Emne
Utvalg av grønnsaker og frukt

Argumentliste

- for økologisk landbruk

Begrunnelsene for å drive økologisk landbruk og spise økologisk mat er sammensatt. Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn, og en slik målsetning vil nødvendigvis bestå av mange elementer. Denne lista oppsummerer en del av argumentene som brukes for å begrunne slik drift. Her er tatt med fakta, politiske målsetninger og konklusjoner fra enkeltprosjekter og kunnskapssynteser.

Det er vanskelig å generalisere konklusjonene om økologisk landbruk. Økologisk landbruk kan drives på ulike måter innafor regelverket. Effektene av slik drift vil derfor også variere. Naturbetingede eller menneskeskapte, ytre forhold (klima, jordsmonn, forurensa nedbør, forurensninger fra nærmiljøet) vil også variere fra gård til gård og påvirke drifta på ulike vis.

Vanskelig forskningstolkning

Økologisk landbruk er en ung driftsform som ennå er i utvikling, det er utført lite forskning og utprøvinger hittil, og erfaringer fra praksis er også begrenset. Valg av sammenlikningsgrunnlag, metode og tema kan dessuten gi ulike resultater i forskning og registreringer. På samme tid vil det derfor være forskning som konkluderer med at konvensjonelt landbruk er best, forskning som viser at økologisk drift er best og forskning som viser at det ikke er forskjell på de to driftsformene. Det betyr at driftsformen har et utviklingspotensiale i forhold til et stadig mer bærekraftig landbruk.

Marked og etterspørsel

  • Omsetningen av økologiske varer har vært økende de siste årene. Målt i volum var det 19 % økning i det norske markedet i 2007 og 6 % i 2008. I verdi økte omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen med 17 % fra 2011 til 2012, til 1 175 mill. kr (1)
  • Tilgjengelighet: Totalt 736 virksomheter var godkjent av Debio for foredling, import og omsetning av økologisk mat i 2012. I alt 5 218 salgsprodukter hadde godkjenning for bruk av Ø-merket (2).
  • Matvarekjedene satser på økologisk mat, bl.a. med egne merker (COOP: Änglamark, ICA: I love eco, Norgesgruppen: Go eco) 
  • Offentlige og private storhusholdninger ønsker økomat
  • Festivaler og idrettsarrangementer tilbyr økomat, blant annet Øyafestivalen og Holmenkollrennene (3)
  • I Danmark, Østerrike og Sveits utgjør omsetningen av økologiske matvarer 5 % eller mer av total matvareomsetning

Politiske målsetninger

  • Offentlig mål om at 15 % av produksjon og forbruk av mat i Norge skal være økologisk innen 2020 (4)
  • Myndighetene mener økologisk landbruk kan bidra til å gjøre hele landbruket mer miljøvennlig (4)

Energibruk i landbruket

  • Kunstgjødselproduksjon og -transport står for 40-60 % av energiforbruket i konvensjonelt landbruk, og 1,2 % av verdens energiforbruk (5, 6)
  • Til framstilling av 1 kg N i kunstgjødsel brukes cirka 1 kg olje/naturgass (7)
  • Mindre forbruk av indirekte energi i økologisk landbruk, særlig fordi kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler ikke er tillatt
  • Undersøkelser viser at sammenlignet med konvensjonelt landbruk kan økologisk landbruk ha 30-50 % lavere energibruk per arealenhet (8, 9)
  • Undersøkelser viser at sammenlignet med konvensjonelt landbruk kan økologisk landbruk ha 15-30 % lavere energibruk per produsert liter melk (10, 11)

Bruk av ressurser

  • Økologisk landbruk har mål om å bruke lokale og fornybare ressurser framfor ikke-fornybare ressurser
  • I 2005 ble det brukt 91 millioner tonn fossilt brensel til framstilling av nitrogen til kunstgjødsel (12)
  • Med dagens forbruksnivå vil forekomstene av fosfor som brukes til framstilling av kunstgjødsel ta slutt om 80-130 år (13)

