Klima & miljø

Jordbrukets utslipp av klimagasser-

Klimaendringene er her og konsekvensene i framtida blir verre år for år, hvis vi ikke gjør store kutt i utslippene av klimagasser. Vår klimaforurensning kan innen noen få år gi alvorlige og økende problemer som mer tørke, mer ekstremvær, havstigning, redusert matproduksjon og hundretalls millioner klimaflyktninger. Jordbruket er en av få sektorer i Norge som har oppfylt sin del av Kyoto-avtalen.

Norges offisielle statistikk for utslipp klimagasser viser at jordbruket inkludert husdyrhold er ansvarlig for 4,7 millioner tonn karbondioksidekvivalenter (alle klimagasser om regnet til karbondioksid, forkortes til CO2-ekv). Dette er 9 prosent av de samlede norske utslippene.

Jordbrukets klimaforurensning har gått noe ned fra 1990 fram til i dag. Utslippene av klimagasser fra hele Norge har i det samme tidsrommet økt med over 5 millioner tonn CO2-ekv til enorme 55 millioner tonn CO2-ekv per år. Det norske samfunn har altså de siste 20 årene økt utslippene mer enn jordbrukets totale utslipp. I henhold til Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til ikke å ha høyere utslipp i 2010 enn 0,5 millioner tonn over utslippene i 1990. Det klarer vi bare ved å kjøpe klimakvoter. Jordbruket har gjort sin del av Kyoto-forpliktelsene ved å redusere utslippene etter 1990.

CO2- ekvivalenter 1 000 tonn           
           
Utslippskilde CO2 Metan Lystgass Sum Prosent
Husdyr og husdyrgjødsel 0 2 206 573 2 779 58,4
Handelsgjødsel 0 0 634 634 13,3
Biologisk nitrogenfiksering 0 0 49 49 1,0
Restavlinger 0 0 95 95 2,0
Dyrking av myr 0 0 331 331 7,0
Nedfall av ammoniakk 0 0 77 77 1,6
Avrenning 0 0 333 333 7,0
Avløpsslam 0 0 7,1 7,1 0,1
Halmbrenning 0 6 1,6 7 0,1
Drivstoff, maskiner og varme 407 0,8 38 445 9,4
Sum offisielle utslipp 407 2 212 4 757 4 757 100

Offisielle tall for utslipp av klimagasser fra planteproduksjon og husdyrhold i Norge for 2006. Kilde Statistisk sentralbyrå (Statistisk sentralbyrå opplyser at det foreløpig er en del usikkerhet om disse tallene - særlig tallene for lystgass).

Utslippene

Tabellen  viser de offisielle tallene for utslipp av klimagasser som jordbruket bidrar med. Den klart største kilden til klimagasser fra jordbruket er metan og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel. Omregnet til CO2-ekv gir mjølk- og kjøttproduksjon 2,78 millioner tonn CO2 per år, som er nesten 60 prosent av jordbrukets samlede utslipp. Drøvtyggerne står for 85 prosent av dette.

Bruken av handelsgjødsel gir 2 044 tonn lystgass per år. Dette skjer i hovedsak gjennom denitrifikasjon i jorda. Lystgass gir 296 ganger så sterk drivhuseffekt som karbondioksid. Handelsgjødsel i jorda gir dermed 13,3 prosent av jordbrukets offisielle utslipp omregnet til CO2-ekv.

Biologisk nitrogenfiksering hos kløver, erter og åkerbønner gir også utslipp av lystgass, omtrent en prosent av totalen.  Nitrogenholdige planterester gir utslipp av lystgass, og dette blir to prosent av jordbrukets klimagassutslipp. Dyrking av myr gir mye lystgass - over 1 000 tonn, eller sju prosent av totalen.

En del av nitrogenet fra jordbruket tapes som ammoniakk. Dette gir igjen nedfall som i sin tur denitrifiseres til lystgass og bidrar til 1,6 prosent av jordbrukets utslipp av klimagasser.

Avrenning av nitrogenholdig vann fra dyrka jord gir også utslipp av lystgass etter hvert. Dette er i størrelsesorden sju prosent av totalen fra jordbruket.

Gårdbrukere tenker gjerne at det er drivstoff til traktor, maskiner og oppvarming som gir de store utslippene av klimagasser, men det er bare snaue ti prosent av klimautslippene fra jordbruket som kommer herfra (utslipp fra transport av jordbrukets produkter til videreforedling er ikke regnet med her).

