Klima & miljø

Biodrivstoff

- håpet som brast

Biodiesel skulle være klimanøytralt drivstoff, men er det egentlig det? Og burde vi dyrke mat i stedet for drivstoff?

Teorien om biodiesel som klimatiltak er at grønne planter binder energi og karbondioksid gjennom fotosyntesen. Når denne energien transformeres til biodiesel og deretter forbrennes i motorer slippes den samme mengde karbondioksid ut igjen i atmosfæren. Biodiesel har derfor blitt definert som en klimanøytral energikilde.

Biodiesel et fullgodt alternativ

Biodiesel er teknisk sett et fullgodt alternativ til vanlig (fossil) diesel. Valtra garanterer alle sine traktorer for B100 (100 prosent ren biodiesel). Det samme gjør Deutz Fahr for alle sine traktorer med common rail motor. Alle andre nyere traktor kan også gå på B 100, men det er ikke alle produsenter som gir garanti for det.

Det har gått noen historier om motorhavari og problemer med bruk av biodiesel. Dette er historier som er sanne nok, men de skriver seg fra den første tiden med biodiesel, og denne ble produsert av fiskeavfall. Resultatet ble meget varierende kvalitet og et surt produkt med uheldige effekter på motorene. Dagens biodiesel produseres av oljevekstene raps eller ryps. Gjennom moderne fremstillingsteknologi får man en biodiesel som tilfredsstiller ISO-standarden 14214. Bruksegenskapene er de samme som vanlig diesel. Effekt og forbruk er det samme, og vinteregenskapene er like gode.

Biodiesel eller hvete

I følge Bioforsk vil rybs fra 1 dekar i Norge kunne gi 61 liter biodiesel. Høstraps er mulig å dyrke i de beste strøk av landet, og her er potensialet 105 liter biodiesel per dekar. På denne jorda kan man også dyrke mathvete og tar da avlinger på godt over 600 kilo per dekar. Et menneske lever godt på 0,5 kilo hvete per dag. Det blir altså 180 kilo hvete for et år, som er avlingen fra 0,3 dekar. Fra 0,3 dekar høstraps får vi kun 31 liter biodiesel, og med en bil som bruker 0,7 liter per mil kan man altså kjøre 44 mil på biodiesel som har krevd like stort areal og like mye innsatsfaktorer som hvete til et menneske et helt år.

Biodrivstoff (fra Buskap nr 1 2009)

Biodiesel og klimautslipp

Biodiesel er heller ikke noe godt klimatiltak. Bioforsk har beregnet at dyrking av korn eller oljevekster gir en nedbryting av organisk materiale som igjen gir et utslipp av karbondioksid på 200 kilo per dekar. I tillegg kommer utslippene av lystgass fra kunstgjødsel på jordet og karbondioksid og lystgass i produksjonen, som til sammen blir på cirka 12 kilo CO2-ekvivalenter per kilo nitrogengjødsel. Med 12 kilo N per dekar blir det 144 kilo CO2-ekvivalenter. Legges dette til utslippene fra dyrkingen får vi utslipp på 344 kilo CO2 per dekar. 105 liter biodiesel erstatter 105 liter fossil diesel som gir et utslipp på 2,5 kilo CO2 per liter - altså et utslipp på 262,5 kilo CO2. Dette viser dessverre at biodiesel fra oljevekster gir større utslipp av klimagasser enn vanlig fossil diesel. Bioetanol er biobrensel som kan brukes i bensinmotorer og er sprit brent av korn eller sukkerrør. Her har man de samme utslippene i planteproduksjonen, og i tillegg en mer energikrevende fremstilling av selve bioetanolen gjennom destilleringsprosessen.

Biodiesel i framtida

Norske Skog og Norsk Hydro gikk høyt opp på banen i 2006 og proklamerte at de skulle lage det første produksjonsanlegg for såkalt andregenerasjons biodiesel i Norge. Med dette menes biodiesel som lages fra trevirke, halm eller slakteavfall og som dermed ikke konkurrerer med matproduksjon. Norske Skog og Norsk Hydro startet arbeidet med et pilotanlegg for andregenerasjons biodiesel ved den nedlagte papirfabrikken Union. Høsten 2007 - etter halvannet års arbeid hadde man utviklet teknologien, men kom da fram til at produktet ikke er økonomisk lønnsomt. Dette er trolig like greit da det vil være langt bedre utnyttelse av energien i trevirke, halm og slakteriavfall om dette brukes til produksjon av varme mest mulig lokalt, slik at man har minimalt med svinn i prosessene og i tillegg slipper transporten.

Bioenergien bør brukes til varme

Norsk bioenergi utgjør per i dag 16 TWh (terrawatt-timer) og kan økes til 40 TWh. 40 TWh tilsvarer litt under 20 prosent av det samlede energiforbruket i Norge som er på drøye 220 TWh. Totalt bruker vi i Norge cirka 90 TWh med fossil energi.

Det første vi bør bruke bioenergikildene våre til er å erstatte olje til varmeproduksjon. Deretter bør vi produsere varme slik at vi sparer strøm. Denne strømmen kan så brukes til å kjøre elektriske biler og traktorer. Den neste generasjon med miljøbiler er de såkalte plug-in hybridene. Dette er egentlig en eletrisk bil og den lades, brukes og kjøres som en elektrisk bil med null utslipp av klimagasser ved all kjøring kortere enn cirka 80 kilometer. Ved lengre kjøring enn dette vil en bensinmotor starte og ta over. Det aller meste av bilkjøringen er under 80 kilometer i løpet av en dag. Dermed vil disse bilene kunne redusere utslippene svært mye. Disse plug-in hybridbilene kommer på markedet for folk flest i løpet av 1-2 år. Det er foreløpig ingen traktorprodusenter som har kommersielle planer om elektrisk drevne traktorer, men teknologisk sett er det ikke noe problem.


Oversikt over kilder kan fås ved henvendelse til forfatteren.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap 1- 2009.