Bruk av kjemiske sprøytemidler

  • Kjemiske sprøytemidler er forbudt i økologisk landbruk. En unngår dermed forurensning fra slike midler til jord og vann og negativ påvirkning på flora og fauna i disse miljøene
  • Norske undersøkelser av bekker og elver i årene 1995-2010 påviste 51 ulike pesticider eller deres viktigste metabolitter i prøvene. I 10 % av prøvene var det konsentrasjoner av disse stoffene over MF (indeks for miljøfarlighet) (14)
  • Norske undersøkelser av drikkevannsbrønner i årene 1997-2007 påviste 20 ulike pesticider i 100 av totalt 160 prøver. 45 % av funnene overskred grensen for hva som er tillatt i drikkevann (15)
  • Sveriges Lantbruksuniversitet har påvist pesticider i kompostert, kildesortert husholdningsavfall, sjøl etter 15 måneders kompostering. I alt 23 midler ble påvist, blant annet DDT og andre midler som lenge har vært forbudt i Sverige (16)
  • FAO oppgir at mer enn 1 mill. mennesker forgiftes og mer enn 20 000 personer dør årlig på verdensbasis på grunn uforsvarlig bruk av kjemiske sprøytemidler (17)
  • Undersøkelser utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt viser klar sammenheng mellom bruk av kjemiske sprøytemidler og forekomsten av hjernesvulst hos barn på gardsbruk hvor slike midler ble brukt (18)
  • Undersøkelser viser at pesticider kan ha skadelig effekt på ulike organismer, blant annet flaggermus, frosk, sommerfugler, bier og fugler, tanglopper, alger og zooplankton (19,20, 21, 22)
  • Forsøk har vist at visse typer humane celler viser høy dødelighet ved eksponering for ugrasmiddelet RoundUp. Dødeligheten var høyere når RoundUp ble tilført enn ved tilførsel av bare det virksomme stoffet i RoundUp, glyfosat. Dette tyder på at følgestoffene øker den negative virkningen av middelet (23)
  • En ekspertgruppe konkluderte i 2009 at den vanlige risikovurderingen av kjemiske stoffer, hvor ulike stoffer vurderes hver for seg, ikke er tilstrekkelig. Det er nødvendig å utvikle metoder for undersøkelser av "cocktaileffekten", dvs sumeffekten av ulike midler (24). Sumeffekten av eksponering for fire kjemiske midler, to av dem pesticider, på dannelsen av mannlige kjønnsorganer har blitt undersøkt hos rotter. Forsøket viste at sumeffekten var større enn forventet ut fra virkningen av enkeltstoffene (25). 
  • I 1999 hadde 533 insekt- og middarter utviklet resistens mot et eller flere insektmidler (26)
  • Per januar 2014 er det registrert 222 pesticidresistente ugrasarter, i 73 kulturer i 63 land. Ugrasartene er resistente mot i alt 150 ulike ugrasmidler (27).

Biologisk mangfold

  • I økologisk landbruk gir allsidig drift med vekstskifte, fravær av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, bruk av beite i inn- og utmark og begrensa nitrogengjødsling grunnlag for et stort biologisk mangfold
  • Kjemiske sprøytemidler virker direkte som gift for planter og andre organismer og har indirekte virkning gjennom å redusere mattilgangen eller nedsette leveområdenes kvalitet for fugler og andre organismer
  • Undersøkelser viser større arts- og individantall av planter, insekter og fugler på økologiske gårder i forhold til nabogårder drevet konvensjonelt i blant annet Danmark, England, Sverige og andre europeiske land (28, 29, 30, 31)
  • Norske undersøkelser viser større antall beitemarkssopper på beitearealer på økologiske bruk (flere av dem er rødlistearter i flere europeiske land) (32)

Klimagassutslipp - lystgass (N2O)

  • Lav mengde nitrogen totalt i økologiske dyrkingssystem pga. begrensninger i gjødselmengder per daa 
  • Produksjon av 1 tonn N i kunstgjødsel gir N2O-utslipp tilsvarende 0,9 - 4,6 tonn CO2 -ekvivalenter (33)
  • Verdens samlede produksjon av kjemiske sprøytemidler gir utslipp i størrelsesorden 3 - 140 millioner tonn CO2-ekvivalenter (33)
  • I Norge står produksjonen av kunstgjødsel for 41 % av samlet lystgassutslipp (34)
  • Flere undersøkelser viser at N2O-utslipp per arealenhet i økologisk drift er lavere og at N2O-utslipp per produktenhet er lavere eller på samme nivå, avhengig av avlingsnivå, sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift (35, 36)
  • Redusert intensitet i husdyrholdet og bedre nitrogeneffektivitet reduserer utslippene (37)

