metan fra husdyrgjødsel under lagring. Snaue 85 prosent av metanutslippene fra husdyrholdet produseres av drøvtyggernes bakterier i vomma som bryter ned fiber. Metanet rapes opp. Dette skjer særlig når drøvtyggerne gjør det de er best på, nemlig å fordøye gras og grovfôr.

Metanutslipp gjennom raping og fra møkka til de forskjellige husdyrene våre         
  Tonn metan raping Tonn metan fra møkka Sum Prosent
Melkeku 35 847 4 440 40 287 41,2
Annet storfe 25 443 4 950 30 383 31,1
Sau 20 767 1 089  21 856 22,4
Geit 331 52 383 0,4
Hest 1 012 955 1 967 2,0
Gris 1 020 1 351 2 371 2,4
Høne  66 398 464 0,5


Kraftfôr gir ikke metan fra drøvtyggermagen. Ensilering gir mindre metan enn høy. Tidlig høstet gras gir mindre metan enn sent høstet gras. Dette er fordi grovfôr som går raskt gjennom vomma gir mindre metan enn det som holdes i vomma lengre tid. Finsnitting gir også raskere passasje gjennom vomma og dermed mindre metan enn silo som ikke er finsnittet. Kløver gir mindre metan enn gras, noe som blant annet skyldes at kløver har mindre celleveggstoffer enn gras.

Ei stor ku som omsetter mye fôr og produserer mye mjølk vil ha et større utslipp av metan per døgn enn ei mindre ku som eter og produserer mindre. Den store kua vil allikevel rape mindre metan per kilo mjølk eller kjøtt enn den lille på grunn av en mindre andel fôr til vedlikehold.

Metan fra husdyrgjødsel

Noe metan kommer fra husdyrgjødsla når den ligger i fjøset, men det meste kommer fra lageret. I fjøset er det særlig temperaturen som avgjør metantapet. Lav temperatur og rask flytting til lageret gir minst utslipp. Bløtgjødsel gir større utslipp av metan enn fast gjødsel på lager. Jo høyere temperatur på lageret - jo høyere utslipp av metan. Det er antydet en økning på 30-50 prosent ved 20 sammenlignet med 10 grader.

Mindre omdannet gjødsel gir større utslipp enn omdannet bløtgjødsel. Flytedekke i et lager for bløtgjødsel fra storfe vil bidra til å bryte ned noe av det metan som kommer fra gjødsla. Et flytedekke kan derfor gi inntil 10 prosent mindre metanutslipp enn et lager uten et godt flytedekke.

Lystgass fra norske husdyr

Lystgass er mer seiglivet i atmosfæren enn metan. Det tar 114 år for den naturlige nedbrytingen (10-14 år for metan), og lystgass regnes som 296 ganger sterkere drivhusgass enn karbondioksid. Økningen av lystgass i atmosfæren har foreløpig gitt cirka fem prosent av den registrerte temperaturøkningen. Om gjort til CO2-ekvivalenter er mengden lystgass fra norske husdyr snaue 25 prosent av mengden metan.

Lystgass er den klimagassen det er størst usikkerhet omkring. På samme måte som med lystgass fra kunstgjødselnitrogen i jorda og nitrogen fra plantemateriale i jord, er det med lystgass fra husdyrgjødsel: Jo mer nitrogen som tilføres jorda - jo større utslipp av lystgass.

God tilpasning av nitrogen i fôret gir mindre nitrogen i gjødsla og dermed mindre lystgass. Måten gjødsla lagres på har en viss betydning. Pågående forskning vil avklare nærmere om det er noe særlig å hente på endringer av lagringen av husdyrgjødsel i Norge.

God jordstruktur og god drenering reduserer utslippene av lystgass fra nitrogenholdig materiale i jord.


Oversikt over kilder kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap nr. 7 2008.