Fôrdyrking & beite

Dyrk økologisk krossa korn og spar kraftfôrkostnader-

Prisen på økologisk kraftfôr er for tiden høy på grunn av for lite norske råvarer og høy pris på økologisk importvare. Det er store kostnader å spare ved å dyrke kraftfôret selv.


 

Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk

Det dyrkes for lite økologisk korn både til mat og fôr her i landet. Dette fører til at dyrt økologisk korn må importeres for å dekke etterspørselen etter økologisk kraftfôr. Transport over store avstander står ikke i samsvar med en økologisk tankegang. I økologisk drift er et av målene å klare seg mest mulig på gardens egne ressurser og unngå store innkjøp av driftsmidler. På mange økologiske garder er det mulig å dyrke noe av kraftfôret selv.

Redusert vekstperiode utvider dyrkningsmulighetene

Dyrking av korn til modning er uaktuelt mange steder i landet. Ved å krosse kornet reduseres vekstperioden med 10-20 døgn og dermed utvides dyrkingsområdet for eget kraftfôr betraktelig. Korn som skal krosses høstes ved gulmodningsstadiet. Åkeren har da skiftet farge til gulgønt, leddknutene og området rundt disse er fremdeles grønne og vanninnholdet i kornet er vanligvis 35-50 %. Matinga av kornet er avsluttet og den høstbare avlinga er størst på dette utviklingsstadiet.

Høsting skjer med vanlig skurtresker. Hvis åkeren er fri for vann utenpå plantene går treskinga like effektivt som når kornet er fullmodent.

Ensileringsmiddel og lagring

Etter tresking valses kornet i en krosser og tilsettes ensileringsmiddel. Siden det er lite lettløselig sukker i korn, er det en fordel å tilsette ensileringsmiddel og dermed øke sjansene for å få et godt fôr. Melasse er mest vanlig, men myse er også tillatt brukt som ensileringsmiddel i økologisk drift. Det trengs 2,5-5 kg reint sukker per tonn korn. Dette tilsvarer 5-10 kg melasse. Når melasse og vann blir blandet i forholdet 1:2 tilsvarer det 15-30 liter utspedd melasse per tonn korn (10-20 liter/m³). Mysemengden er avhengig av tørrstoffprosenten. Denne må man få oppgitt ved kjøp av myse. I myse er det ca 760 gram sukker per kg tørrstoff.

Hvis vanninnholdet i kornet er lavere enn 35 %, bør det tilsettes vann til det krossa kornet. Selv om vanninnholdet er litt høyere enn dette, kan det også være aktuelt å tilsette vann fordi fukt på overflaten av kornet letter pakkinga. Hvis kornet har et vanninnhold på 25-30 % bør det heller tørkes ned enn lages til kross.

Kross kan lagres i tårnsilo, plansilo eller tette lagerbeholdere. Storsekk er velegnet til lagring av kross. Metoden er mer manuell, men fordelen er lave investeringskostnader og liten risiko for varmgang ved uttak. Storsekken bør være av kraftig vev, og innersekken må være en rundballepose av god plastkvalitet. Lufttett lagring er viktig for å unngå mugg. For å få god pakking bør en tråkke i sekken mens fylling pågår. Enkelte benytter støvsuger for å fjerne mest mulig luft fra massen når sekken snøres igjen.

Det krossensilerte kornet er et svært velsmakende og energirikt fôr med grov struktur. Forsøk har vist at storfe fordøyer krossensilert korn like godt som tørrmalt korn. Det samme er tilfelle for purker, men til gris må det gis fullverdig protein i tillegg. Også kylling utnytter krossensilert bygg godt.

Dekkvekst

På mange økologiske husdyrbruk kan det være aktuelt å ha korn som dekkvekst ved gjenlegg til eng. Dette kan krosses og bli en ypperlig erstatning for noe av det innkjøpte kraftfôret.

Proteininnholdet kan være lavt i krossa korn, det er derfor viktig å gi proteinrikt fôr i tillegg. En fôranalyse av krossen er nyttig, og denne sammen med avdråttsnivå og grovfôrkvalitet avgjør hvor mye kross som kan gis og hva som trengs av ekstra protein. Fiskemel kan være en aktuell proteinkilde. Ved fôring av kross er det også viktig med tilskudd av vitamin- og mineralblanding.

Kostnader til økologisk kross ved to ulike avlingsnivå. Kross er dyrket som dekkvekst ved gjenlegg til eng*:

 

*Etableringskostnadene til eng er ikke med
*Utgifter til protein og vitamin- og mineralblanding er ikke med i tabellen

I jordbruksavtalen i 2008 ble det vedtatt å gi samme tilskudd til økologiske arealer med korn til krossing og til modning. Tilskuddet er 300 kr per dekar økologisk kornareal. Dette kommer i tillegg til det ordinære areal- og kulturlandskapstillegget.

Tabellen viser at når avlinga er 200 FEm/daa blir kostnadene per FEm kross kr 1,39. Dette er 2,86 kr lavere enn dagens pris på innkjøpt økologisk kraftfôr. Hvis avlingsnivået blir høyere, blir prisdifferansen mellom egetprodusert kross og innkjøpt økologisk kraftfôr enda gunstigere. I eksemplet vil 250 FEm/daa gi en krossekostnad på 1,12 kr per FEm som er 3,13 kr lavere enn dagens kraftfôrpris.

I 2007 var gjennomsnittlig kraftfôrandel på økologiske mjølkeproduksjonsbruk 25 % av totalt tildelt fôr. Dette tilsvarer 1133 FEm kraftfôr per årsku. Kraftfôrkostnaden ville med dagens priser da ha vært 4 815 kr per årsku. Hvis halvparten av det innkjøpte kraftfôret byttes ut med egetprodusert kross som tilfelle A og B i tabellen, ville man henholdsvis ha spart 1 773 og 1 620 kr per årsku. På et gjennomsnittlig økologisk mjølkeproduksjonsbruk i 2007 var det 20,8 årskyr. Et slikt bruk kunne med disse forutsetningene redusere kostnadene med 36 787 kr i tilfelle A og 33 696 kr i tilfelle B.

Hvis areal til korndyrking må leies, vil det likevel være mye å spare. Med en jordleie på 200 kr per dekar vil krossen koste 1,96 og 2,39 kr per FEm i henholdsvis tilfelle A og B.

På økologiske husdyrgårder der det ligger til rette for å dyrke korn til krossing, kan det være store kostnader å spare, spesielt nå når prisen på økologisk kraftfôr er høy.