Klimagassutslipp - karbondioksid (CO2)

  • Produksjon av 1 tonn kunstgjødsel-N gir 1,7-2,2 tonn CO2 (38)
  • Lavere CO2-utslipp fra økologisk landbruk på grunn av lavere energibruk enn i konvensjonelt landbruk
  • Lavere CO2-utslipp per arealenhet, høyere eller likt utslipp per produsert enhet, ved sammenligning av økologisk kontra konvensjonell drift (37)
  • Flere undersøkelser viser at økodrift kan øke karbonlagringen i jord, sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift, på grunn av vekstskifte og tilførsel av organisk materiale (40, 41)

Klimagassutslipp - metan (CH4)

  • Fôrrasjon med mer grovfôr og beite vil påvirke samlet utslipp av metan både positivt og negativt
  • Lenger levetid for mjølkekyrne gir større livstidsproduksjon av melk å fordele utslippene under oppveksten på per produsert enhet
  • Lavere husdyrtetthet per arealenhet i økologisk landbruk kan gi lavere utslipp
  • Mindre mengder gjødsel i økologisk drift vil gi lavere utslipp

Forurensning

  • Eng, fangvekster og andre typer jorddekke reduserer avrenning og erosjon
  • Mindre nitrogen, fosfor og kalium tilføres per daa og år, det gir mindre muligheter for tap
  • Norske landbruksutslipp til havet mellom svenskegrensa og Lindesnes utgjorde i 2010 270 tonn fosfor (45 % av totalt P-utslipp) og 13 080 tonn nitrogen (58 % av totalt N-utslipp) (42)
  • Overskudd av  rundt 13 kg kunstgjødselnitrogen per dekar i forhold til hva som fjernes i avling per år i Norge
  • Lavere dyretetthet i økologisk drift gir mindre sjanse for uheldig næringsoverskudd og dermed forurensning av næringsstoffer
  • Nitrogeneffektivitet: Jo større driftsintensitet i form av fôr- og gjødselimport i mjølkeproduksjonen, jo dårligere nitrogeneffektivitet (43)
  • Kunstgjødsel inneholder tungmetallet kadmium

Husdyr - helse og velferd

  • Bedre muligheter for naturlig adferd i økologisk husdyrhold ut fra regler om blant annet utegange, innredning og arealkrav i husdyrbygninger (44)
  • Stort fokus på forebyggende helsearbeid og forsvarlig reduksjon av antibiotikabruk
  • Bruk av GM eller veksthormoner i fôr ikke tillatt
  • Tidligere norske registreringer viste mindre produksjonssykdommer (ketose, jurbetennelse og mjølkefeber) på mjølkekyr i økologisk drift (45). Senere undersøkelser har vist at dette har mest med produksjonsintensitet å gjøre. Svakere fôring gir lavere ytelse og bedre helse (46)