Egentlig noe mer

Tallene i tabellen er det man får når man tar med de utslippene som FNs klimapanel har sagt at alle land skal ta med i offisiell statistikk, for å få sammenlignbare tall landene imellom. Hvis vi skal få hele bildet for norsk jordbruk er det riktig å ta med tre faktorer til:

  • Produksjonen av handelsgjødsel gir i følge Yara utslipp på 3 kilo CO2 og 0,01 kilo lystgass per kilo produsert nitrogen til gjødsel. Til sammen blir dette 6 kilo CO2-ekv per kilo nitrogen. Dette er utslipp som i dagens offisielle statistikk blir belastet norsk industri. Produksjonen av den handelsgjødselen som brukes i norsk jordbruk gir et årlig utslipp på 0,64 millioner tonn CO2-ekv. Legger vi dette sammen med lystgassutslippene fra handelsgjødselen etter at den har kommet på jordet, er de samlede utslippene av klimagasser fra handelsgjødsel på 1,28 millioner tonn CO2-ekv pr år.
  • Dyrking av mineraljord: All dyrking øker nedbrytingen av organisk materiale i jorda. Dette gir utslipp av karbondioksid. Planteveksten binder CO2, og en del av dette går inn igjen i det organiske materialet i jorda. Med dagens vekstskifter og dyrking av korn, potet og grønnsaker på vanlig mineraljord, har Bioforsk beregnet at 2,5 millioner dekar åkerjord i Norge gir fra seg cirka 200 kilo CO2 per dekar hvert år. Dette blir til sammen 0,5 millioner tonn CO2.
  • Dyrking av myr gir enda større CO2-utslipp enn dyrking på mineraljord, men i den offisielle statistikken er det bare utslippene av lystgass fra dyrka jord som tas med. Ved å ta utgangspunkt i registrerte CO2-utslipp fra oppdyrket myrjord på Vestlandet fra 1950-1980, har Bioforsk kommet fram til at dyrking av myr gir mellom to og tre tonn CO2 per dekar og år. Multipliserer man dette med det totale areal med myr gir det hele 1,9 millioner tonn CO2 årlig. Det er foreløpig lite kunnskap om muligheten for å redusere disse utslippene. For eksempel vil det å avvikle dyrkingen av en myr og stenge igjen grøftene kunne føre til at man går fra utslipp av karbondioksid til utslipp av metan.


Det totale bildet for norsk jordbruk er derfor at næringen egentlig står for omtrent 7 millioner tonn CO2- ekv, eller 13 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser.

Fakta om landbrukets klimagasser
 

Karbondioksid - CO2

Den viktigste drivhusgassen.
Jordbruket forvalter store menger karbon, men det meste sirkulerer mellom fotosyntese og ånding/forbrenning og gir ingen endring av karbondioksidinnholdet i atmosfæren.
Alle utslipp som bidrar til økning av atmosfærens innhold av CO2 gir økt drivhuseffekt.
CO2 som tilføres atmosfæren ut over det som inngår i det naturlige kretsløpet vil bli i atmosfæren i hundrevis - kanskje tusenvis - år.
 
Lystgass - N2O
296 ganger sterkere drivhusgass per molekyl enn karbondioksid.
Dannes ved nedbryting av nitrogenholdig materiale, men også ved forbrenning og i en del industrielle prosesser.
Utslippene av lystgass fra jordbruket er i hovedsak proporsjonal med den mengde nitrogen som er i eller tilføres jorda, uavhengig av om nitrogenet kommer fra kunstgjødsel eller husdyrgjødsel.
Overskudd av nitrogen i jorda i forhold til hva plantene kan ta opp gir økte utslipp av lystgass.
 
Metan - CH4
23 ganger sterkere drivhusgass per molekyl enn karbondioksid.
Blir dannet ved nedbryting av organisk materiale med liten eller ingen lufttilgang (anaerob nedbryting).
Det tar 10-14 år å bryte ned metan i atmosfæren.
Mengden metan i atmosfæren har holdt seg ganske konstant siden 1998, men plutselig i 2007 økte atmosfærens innhold med 27 millioner tonn (0,5 prosent). Økningen skyldes trolig økte utslipp fra smeltende permafrost. Alvorlig fordi smelting av permafrost er en av de store tilbakekoblingsmekanismene.
Halvparten (2,2 millioner tonn CO2-ekv) av de norske utslippene av metan kommer fra jordbruket. 16 prosent kommer fra olje- og gassindustrien. Naturgass er en av verdens viktigste energikilder. Naturgass består av 85-95 prosent metan. 30 prosent av Norges utslipp av metan kommer fra kommunale søppelfyllinger.
Drøvtyggerne står for 85 prosent av jordbrukets metanutslipp. Resten blir produsert ved anaerob nedbryting av husdyrgjødsel - omtrent like mye fra drøvtyggermøkk som møkk fra enmaga dyr.



Oversikt over kilder kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap 6- 2008.