Produktkvalitet - uønsket innhold

  • Genmodifiserte organismer (GMO), veksthormoner eller andre syntetiske vekstregulerende midler er ikke tillatt i økologisk landbruk
  • Bruk av tilsetningsstoffer er svært begrenset i økologiske produkter og omfatter stort sett naturlig forekommende stoffer. For tida er om lag 10 % av de tilsetningsstoffene som er tillatt i  vanlig mat, tillatt i økologisk mat.
  • Tilbakeholdelsesfristen for husdyrprodukter ved bruk av veterinærmedisin er dobbelt så lang som i konvensjonelt husdyrhold, for å unngå rester etter medisinsk behandling.
  • I 2012 påviste Mattilsynet 164 ulike pesticider i 1415 stikkprøver tatt av vegetabilske næringsmidler. I frisk frukt og bær ble det samme år påvist pesticider i 74 % av alle prøvene, og i 70 % av de norske prøvene. I norsk gulrot var det 35 funn av 5 midler i 44 prøver. I norsk jordbær var  det 198 funn av 11 midler i 62 prøver dette året. I 2008 hadde 43 % av prøvene av thailandske grønnsaker og urter pesticidrester over gjeldende grenseverdi. (47, 48)
  • Flere undersøkelser viser lavere eller likt innhold av soppgifter i økologisk dyrka korn sammenlignet med konvensjonelt korn. Sterk N-gjødsling, sprøyting mot sopp eller bruk av stråkorte sorter i konvensjonell drift gir økt forekomst av Fusarium-soppen (en av de viktigste kildene til mykotoksindannelse). Ved soppsprøyting får Fusarium bedre vekstforhold fordi andre sopper dør. En undersøkelse av 602 parvise kornprøver (bygg, havre og hvete) fra konvensjonelle og økologiske  gårder i Norge i 2002-2004 viste lavere forekomst av ulike Fusariumarter på korn. Mineralgjødsel, soppmidler, legde og manglende vekstskifte øker forekomsten av Fusarium. (49, 50, 51)  
  • Undersøkelser viser at faren for sykdomsframkallende bakterier ikke er større for økologiske produkter gjødslet med husdyrgjødsel sammenlignet med konvensjonelt produserte produkter, gjødslet med kunstgjødsel (52, 53)
  • Undersøkelser i USA har påvist rester av pesticider i blod og urin fra mennesker, opptil 4,5 ganger høyere enn helsemessig akseptabelt, knyttet til inntak av mat med rester av slike midler (54, 55). I Seattle skiftet skolebarn fra vanlig til økologisk og tilbake til vanlig diett. Undersøkelsen omfattet måling av to pesticider i urinen, noe som var lett å påvise ved vanlig kosthold både før og etter dagene med økologisk mat. Når barna spiste økologisk mat sank innholdet til ikke målbare verdier (56). 
  • Flere sammenlignende undersøkelser viser at økologiske produkter har lavere innhold av nitrat enn tilsvarende konvensjonelle produkter (57, 58)

Produktkvalitet - ønsket innhold

  • Et stort antall undersøkelser viser tendenser til at økologiske produkter sammenlignet med konvensjonelle har (57, 58):
    • bedre proteinkvalitet på grunn av mindre N-gjødsel
    • høyere tørrstoff på grunn av mindre N-gjødsel
    • høyere C-vitamin-innhold
  • På grunn av større bruk av beite og kløverrikt grovfôr, inneholder melka fra økologiske kyr mer vitamin A, C og E, mer Omega 3-fettsyrer, mer CLA (konjugert linolsyre) og fytoøstrogener i forhold til melk fra konvensjonelle kyr med mindre beite og kløver i fôret (59, 60, 61, 62).
  • Flere undersøkelser viser at økologisk frukt og grønt har høyere innhold av antioksidanter enn tilsvarende konvensjonelle produkter (63, 64, 65).

Produktkvalitet - Indirekte, sammensatte, langsiktige virkninger

  • Fruktbarhet: Fôringsforsøk på kaniner, okser og rotter viser bedre verdier for de som fikk økologisk fôr, sammenlignet med de som fikk konvensjonelt dyrka fôr med hensyn til ulike fruktbarhetsparametre, for eksempel sædkvalitet, kullstørrelse, antall levende fødte.                                                                                                                    
  • Fôringsforsøk på høns: Høns som fikk konvensjonelt fôr vokste raskere, men høns på økologisk fôr viste sterkere immunreaksjon og ble raskere friske fra infeksjoner (57, 58)
  • Preferanse-forsøk med høns viste at de kunne skille mellom økologisk og konvensjonelt fôr. De foretrakk det økologiske fôret (66)
  • Eksem: To-åringer som spiste bare økologiske melkeprodukter hadde 36 % mindre sjanse for å utvikle eksem enn to-åringer som spiste konvensjonelle melkeprodukter, i følge en undersøkelse i Nederland (67)
  • Allergi: Ingen vitenskapelige undersøkelser, men mange konkrete eksempler på personer som tåler økologiske produkter, men får allergiske reaksjoner på tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. Barn i det antroposofiske miljøet i Järna har statistisk mindre astma og allergi enn barn i områdene rundt. Den bio-dynamiske maten disse barna spiser er en
    av flere faktorer som påvirker helsen (68)
  • Smak, lukt, farge: Individuelle meninger og opplevelser. Sekundærstoffer gir smak, lukt og farge hos for eksempel epler. Økende mengder N-gjødsel reduserer mengden av disse stoffene (69)
  • I et forsøk i et kloster i Tyskland spiste nonnene biodynamisk mat i 8 uker. I perioden med slik mat følte de seg bedre, og hadde signifikant høyere innhold av hvite blodlegemer, sammenlignet med perioden med konvensjonelt produsert mat (70)
  • Seksten forsøkspersoner i Danmark vekslet mellom et økologisk og konvensjonelt kosthold. Inntak og urinutskillelse av fem antioksidanter ble undersøkt. Utskillelsen av quercitin og kaemperol var signifikant høyere etter 22 dager med økologisk kosthold sammenlignet med konvensjonelt kosthold (71)

Matsikkerhet

  • En omfattende status- og framtidsrapport for verdens jordbruk, hvor 400 forskere fra hele verden står bak, ble lagt fram i 2008 (IAASTD). Rapporten forkuserte på bekjempelse av sult og fattigdom og konkluderer med at  et intensivt, konvensjonelt industrilandbruk med et snevert produksjonsfokus ikke er veien å gå for å sikre bærekraft i jordbruket. For å sikre tilstrekkelig matproduksjon og et levedyktig naturgrunnlag må det isteden satses på småskalajordbruk som tar vare på naturressursene og sikrer produksjonen (72)
  • Økologisk landbruk drives kommersielt i mer enn 160 land, på 37 mill hektar, med en markedsverdi på 63 milliarder dollar i 2011. (73)
  • Økologisk landbruk kan øke produktivitet og inntekt i jordbruket, uten å forringe miljøet, og kan bidra til å styrke matsikkerheten og redusere fattigdommen i Afrika. Dette er konklusjonen i en FN-rapport utgitt i 2008, som blant annet bygger på resultater fra 15 prosjektstudier i Øst-Afrika. (74)
  • Økologisk landbruk kan bidra til økt matvaresikkerhet i verden. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder, i følge konferansen om økologisk landbruk i 2007, holdt av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). (75)
  • En gjennomgang av 293 eksempler hvor avlingsnivå ble sammenlignet mellom økologisk og ikke-økologisk drift viste at i industrialiserte land var avlingene lavere i økologisk drift, mens i 3.verden-land var avlingene høyere i økologisk drift. Modellestimater i samme undersøkelse viser at økologiske driftsmetoder kan produsere tilstrekkelig mat til å fø dagens befolkning (76)

Referanser

  1. Statens Landbruksforvaltning 2013. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012. Rapport nr 12/2013.
  2. Debio 2013. Debio statistikk 2012. www.debio.no
  3. Oikos 2014.
  4. Landbruks- og matdepartementet 2009. Økonomisk, agronomisk - økologisk! Handlingsplan for økologisk produksjon. www.slf.dep.no             
  5. Bøckman, O. C.1991. Landbruk og gjødsling. Norsk Hydro, Oslo.
  6. Jenssen, T.K. & G. Kongshaug 2003. Energy consumption and greenhouse gas emissions in fertiliser production. Proceedings no 509. The International Fertiliser Society, York, UK.
  7. European Fertilizer Manufacturers Association 2002. Harvesting Energy with Fertilizers.  
  8. Kotschi, J. & K. Müller-Sämann 2004. The role of organic Agriculture in Mitigating Climate Change - a Scoping Study. IFOAM, Bonn.
  9. Stolze, M., A. Häring & S. Dabbert 2000. Environmental impacts of organic farming in Europe. Organic farming in Europe: Economics and Policy Vol. 6, Univ. i Hohenheim.
  10. Refsgaard, K., N. Halberg & E.S. Kristensen 1998. Energy utilization in crop and dairy production in organic and conventionel livestock production systems. Agricultural Systems 57: 599-630.
  11. Cederberg, C. 1998. Life Cycle Assessment of Milk Production - A Comparison of Conven tional and Organic Farming. Institutet för livsmedel och bioteknik. SIK-rapport nr 643, Göteborg.
  12. www.fertilizer.org
  13. Grønlund, A. 2006. Fosfor - en framtidig knapphetsressurs. Bioforsk Fokus 1 (3), s. 14-15.
  14. Hauken, M., M. Beckmann, M. Stenrød, H.-O. Eggestad & J. Deelstra 2012. Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Bioforsk Rapport 7 (78)
  15. Ludvigsen, G., A. Pengerud, K. Haarstad, J. Kværner & G. Tveit 2008. Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra pilotstudie av ni prøveområder (NO-GRUP). Bioforsk FOKUS 3 (1), s. 188-189.
  16. Lund, A. 2001. Förbjudjna bekämpningsmedel finns i vanlig stadskompost! Odlaren nr 2/2001.
  17. Halweil, B. 2002. Jordbruk til folkets beste. I: Jordens tilstand 2002. Worldwatch Institute Norden. Cappelens Forlag, Oslo.
  18. Kristensen, P. 1997. Helse hos barn av bønder - hvilken rolle spiller plantevernmidler? I: Informasjonsmøte om plantevern. Grønn Forskning nr 2/1997.
  19. Haughton, A.J., J.R. Bell, N.D. Boatman & A. Wilcox 1999. The effects of different rates of the herbicide glyphosate on spiders in arable field margins. Journal of arachnology, Vol 27, nr 1, pp 249-254.
  20. Kegley, S., L. Neumeister & T. Martin 2002. Disrupting the balance: Ecological Impacts of Pesticides in California. Pesticide Action Network North America.
  21. Relyea, R.A. 2005. The impact of insecticides and herbicides on the biodiversity and productivity of aquatic communities. Ecolocical Applications 15 (2): 618-627.
  22. Xiong, C. 2004. A butterfly mystery. Star Tribune, 21.8.2004.
  23. Benachour, N., H. Sipahutar, S. Moslemi, C. Gasnier, C. Travert & G. E. Seralini 2007. Time- and Dosedependent Effects of Roundup on Human Embryonic and Placental Cells. Arch. Environ. Cotam. Toxicol. 53, s 126-133
  24. Kortenkamp, A. & U. Hass 2009. Expert workshop on combination effects of chemicals, 28-30 January 2009, Hornbæk, Denmark. Workshop Report. Danish Ministry of the Environment & the Danish Environmental Protection Agency                                                                                                               
  25. Christiansen, S., M. Scholze, M. Dalgaard, A.M. Vinggaard, M. Axelstad, A. Kortenkamp & U. Hass 2009. Synergistic Disruption of External Male Sex Organ Development by a Mixture of Four Antiandrogens. Environmental Health Perspectives. Doi:10.1289/ehp.0900689                                                       
  26. Johansen, N.S. & E. Nordhus. 2004. Resistens mot insektmidler. Grønn Kunnskap 8 (2).
  27. www.weedscience.org
  28. Hole, D.G., A.J. Perkins, J.D. Wilson, I.H. Alexander, P.V. Grice & A.D. Evans 2005. Does organic farming benefits biodiversity? Biological Conservation 122, pp 113-130.
  29. Soil Association 2000. The Biodiversity benefits of Organic Farming. Bristol.
  30. Stockdale, E.A., N. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E.K.M. Lennartsson, D.W. Macdonald, S. Padel, F.H. Tattersall, M.S. Wolfe & C.A. Watson 2001. Agronomic and environmental implications of organic farming systems. Advances in Agronomy, vol 70.
  31. Ahnström, J. 2002. Ekologiskt lantbruk och biologisk mangfåld - en litteraturöversikt. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet.
  32. Jordal, J. B. & G. Gaarder 1993. Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Rapport nr 9. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. ISBN 82-7430-060-2.
  33. Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith 2008. Cool farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.
  34.  www.miljostatus.no
  35. Niggli, U., H. Schmid & A. Fliessbach 2007. Organic farming and climate change. International Trade Center UNCTAD/WTO & FiBL, Geneve, 27 p.
  36. Wahlander, J. 2008. Minska jordbrukets klimatpåverkan! Del 1. Rapport 2008:11, Jordbruksverket.
  37. Olesen, J.E., K. Schelde, A. Weiske, M.R. Weisbjerg, W.A.H. Asman & J. Djurhuus 2006. Modelling greenhouse gas emissions from European conventional and organic dairy farms. Agriculture, Ecosystems and Environment 112, pp 207-220.
  38. Storvik, H. Moderne jordbruk: Effektiv utnyttelse av solenergi. Yarakonferansen 2.11.2007.
  39. Stolze, M. et al. 2000. The Environmental Impacts of Organic Farming in Europe. Organic Farming in Europe: Economics and Policy, Vol.6. Univ. of Hohenheim, Stuttgart.
  40. Küstermann, B & K.J. Hülsbergen 2008. Emission of Climate-Relevant Gases in Organic and Conventional Cropping Systems. In: Neuhoff, D., N. Halberg, T. Alföldi, W. Lockeretz, A. Thommen, I.A. Rasmussen, J. Hermansen, M. Vaarst, L. Lueck, F. Caporali, H. H. Jensen, P. Migliorini & H. Willer (Eds.): Cultivating the Future Based on Science Vol 1. Proceedings of the Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR), Modena 18-20 June 2008.
  41. Pimentel, D., P. Hepperly, J. Hanson, D. Douds & R. Seidel 2005. Environmental, Energetic and Economic Comparisons of Organic and Conventional Farming Systems. BioScience, Vol 55, no 7, pp 573-58.
  42. Bye, A.S., P.A. Aarstad, A. I. Løvberget & H. Høie 2012. Jordbruk og miljø. Tilstand og utvikling 2012. Rapporter 2012/39, SSB.         
  43. Steinshamn, H., M. Bleken & S. Hansen 2004. Lite nitrogentap fra mjølkegarder som baserer seg på egen fôrproduksjon. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 2, p. 3-6.
  44. Mattilsynet 2013. Veileder B. Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon. www.mattilsynet.no
  45. Hardeng, F. og V. L. Edge. 2001. Mastitis, Ketosis and Milk Fever in 31 Organic and 93 Conventional Norwegian Dairy Herds. J. Dairy Sci. 84: 2673-2679
  46. Valle, P.S., G. Lien, O. Flaten, M. Koesling & M. Ebbesvik 2007. Herd health and health management in organic versus conventional dairy herds in Norway. Livestock Science, 112 (1-2)                                                             
  47. Skretteberg, L.G., B. Holen, M.L. Kvarme & B. Lyrån 2013. Rester av plantevernmidler i  næringsmidler 2012. Rapport juni 2013. Mattilsynet
  48. Skretteberg, L.G., K. Stuveseth, B. Holen & I. H. Gudmundsdottir 2009. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2008. Rapport juni 2009. Mattilsynet
  49. Bernhoft, A., M. Torp, B.T. Heier & P.-E. Clasen 2003. Er fusarium-muggsopp og mykotoksiner et problem i økologisk korndyrking? I: Cottis, T. (red.) Den nasjonale kongress for økologisk landbruk i 2003. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr 19-2003
  50. Benbrook, C.M. 2005a. Breaking the Mold. Impacts of Organic and Conventional Farming Systems on Mycotoxins in Food and Livestock Feed. An Organic Center Science State of Science Review. Executive Summary, nr 3. The Organic Center for Education and Promotion, USA
  51. Bernhoft, A., P.-E. Clasen, A.B. Kristoffersen & M. Torp 2010. Less Fusarium infestation and mycotoxin contamination in organic than in conventional cereals. Food Addit Contam 2010; 27 (6):842-852
  52. Johannessen, G.S., R. B. Frøseth, L. Solemdal, J. Jarp, Y. Wasteson & L.M. Rørvik. 2004. Influence of bovine manure as fertilizer on the bacteriological quality of organic Iceberg lettuce. Journal of Applied Microbiology 96, pp. 787-794
  53. Väisänen, H.-M. 2002. Gödselns olika former i ekologisk växtproduktion - hur påverkar de den hygieniska kvaliteten? Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 6.
  54. www.panna.org News Note: New U.S. Reports Find Pesticides in People. Pesticide Action Network North America 13.4.2003.
  55. Palm, B. 2005. Mindre gift i urin hos miljövän. Råd & Røn, 23.12.2005. www.radron.net.
  56. Chensheng, L., K. Toepel, R. Irish, R.A. Fenske, D.B. Barr & R. Bravo 2006. Organic Diets Significantly Lower Children`s Dietary Exposure to Organophosphorus Pesticides. Environmental Health Perspectives Vol 114 (2);260-263
  57. Jensen K.O. et al. 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsintitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr.14/01, Forskningscenter for økologisk jordbrug, Foulum. ISSN 1398-716x.
  58. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. The Soil Association, Bristol, 2001. ISBN 0-905200-80-2.
  59. Adriaansen-Tennekes, R., J. Bloksma, M. Huber, T. Baars, J. De Wit & E. Baars 2005. Biologische producten en gesundheid. Resultaten melkonderzoek 2005. Louis Bolk Instituut. Organic E-prints 5437.
  60. Butler, G., J.H. Nielsen, T. Slots, C. Seal, M. Eyre, R. Sanderson & C. Leifert 2008. Fatty acid and fat-soluble antioxidant concentrations in milk form high- and low-input conventional and organic systems: seasonal variation. J Sci Food Agric 88: 1431-1441.
  61. Purup, S., J. Hansen-Møller, K. Sejrsen, L.P. Christensen, A.E. Lykkesfeldt, H. Leffers & N-E. Skakkebæk 2005. Øget innhold af fytoøstrogener i økologisk mælk og den biologiske betydning. FØJOenyt no 2, Forskningscenter for Økologisk Jordbrug, Foulum.
  62. Stene, O., E. Thuen, A. Haug og P. Lindstad 2002. Vårkalving og høg mjølkeproduksjon på beite gir høgere innhold av konjugert linolsyre (CLA) i mjølka. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1/2002.
  63. Benbrook, C. M. 2005. Elevating Antioxidant Levels in Food through Organic Farming and Food Processing. An Organic Center State of Science Review. The Organic Center for Education and Promotion, USA, p. 78.
  64. Holmboe-Ottesen, G. 2004. Bedre helse i økologisk mat? Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr 11, 124: 1529 - 31.
  65. Reganold, J.P., P.K. Andrews, J.R. Reeve, L. Carpenter-Boggs & C.V. Schadt 2010. Fruit and Soil Quality of Organic and Conventional Strawberry Agroecosystems. PLoS ONE 5(9):e12346.doi:10.1371/journal.pone.0012346
  66. Plochberger, K. 1989. Feeding Experiments. A Criterion for Quality Estimation of biologically and conventionally produced Food. Agriculture, Ecosystems and Environment, 27, 419-428.
  67. Kummeling, I., C. Thijs, M. Huber, L.P.L. van de Vijver, B.E.P. Snijders, J. Penders, F. Stelma, R. van Ree, P.A. van den Brandt & P.C. Dagnelie 2007. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition. Doi: 10.1017/S0007114507815844.
  68. Alm, J.S., J. Swartz, G. Lilja, A. Scheynius & G. Pershagen 1999. Atopy in children of families with an anthroposophic lifestyle. The Lancet, 353, p. 1485-1488.
  69. Anttonen, M. J., K. I. Hoppula, R. Nestby, M.J. Verheul & R.O. Karjalainen 2006. Influence of Fertilization, Mulch Color, Early Forcing, Fruit Order, Planting Date, Shading, Growing Environment, and Genotype on the Contents of Selected Phenolics in Strawberry (Fragaia x ananassa Duch.) Fruits. J. Agric. Food Chem. 2006, 54, 2614-2620.
  70. Huber, K. & N. Fuchs 2003. Wie wirkt die Erzeugungsqualität von Lebensmitteln? Lebendige Erde 4/2003.
  71. Grinder-Pedersen, L., S.E. Rasmussen, S. Bügel, L.V. Jørgensen, L.O. Dragsted, V. Gundersen & B. Sandström 2003. Effect of Diets Based Foods from Conventional versus Organic Production on intake and Excretion of Flavonoids and Markers of Antioxidative Defense in Humans. J. Agrc. Food Chem. 51, 5671-5676.
  72. www.agassessment.org
  73. Willer, H. & L. Kilcher (red.) 2013. The World of Organic Agriculture - Statistics and Emerging Trends 2013. IFOAM, Bonn/Tyskland og FiBL, Frick/Sveits.
  74. Hine, R., J. Pretty & S. Twarog 2008. Organic Agriculture and Food Securety in Africa. United Nation, New York & Geneva                                    
  75. FAO 2007. Organic agriculture and food security. OFS/2007/5.
  76. Badgley, C., J. Moghtader, E. Quintero, E. Zakem, M.J. Chapell, K. Aviles-Vazquez, A. Samulon & I Perfecto 2007. Organic agriculture and the global food supply. Renewable Agriculture and Food Systems: 22(2); 86-108.